Paul Værlien

Paul Værlien (født 1959)^[1] er en norsk musiker, mest kjent fra Babij Jar. Han var også med på å starte Hærverk, The Wonderful World og Pauls Formula.

Værlien var med på å starte Hærverk i november 1978. Han varte bare én måned i Hærverk før han startet Babij Jar i 1979 med Carl Ivar Delingsrud. I 1988 spilte Værlien og Joachim Nielsen sangen «If I Had» på samlealbumet Den akustiske gitarliga. Seinere startet Værlien bandet The Wonderful World med Ole Einar Olsen fra Spacelings og Torgeir Vikan fra Liliedugg. Gruppa ga ut Firestorm Red i 1993.^[2]

I 1994 ga Værlien ut soloalbumet Lost Victories på Weatherslope med distribusjon på Voices of Wonder. Han hadde hjelp av Delingsrud fra Babij Jar, «med Jørn Christensen og Kyrre Fritzner som dirigenter i studio». Lost Victories ble sluppet på Tamara 19. august 1994. Beat ga terningkast 4 til albumet som blant annet åpnet med to Lou Reed-sanger og sluttet med to Jacques Brel-komposisjoner. Imellom varierte det fra «litt tilbakelent jazzinspirert» musikk, via melankolske «Lost Victories» til «høydramatisk krigersk rock».^[3][4]

Pauls Formula ble startet i 2000, med Paul Værlien som sanger, Torgeir Vikan som gitarist, Karl William Fauske på piano, Geirr Thoresen og Lasse Eriksson. Gruppa ga ut debutalbumet Here We Go Again i 2004. I 2007 kom John Henry Dall med på trommer og Nils S. Johanson med på bass.

Here We Go Again ble utgitt i 2004 på Oh Yeah! med distribusjon fra Sony Music. Albumet ble sluppet på Café Mono 28. mars 2004.^[5]

Åpningssporet «Warren's Radio» henviste til Warren Zevon. Anmelderen i Tønsbergs Blad, som ga terningkast 5, mente at bare åpningssporet lignet på Warren Zevon, mens resten var mer som "Bryan Ferry i beste Roxy Music-stil". Konklusjonen ble dermed at "Paul Værlien stjeler og kopierer helt åpenlyst. Men det gjør ingenting". Paul's Formula kombinerte elementene "på beste måte" og fikk til en "desperat, styggpen og kraftfull utblåsning".^[6]

Flere endte på terningkast 4. Bandet spilte «melodiøs og frisk, men samtidig ganske rå og dyster rock» som «bugner av energi, intensitet og driv».^[7] Ifølge Glåmdalen var skiva «helt grei», med «følsomme og fortvilte» tekster og «evnen til å overraske og bråke litt iblant».^[8] Dagsavisen ga også 4 til «en av vårens hyggeligste og mest upretensiøse norske rockeplater».^[9] Aftenposten nøyde seg med terningkast 3 til dette albumet med "dempet, amerikanskinspirert rock". Det var dessverre en mangel "på direkte uttrykt inderlighet" og albumet manglet "et par hakk på å nå helt opp til den desperate, sjelfulle musikalske formelen hos nevnte Zevon".^[10]

Pauls Formula fulgte opp med å utgi Pretty Paul’s in Love i 2010.