Petersevangeliet
Petersevangeliet er et apokryft evangelie-fragment som forteller om Jesu død og oppstandelse.
Teksten ble funnet i 1887 som en gravamulett ved et kloster i Akhmim i det nordlige Egypt. Manuskriptet var fra 800-tallet, men tekstsammenfall med fragmenter av Oxyrhynchus papyri fra 200-tallet viser at teksten minst er fra 200-tallet. Skriftet var kjent fra før, ettersom Eusebius av Cæsarea henviser til det.
Deler av innholdet tyder på at forfatteren tolker Jesu død i lys av det gamle testamente, med mer ordrette sitat fra Salmenes bok enn i de synoptiske evangelier. Skriftet inneholder også skildringer av Jesu opptreden i dødsriket. Det er uenighet om hvorvidt Petersevangeliet bygger på de kanoniske evangelienes fremstilling, eller om det knytter seg til en eldre, muntlig tradisjon av begivenheter rundt Jesu død. For eksempel fortelles det at en stor folkemengde kom fra Jerusalem for å se Jesu grav.[1]
En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen Apokryfe evangelier i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Framstillingen her er basert på Halvor Moxnes' innledning til Apokryfe evangelier, 2001