Nord-Koreas administrative enheter

Nord-Koreas administrative enheter består (per 2008) av tre hierarkiske nivå, som har mange likhetstrekk med tilsvarende administrativt system i Sør-Korea. På øverste nivå ligger en direktestyrt by (chikhalsi; 직할시;直轄市), to spesialbyer («t'ŭkpyŏlsi») og ni provinser (do, entall og flertall; 도; 道). I tillegg kommer tre spesielle områder.

Det andre nivået er videre oppdelt i byer (si), fylker (gun), kommuner (kuyŏk, lik sørkoreanske gu) og distrikter (gu og chigu).

Det tredje nivået er en ytterligere oppdeling i nabolag (tong), landsbyer (ri), og arbeiderdistrikter (rodongjagu).

Dagens administrative inndeling ble introdusert av Kim Il-sung i 1952 som en del av en større omorganisering av lokalstyret i landet. Før denne omorganiseringen benyttet landet et system med flere overlappende nivåer, som er lik det som er i bruk i Sør-Korea i dag.

Navnene er gitt etter McCune-Reischauer, Hangul og Hanja. Oversettelser er ikke offisielle, men er basert på tilgjengelige kilder, i hovedsak Wikipedia på engelsk, tysk, japansk og koreansk.

Se også Koreas provinser

De ni nordkoreanske provinsene (do; 도, 道) kommer fra den historiske inndelingen som ble benyttet i Korea før delingen av Korea, men er siden justert. Dette er større geografiske områder med både byer og mer landlige områder.

Den direktestyrt byen (chikhalsi; 직할시, 直轄市) er hovedstaden, Pyongyang. Direktestyrte byer er fradelt sine tidligere provinser for å bli en administrativ enhet på toppnivået, enten på grunn av størrelse, eller på grunn av viktighet. Rason var direktestyrt fram til 2011, da byen ble reorganisert til spesialby. Rason er svært mye mindre enn hovedstadsområdet, men representerer landets første frie økonomiske sone og ble etablert i 1993 med sikte på å trekke utenlandsk kapital til landet. Fire byer mistet denne statusen i 2002 og ble dels reorganisert og plassert tilbake i sin naturlige provins.

I 2002 ble det etablert tre spesialområder, alle i forbindelse med økonomisk samarbeid med Sør-Korea og andre investorer. Sinuiju spesiell administrativ region ble etablert med tanke på å tiltrekke seg kinesiske investorer uten nevneverdig suksess. Kaesong industriregion og Kumgangsan turistregion er spesielt beregnet på sørkoreanske investorer. Det er ikke kjent at de tre spesielle økonomiske sonene har andre eller tredje nivås administrativ inndeling.

I 2011 ble to byer gitt ny status som spesialby, Nampo og Rason.^[1]

• P'yŏngyang direktestyrt by (P'yŏngyang Chikhalsi; 평양 직할시; 平壤直轄市) – byen er klassifisert som en direktestyrt by og ikke en spesialby. Nordkoreanske medier bruker begrepet «Pyongyang Chikhalsi» om byen. Andre og i hovedsak sørkoreanske kilder viser til byen som en spesialby (noe Seoul er i Sør-Korea), men i nyere tid er dette endret til direktestyrt by.

• Rasŏn (Rajin-Sŏnbong T'ŭkpyŏlsi; 라선 (라진-선봉) 직할시; 羅先 (羅津-先鋒) 直轄市)
• Nampo spesialby (Namp'o T'ŭkpyŏlsi; 남포특별시/南浦特別市) var en direktestyrt by fram til 2004, men er nå en del av provinsen Sør-Pyongan. Spesialby fra og med 2011 etter reorganisering.

• Kaesong industriregion (Kaesŏng Kongŏp Chigu; 개성 공업 지구; 開城工業地區)
• Kumgangsan turistregion (Kŭmgangsan Kwan'gwang Chigu; 금강산 관광 지구; 金剛山觀光地區)
• Sinuiju spesiell administrativ region (Sinŭiju T'ŭkbyŏl Haengjeonggu; 신의주 특별 행정구; 新義州特別行政區)

• Chagang (Chagang-do, 자강도; 慈江道)
• Nord-Hamgyong (Hamgyŏng-pukto, 함경 북도; 咸鏡北道)
• Sør-Hamgyong (Hamgyŏng-namdo, 함경 남도; 咸鏡南道)
• Nord-Hwanghae (Hwanghae-pukto, 황해 북도; 黃海北道)
• Sør-Hwanghae (Hwanghae-namdo, 황해 남도; 黃海南道)
• Kangwon (Kangwŏn-do, 강원도; 江原道)
• Nord-Pyongan (P'yŏngan-pukto, 평안 북도; 平安北道)
• Sør-Pyongan (P'yŏngan-namdo, 평안 남도; 平安南道)
• Ryanggang (Ryanggang-do, 량강도; 兩江道)

• Chongjin by (청진시; 淸津市) var en direktestyrt by men er nå en del av provnsen Nord-Hwanghae.
• Hamhung by (함흥시; 咸興市) var direktestyrt til 1990-tallet, men er nå en del av provinsen Sør-Hamgyong.
• Kaesŏng by (개성시; 開城市) var en direktestyrt by fram til 2003, men er nå en del av provinsen Nord-Hwanghae.

Se også Nord-Koreas lokalforvaltning

Den vanligste administrative inndelingen i det nest øverste nivået er kun (군/郡) på landsbygda og si (시/市), tilsvarende fylke på norsk. I tillegg kommer Nampo som er en spesialby (T'ŭkkŭpsi (특급시/特級市)). Noen provinser er også inndelt i distriktene ku og chigu.

Bysentrene i de direktestyrte byene er organisert i distriktene kuyŏk, tilsvarende det sørkoreanske gu.

Utkanten av byer (si) og fylker (kun) er organisert i ri (리/里) eller landsbyer. Mer bypregede områder er organisert i dong (동/洞) eller nabolag, mens de mest befolkningsrike delene av et fylke er inndelt i Ŭp (읍/邑) eller småby.

Noen fylker er oppdelt i rodongjagu (arbeiderdistrikt).

• Koreas regioner
• Koreanske byer med særstatus

• ISO 3166-2:KP, ISO koder for byer, regioner og provinser i Nord-Korea
• Liste over byer i Nord-Korea

• Sør-Koreas administrative enheter
• ISO 3166-2:KR, ISO koder for byer, regioner og provinser i Sør-Korea
• Liste over byer i Sør-Korea

• 행정구역 현황 («Haengjeong Guyeok Hyeonhwang») (Chosun Ilbo, koreansk, 2004).
• 행정구역 개편 일지 («Haengjeong Guyeok Gaepyeon Ilji») (Chosun Ilbo, koreansk, 2004).

• Administrative regions map – World Food Programme