Parlamentarisk språkbruk

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Nøyaktighet: Artikkelen blander sammen Parlamentarisk språkbruk og parlamentarisk immunitet

Parlamentarisk språkbruk er et uttrykk som brukes på Stortinget når den som har ordet i stortingssalen skal snakke rett til presidenten. Den som har ordet begynner ofte sine innlegg med: Ærede President eller lignende. I slike tilfeller kan den som snakker si hva man vil uten at man senere kan bli straffet for det med mindre man bruker et upassende og/eller fornærmende språk.

Uparlamentarisk språk er språkbruk som er i strid med reglene for god tone i et parlament.^[1]

I det norske Stortinget er det taleregler i Stortingets forretningsorden § 55:

«Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten.»

Det er altså regler for hva som er greit å si, både om politiske motstandere og politikken deres. Om en representant sier noe som stortingspresidenten mener er upassende, blir dette påtalt i etterkant. Stortingets administrasjon har en oversikt over hva som blir regnet som uparlamentarisk språk, men det er opp til den enkelte president å vurdere hva som ikke passer å si i stortingssalen.^[2]

Det kan identifiseres noen klare kjennetegn på uparlamentarisk språk, men uparlamentarisk språk er også et subjektivt begrep som presidentene tolker ulikt.^[3]