Pathos

Pathos (gresk: πάθος, pathos, flertall pathea; «lidelse» eller «erfaring») er et gresk begrep for å appellere til publikums følelser ved hjelp av patos.^[1]

Begrepet oversettes vanligvis med «lidelse», «lidenskap» eller «følelser» (på lat affectus). På norsk har betegnelsen patos også betydningen høystemthet og svulstighet.^[1]

I retorikken danner pathos sammen med ethos og logos de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos tilhørere. Tilsvarende er det et virkemiddel i litteratur, film og i andre fortellende kunstarter. En emosjonell appell kan bli oppnådd på flere vis: ved en metafor eller ved en «krok» (som fanger og fester seg hos publikum) i fortellinger. Det kan også være ved følelser (patos) ved avleveringen av en tale eller i en tekst.

Pathos-argumentasjon handler om å vekke følelsene hos tilhørerne av en tale.

Overtalelsen skjer ved hjelp av tilhørerne når talen vekker følelser i dem. Vi bedømmer jo ikke tingene på samme måte når vi er tverre som når vi er glade, ser ikke saken i samme lys når vi er vennlig stemt som når vi har motvilje mot noen.

Aristoteles: Retorikken (I.2.5) ved Øivind Andersen (1995): I retorikkens hage, s. 37

Ordet inngår i en mengde fremmedord og begreper, som for eksempel patologi.^[2]

• «pathos», Wiktionary