Ramsvik tuberkulosehjem

Ramsvik tuberkulosehjem i Stavanger (også kalt Ramsvig Sanatorium i noen kilder) ble bygget i 1916 av Norske Kvinners Sanitetsforening avdeling Stavanger (videre nevnt som N.K.S. Stavanger). Tomten i Ramsvik ble kjøpt for 60.000 kr av konsul Cornelius Middelthon. Tomten ble valgt på grunn av det var lite værhardt og fordi man der kunne bygge en bygning, hvor alle sykerommene kunne vende mot sør. Dette var viktig fordi sol og varme var grunnlaget for tuberkulosebehandlingen på dette tidspunktet.^[1]

Tuberkulosehjemmet åpnet for pasienter den 16. desember 1916 og hadde plass til 53 pasienter. Dette var den store dagen for Stavanger avdelingen og representanter fra byen, fylkesmannen og pressen var invitert til åpningen.^[1]

Formålet var behandling av tuberkulose som var et stort helseproblem på denne tiden. De friskeste av pasientene skulle delta i gårdsarbeid, både som bidrag til tuberkulosehjemmets drift og som rekonvalens for pasientene selv.^[2]

Etter åpningen ble legen Alexander Berg tilsatt som lege. Tuberkulosehjemmet var fra starten utstyrt med moderne medisinsk utstyr som gjennomlysningsutstyr og mikroskop. Da friluftskolen kom i gang var han også lege der. Senere var legen Ingebrigtsen tilknyttet hjemmet.^[1]

Det ble også tilsatt en agronom for dyreholdet, men på grunn av prisstigninger på dyrefor (pga. krigen), så ble dyreholdet rask nedlagt.

I 1919 åpnet NKS Stavanger avdeling en ny 3-årig sykepleieskole eller som det het på det tidspunktet: elev- og søsterhjem. En del av den praktiske opplæringen under utdanningen foregikk på Ramsvik tuberkulosehjem.^[2]

I august 1920 åpnet N.K.S. Stavanger i tillegg en friluftskole for tuberkulosetruet jenter.

19. januar 1923 brant Ramsvik tuberkulosehjem ned.

I 1950 besluttet N.K.S. Stavanger å nedlegge tuberkulosebehandlingen på Ramsvik tuberkulosehjem.^[2] I denne perioden ble mange tuberkulosesanatorier og tuberkulosehjem nedlagt fordi bruk av antibiotika hadde effektivisert og endret behandlingen av tuberkulose.

I august 1920 åpnet N.K.S. Stavanger en friluftskole for tuberkulosetruete jenter 200 meter fra Ramsvik tuberkulosehjem. Formålet var å få svake og underernærte jenter bort fra "smittemiljø", samtidig med at deres motstandskraft mot tuberkulosen ble styrket av helsebringende omgivelser og næringsrik kost. Jentene forlot friluftskolen 7–10 kg tyngre enn når de kom, hvilket var tegn på trivsel.^[2][3] Det var plass til 30 jenter og de var på friluftskolen i 6-20 måneder. N.K.S. Stavanger tilsatte en lærer og undervisningen ble tilpasset deres helsetilstand. På denne tiden var det et stort behov for å plassere barn i kortere eller lengre perioder utenfor hjemmene med tuberkulosesyke. Det var stor etterspørsel etter skoleplasser av denne typen.^[3] Bestyrer på Ramsvik fritidsskole var gjennom alle årene Martha Bergsholm. Lærere på Ramsvik fritidsskole: Frøken Ebbell, fru Glimme Henriksen og frøken Borghild Bjørnø. Vikarer var fru Bjørnson Mæland, fru Eugenie Molaug, fru Gea Aarthun og frøken Wareberg.^[3]

19. januar 1923 brant Ramsvik tuberkulosehjem ned. Pasientene ble båret ut under brannen og ingen av pasientene eller personalet kom til skade. Det var gått ild i en gryte med bonemasse og ilden hadde spredt seg. Bare liggehallen ble stående igjen. Pasientene og personalet mistet alle deres eiendeler og det ble satt igang en innsamling for å hjelpe dem. Skadenes omfang var taksert til 200.000 kr.^[4]

Etter brannen ble pasientene sendt til andre plasser. De friskeste ble sendt hjem, mens noen ble sendt til Stavanger sykehus. N.K.S. åpnet også opp sanatoriet i Bjerkheim, som ellers bare var et sommersanatorium. Det ble satt inn ovner i alle rommene. Andre fikk plass på tuberkulosehjemmet i Bjergsted. I Stavanger var mange opptatt av brannen og det ble diktet en vise om den.^[4]

Tuberkulosehjemmet ble gjenoppført raskt og gjenåpnet for drift på slutten av 1924 med 50 plasser.^[2][5]

Etter andre verdenskrig ble anlegget brukt til ulike formål, blant annet rekonvalesenthjem, flyktningmottak for hovedsakelig jødiske familier (1951), attføringsskole og barnehage for psykisk utviklingshemmede. I 1952 ble det også oppført et eget skolebygg, nåværende Lenden skole- og ressurssenter (tidligere Ramsvik skole). I perioden 1952-1966 attføringsskole for yrkes- valghemmede. Deretter ble den etter forhandlinger med Stavanger kommune ble bygningene utleid til kommunen som en spesialskole for gutter med tilpasningsvansker.^[6]

I den gamle friluftsskolen drev Diakonforbundet skole og daghjem for "åndsvake". Det var 26 plasser. Hjemmet hørte under Nærland.^[7]

Seinere ble det etablert internasjonal barnehage her. Stavanger kommune overtok eiendommen i 1983. Hovedbygget er nå rehabilitert og er blitt del av et større boligkompleks med omsorgsboliger for eldre som Stavanger Boligbyggerlag førte opp i 2001.^[8]

Stavanger Aftenblad 19. september 1914: Kjøp av tomten til Middelthon

• Norske kvinners sanitetsforening. Oslo. 1930. s. 42, 58. 
• Rapport fra granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Rogaland [1]
• Stavangeren 1913 1 [2] Arkivert 22. januar 2015 hos Wayback Machine.
• Sundhetstilstanden og medisinalforholdene i riket 1924. Fylkes beretninger 1923 og 1924 PDF
• Oppslagsbok for åndssvakeomsorgen. [Oslo]: [Rådet]. 1962. s. 54. 

• www.ssb.no/histstat/nos/nos_viii_029.pdf
• erlingjensen.net [3]