[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Pentritt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pentaerytritoltetranitrat»)
Pentritt
Andre navn
Pentaerytritoltetranitrat, PETN
Identifikatorer
CAS-nummer78-11-5
PubChem6518
ATC-nummerC01DA05
SMILESC(C(CO[N+](=O)[O-])(CO[N+](=O)[O-])CO[N+](=O)[O-])O[N+](=O)[O-]
Kjemiske egenskaper
FormelC5H8N4O12
Molar masse316,137 g/mol
UtseendeHvitt krystallisk stoff
Tetthet1770 kg/m3
Smeltepunkt141,3 °C
Kokepunkt180 °C
Eksplosive
SlagfølsomhetMedium
FriksjonsfølsomhetMedium
Detonasjonshastighet8400 m/s
Relativ effektivitetsfaktor1,66
Farer
HovedfarerHøyeksplosivt.
Tenntemperatur190

Pentritt (Pentaerytritoltetranitrat, PETN)[1] er et av de kraftigste høyeksplosiver som er kjent. Det fremstilles ved å nitrere stoffet pentaerytritol med 100 % konsentrert salpetersyre tilsatt litt urea (karbamid) for å fjerne rester av nitrogenoksider i salpetersyren.

C(CH2OH)4 + 4 HNO3 → C(CH2ONO2)4 + 4 H2O

I en annen fremstillingsmetode som er oppfunnet brukes både 95 % konsentrert salpetersyre og 98 % konsentrert svovelsyre. Pentaerytritol oppløses først i salpetersyre, deretter tilsettes svovelsyre, og man får utfelling av PETN i syren. Denne prosessen foregår under nøyaktig temperaturkontroll.

Den mest innlysende bruken av pentritt er som et høyeksplosiv. Det er mer følsomt for sjokk og friksjon enn TNT eller tetryl og blir sjelden brukt alene. Det ble tidligere benyttet mye som en detonasjonsforsterker, samt som sprenglegeme i småkalibret ammunisjon. Det brukes også som en del av landminer og som den eksploderende kjernen i tennsnorer.[2] Pentritt er også en av ingrediensene i det plastiske sprengstoffet Semtex, sammen med Heksogen. En 50% blanding av Pentritt og TNT kalt for Pentolite, ble brukt i det amerikanske panservern-våpenet M9A1 Bazooka. Den inneholdt 0,23 kilo Pentolite, og kunne sprenge seg igjennom ca.13 cm panserstål.

PETN har også vært brukt som detonator i atomvåpen for å komprimere kjerneladningen av Plutonium til kritisk masse i de amerikanske bombene W-68 og W-76. I dag brukes det sprengstoffer som er mindre følsomme og lagrings-stabile til dette formålet. Det ble oppdaget at PETN nedbrytes av nøytron- strålingen fra disse bombene. PETN er i dag erstattet av det mere lagrings-stabile og mindre sensitive sprengstoffet Heksogen ( RDX ) for de fleste formål.

Annen bruk som ikke er relatert til eksplosiver, er som en vasodilator på samme måte som nitroglyserin. En annen hjertemedisin, Lentonitrat, består nesten utelukkende av pentritt.[3]

Kjemiske egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Pentritt, C(CH2ONO2)4), er et hvitt krystallisert pulver med et stort energiinnhold og høy forbrenningshastighet. Det kan varmes opp til 100 °C over lengre tid uten å ødelegges og er derfor godt egnet til lagring. Det smelter ved 140-142 °C, og destrueres ved omtrent 180 °C. Ved å tilsette 10 % parafin-voks er det omtrent like følsomt som TNT. Detonasjonshastigheten ved en tetthet på 1,7 g/cm³ er på 8 400 m/s.

Pentritt ble første gang syntetisert i 1891 av Tollens og Wiegand ved å nitrere pentaerytritol. Produksjonen av pentritt ble i 1912 påbegynt av den tyske regjeringen etter at de først hadde tatt patent på dette. Pentritt ble benyttet av den tyske hæren under første verdenskrig.[4]

I desember 2001 ble pentritt brukt som eksplosiv i Richard Reid sitt mislykkede bombeangrep på American Airlines Flight 63 fra Paris til Miami.[5] Det skal også ha blitt brukt av Abdulfarouk Umar Muttalab under et forsøk på å avfyre et sprenglegeme den 25 desember 2009 på Northwest Airlines Flight 253.[6] I slutten av oktober 2010 ble PETN funnet i en rekke pakker sendt fra Jemen til jødiske adresser i Chicago.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Pentrite, CAS Number: 78-11-5». ChemIndustry.com. Besøkt 22. april 2009. 
  2. ^ «Primacord Technical Information» (PDF). Dyno Nobel. Besøkt 22. april 2009. 
  3. ^ Russek H. I. (1966). «The therapeutic role of coronary vasodilators: glyceryl trinitrate, isosorbide dinitrate, and pentaerythritol tetranitrate.». American Journal of Medical Science. 252 (1): 9–20. PMID 4957459. doi:10.1097/00000441-196607000-00002. 
  4. ^ Stettbacher, Alfred (1933). Die Schiess- und Sprengstoffe. Leipzig: Barth. s. 459. 
  5. ^ «'Shoe bomb suspect 'did not act alone'». BBC News. 25. januar 2002. Besøkt 22. april 2009. 
  6. ^ «'Investigators: Northwest Bomb Plot Planned by al Qaeda in Yemen'». ABC News. 26. desember 2009. Besøkt 26. desember 2009. 
  7. ^ Cargo Planes carry explosives to US BBC, 30. oktober 2010.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]