Ryfylkemuseet

Ryfylkemuseet er regionmuseum for kommunene Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. Regionen omfatter, øy-, fjord- og fjell-landskapet Ryfylke i Rogaland og har et folketall på ca. 30 000.

Administrasjonen til museet ligger på Sand, men museet kjennetegnes av at det har mange museumsanlegg som står på sine opprinnelige steder omkring i bygdene. Museet har avdelinger i de fleste kommunene. Hvert år gir museet ut årboken Folk i Ryfylke.

• Bygningsvern: De siste årene^[når?] har arbeidet med den handlingsbårne kunnskapen^[klargjør] knyttet til bygningsfagene vært et satsingsområde. Museet har en bygningsavdeling med flere ansatte som restaurerer museet sine bygninger. Museet har også ansvar for bygningsvernstillingen i fellestjenestene for museene i Rogaland.
• Kulturelt mangfold: Et annet satsingsområde er dokumentasjon av innvandringen i bygdene og deltaking i arbeidet med integrering ved å gjøre museet til en møteplass for innvandrere og mellom innvandrere og fastboende.
• Folkemusikk: Ryfylkemuseet er dessuten pålagt å bygge opp og drive et folkemuseumsarkiv for Rogaland.
• Bygdebøker: Gjennom et samarbeid med Suldal kommune driver museet et langsiktig lokalhistorisk forskingsprosjekt.

Ryfylkemuseet ble etablert som regionsmuseum for Ryfylke gjennom en avtale mellom styret i det daværende Rogaland Folkemuseum og Rogaland fylkeskommune 21. oktober 1980. Det praktiske arbeidet med utviklingen av museet startet da det ble etablert nytt hovedsete på Sand året etter.

Det tidligere Rogaland Folkemuseum ble stiftet i 1936. Meningen var at det skulle bygges opp et folkemuseum ved Mosvatnet i Stavanger med bygninger fra Jæren, Ryfylke og Stavanger. Men grunnleggerne av museet lyktes ikke med å gjennomføre denne planen, og bygningene som museet etterhvert fikk hånd om ble stående på sine opprinnelige tomter. På den måten ble Rogaland Folkemuseum etterhvert et museum med de fleste av samlingene stående på «rot».

Etter omgjøringen til regionmuseum for Ryfylke ble samlingene på Jæren, som blant annet omfattet Grødalans-tunet, overført til Hå bygdemuseum og den nye museumsenheten Jærmuseet. Samlingene som museet hadde i Hjelmeland og Suldal gikk inn i regionmuseet.

Etter å ha arbeidet med innsamling av sang-, musikk og dansetradisjoner fra Rogaland i ti år, ble Folkemusikkarkivet for Rogaland etablert som en integrert del av Ryfylkemuseet i 1992.

Likeledes ble det etablert et senter for bygningsvern i 2002 som en avdeling ved museet, etter at museet siden 1995 hadde arbeidet med dokumentasjon, vern og videreføring av tradisjonshåndverk.

Etter hvert som museet har fått flere stillinger, har engasjementet i andre deler av regionen økt. I sammenheng med museumsreformen ble det i 2001 inngått avtaler med kommunene om etablering av Ryfylke som en konsolidert museumsenhet. Alle de kommunale samlingene er nå underlagt Ryfylkemuseet.

Ryfylkemuseet har følgende avdelinger:

• Nesasjøhuset – hovudsetet til museet, på Sand i Ryfylke.
• Kolbeinstveit – bygdetun med gårdsbygninger fra andre halvdel av 1800-tallet og Guggedalsloftet fra 1281
• Røynevarden – husmannsplass ved Suldalsvatnet
• Hålandstunet – gammel storgård i Erfjord
• Litunet – gårdstun i Hylsfjorden
• Jelsa skulemuseum – skolehus frå 1774 på Jelsa
• Kvednahola på Ritland – Kvernhusanlegg på Ritland
• Stampa på Kvæstad – vadmålsstampe på Kvæstad
• Øystad kvernhusanlegg – kvernhusanlegg i Kvilldal

• Hustveit – gårdstun, kvernhus, sag og støl
• Industriarbeidermuseet i Sauda – fire-familiehus i Åbø-byen med fotoutstilling og husly innredet som på 20-tallet og 60-tallet
• Sauda museum – museumssamling i eget bygg ved Sauda rådhus
• Slettedalen – en støl i Slettedalen

• Vigatunet
• Hjelmeland bygdemuseum

• Forsand bygdemuseum
• Sjøhuset i Bergevik

• Bibmus
• Husmannsplassen Bakken

• Finnøy bygdemuseum
• Bedehuset Bethel på Judaberg

• Kvitsøy hummermuseum

• «Brødrene af Sand»

• Offisielt nettsted
• (en) Ryfylkemuseet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons