[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Phyllomedusa bicolor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Phyllomedusa bicolor
Nomenklatur
Phyllomedusa bicolor
Populærnavn
blå-gul frosk
tofarget trefrosk
stor apefrosk
Hører til
løvfrosker,
Neobatrachia,
springpadder
Økologi
Habitat: trelevende
Utbredelse: Sør-Amerika

Phyllomedusa bicolor, også kjent som blå-gul frosk, tofarget trefrosk, stor apefrosk,[1] stor bladfrosk,[2] eller waxy-monkey treefrog,[3] er en art innenfor hylid-familien (løvfrosk). Den er funnet i Amazonasbekkenet, samt noen omkringliggende områder.[1]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Hannfrosken måler 91–103 millimeter (0,091–0,103 m)mm og hunnfrosken 111–119 millimeter (0,111–0,119 m) mm fra snute til bakdel. Dens dorsum er mørkegrønn, mens buken er hvit til gul-hvit eller kremfarget. Underleppene, brystet og forbena bærer spredte hvite flekker med mørke innramminger. Disse er mer tettsittende på flankene og bakbena. Fingrene har en gjennomsiktig brunfarge og  store, grønne selvklebende plater. Det er en fremtredende kjertel som strekker seg fra bak øyet over tympanum. Dens iris er mørk grå.[3]

Distribusjon

[rediger | rediger kilde]

Frosken finnes gjennom hele Amazonasregnskogen i nord Bolivia, vestlige og nordlige deler av Brasil, sørøst - Colombia, øst i Peru, sørlige og østlige Venezuela, og Guianas. Noen ganger, det er også funnet i flomskogsmarkområdet i Cerrado, en stor tropisk savanneregion i Brasil.[4]

Habitat og adferd

[rediger | rediger kilde]
P. Bicolor Sittende.

Phyllomedusa bicolor er en nattferdende frosk som lever i trærne. Hannfrosken kvekker paringsrop fra trær i fuktig tropisk skog. Hunn og Hannfrosk konstruerer bladreder over skogens vannbassenger. Når eggene klekkes, faller rumpetrollene  i vannet hvor de fortsetter å utvikle seg til voksne frosker. Paringssesongen er på topp i regntiden.[3] Frosken har ingen naturlige fiender og dermed er den heller ikke folkesky, i regntiden kan den komme veldig tett på mennesker.

Bevaring

[rediger | rediger kilde]

I  Verdens naturvernunion sin liste over truede arter lister den opp i kategorien for de minst bekymringsfulle artene, i lys av deres nåværende brede og store befolkning.[4]

Medisinsk bruk og historie

[rediger | rediger kilde]

Frosken «svetter» ut et sekret som inneholder blant annet deltorphin, Deltorphin I (en) og dermorphin.

Også hittil ukjente peptider er funnet i P. Bicolors sekresjon Phyllomedusin, Phyllokinin, Phyllocaerulein[5]

Tradisjonelt kalles sekretet fra frosken Kambo, kambô eller kampu. Navnet kommer fra legenden om medisinmannen Kampu som visstnok var den første til å annvende froskesekretet som medisin. Det er uvisst hvor gammel kambotradisjonen er.

Opprinnelig var kambo bare praktisert blant stammer i Amazonasregnskogen. I våre dager har kambo som medisin funnet sin vei via Brasils urbane fellesskap inn i den vestlige verden.[6]

Vitenskapsmenn har forsket på disse substansene, dermorfin og deltorfin, som er smertestillende, styrker immunsystemet og fremprovoserer ødeleggelsen av patogenetiske mikroorganismer. Substansene I froskesekretet har også antibiotiske egenskaper, og styrker immunsystemet gjennom kroppens produksjon av antistoff[5]

Forskning på sekretet er fortsatt i startfasen og mye har dreid seg mye om isolert forskning på hvert enkelt peptid[5]

Selv med millioner av kroner til forskning på å lage et syntetisk medikament av P. Bicolor sitt sekret, har ingen klart å reprodusere den originale kambos gunstige effekt. Kambo i sin naturlige form er en helhetslig behandling som enda ikke er helt forstått [7] Kambo har ingen psykotropisk effekt.

Å spise froskesekretet ville vært svært giftig. Tradisjonelt brukes det utvortes på huden og følger en prosedyre. Siden uaktsom bruk av kambo har tidligere medført helserisiko, har det derfor vokst frem organisasjoner som arbeider med forebygging gjennom bevisstgjøring og tilrettelegging for praktiserende av kambo.

[8][9][10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Frost, Darrel R. (2015). «Phyllomedusa bicolor (Boddaert, 1772)». Amphibian Species of the World: an Online Reference. Version 6.0. American Museum of Natural History. Besøkt 25. august 2015. 
  2. ^ «Phyllomedusa bicolor Giant Leaf Frog». Encyclopedia of Life. Besøkt 25. august 2015. 
  3. ^ a b c «Phyllomedusa bicolor». AmphibiaWeb: Information on amphibian biology and conservation. [web application]. Berkeley, California: AmphibiaWeb. 2015. Besøkt 25. august 2015. 
  4. ^ a b Claudia Azevedo-Ramos; Enrique La Marca (2010).
  5. ^ a b c «Research & Links - IAKP». iakp.org. Arkivert fra originalen 21. november 2016. Besøkt 21. november 2016.  Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)
  6. ^ «About Kambo - IAKP». iakp.org. Arkivert fra originalen 21. november 2016. Besøkt 21. november 2016.  Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)
  7. ^ «FAQ - IAKP». iakp.org. Arkivert fra originalen 21. november 2016. Besøkt 21. november 2016.  Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)
  8. ^ «Deltorphins: a family of naturally occurring peptides with high affinity and selectivity for delta opioid binding sites». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 86 (13): 5188–92. juli 1989. PMC 297583 Åpent tilgjengelig. PMID 2544892. doi:10.1073/pnas.86.13.5188. 
  9. ^ «The dermorphin peptide family». General Pharmacology: The Vascular System. 27 (7): 1099–107. 1996. PMID 8981054. doi:10.1016/0306-3623(95)02149-3. 
  10. ^ «Opioid peptides from frog skin». EXS. 85: 57–71. 1998. PMID 9949868. doi:10.1007/978-3-0348-8837-0_4. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Phyllomedusa_bicolor&oldid=24459000»