Pentritt

Pentritt
Andre navn
Pentaerytritoltetranitrat, PETN
Identifikatorer
CAS-nummer		78-11-5
PubChem		6518
ATC-nummer		C01DA05
SMILES		C(C(CO[N+](=O)[O-])(CO[N+](=O)[O-])CO[N+](=O)[O-])O[N+](=O)[O-]
Kjemiske egenskaper
Formel		C5H8N4O12
Molar masse		316,137 g/mol
Utseende		Hvitt krystallisk stoff
Tetthet		1770 kg/m3
Smeltepunkt		141,3 °C
Kokepunkt		180 °C
Eksplosive
Slagfølsomhet		Medium
Friksjonsfølsomhet		Medium
Detonasjonshastighet		8400 m/s
Relativ effektivitetsfaktor		1,66
Farer
Hovedfarer		Høyeksplosivt.
Tenntemperatur		190

Pentritt (Pentaerytritoltetranitrat, PETN)^[1] er et av de kraftigste høyeksplosiver som er kjent. Det fremstilles ved å nitrere stoffet pentaerytritol med 100 % konsentrert salpetersyre tilsatt litt urea (karbamid) for å fjerne rester av nitrogenoksider i salpetersyren.

C(CH₂OH)₄ + 4 HNO₃ → C(CH₂ONO₂)₄ + 4 H₂O

I en annen fremstillingsmetode som er oppfunnet brukes både 95 % konsentrert salpetersyre og 98 % konsentrert svovelsyre. Pentaerytritol oppløses først i salpetersyre, deretter tilsettes svovelsyre, og man får utfelling av PETN i syren. Denne prosessen foregår under nøyaktig temperaturkontroll.

Den mest innlysende bruken av pentritt er som et høyeksplosiv. Det er mer følsomt for sjokk og friksjon enn TNT eller tetryl og blir sjelden brukt alene. Det ble tidligere benyttet mye som en detonasjonsforsterker, samt som sprenglegeme i småkalibret ammunisjon. Det brukes også som en del av landminer og som den eksploderende kjernen i tennsnorer.^[2] Pentritt er også en av ingrediensene i det plastiske sprengstoffet Semtex, sammen med Heksogen. En 50% blanding av Pentritt og TNT kalt for Pentolite, ble brukt i det amerikanske panservern-våpenet M9A1 Bazooka. Den inneholdt 0,23 kilo Pentolite, og kunne sprenge seg igjennom ca.13 cm panserstål.

PETN har også vært brukt som detonator i atomvåpen for å komprimere kjerneladningen av Plutonium til kritisk masse i de amerikanske bombene W-68 og W-76. I dag brukes det sprengstoffer som er mindre følsomme og lagrings-stabile til dette formålet. Det ble oppdaget at PETN nedbrytes av nøytron- strålingen fra disse bombene. PETN er i dag erstattet av det mere lagrings-stabile og mindre sensitive sprengstoffet Heksogen ( RDX ) for de fleste formål.

Annen bruk som ikke er relatert til eksplosiver, er som en vasodilator på samme måte som nitroglyserin. En annen hjertemedisin, Lentonitrat, består nesten utelukkende av pentritt.^[3]

Pentritt, C(CH2ONO2)4), er et hvitt krystallisert pulver med et stort energiinnhold og høy forbrenningshastighet. Det kan varmes opp til 100 °C over lengre tid uten å ødelegges og er derfor godt egnet til lagring. Det smelter ved 140-142 °C, og destrueres ved omtrent 180 °C. Ved å tilsette 10 % parafin-voks er det omtrent like følsomt som TNT. Detonasjonshastigheten ved en tetthet på 1,7 g/cm³ er på 8 400 m/s.

Pentritt ble første gang syntetisert i 1891 av Tollens og Wiegand ved å nitrere pentaerytritol. Produksjonen av pentritt ble i 1912 påbegynt av den tyske regjeringen etter at de først hadde tatt patent på dette. Pentritt ble benyttet av den tyske hæren under første verdenskrig.^[4]

I desember 2001 ble pentritt brukt som eksplosiv i Richard Reid sitt mislykkede bombeangrep på American Airlines Flight 63 fra Paris til Miami.^[5] Det skal også ha blitt brukt av Abdulfarouk Umar Muttalab under et forsøk på å avfyre et sprenglegeme den 25 desember 2009 på Northwest Airlines Flight 253.^[6] I slutten av oktober 2010 ble PETN funnet i en rekke pakker sendt fra Jemen til jødiske adresser i Chicago.^[7]

• (en) Pentaerythritol tetranitrate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Om pentritt, fra Store norske leksikon
• «PETN - hard to detect and just 100g can destroy a car», artikkel om pentritt fra avisen The Guardian, 27. desember 2009