Portugals riksvåpen

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Portugals riksvåpen ble offisielt vedtatt 30. juni 1911, sammen med Portugals flagg. Det blir sondret mellom det «store riksvåpenet» (til høyre) og det «lille riksvåpenet» (uten olivenkvister og bånd) som er benyttet på landets flagg.

Våpenets heraldiske beskrivelse (blasonering) er : På sølv bunn fem blå skjold i form av et kors, hvert belagt med fem sølv mynter i form av et andreaskors, innenfor en rød skjoldbord med sju gull borger. Skjoldet er plassert på en gull armillarsfære, omgitt av to gull olivenkvister, sammenbundet med et bånd i grønt og rødt.

Elementene i dagens portugisiske våpen er utviklet fra Henrik av Burgunds enkle våpen med på sølv bunn et blått kors 1095. Etterkommerne hans, konger av Portugal, la til andre elementer og førte varianter. Etter at kongeriket Portugal ble anerkjent som selvstendig land 1143 ble sølvmyntene lagt til det burgundiske flagget. Myntene er tolket som å representere monarkens rett til å slå mynt, som leder for en selvstendig stat.

Da kong Sancho I arvet våpenet fra sin far Alfonso Henriques, forsvant korset og fem skjold var lagt rundt myntene. En overlevering er at Jesus Kristus under slaget vid Ourique skal ha vist seg for Alfonso Henriques og lovet ham seier mot at han tok Kristi fem sår som sitt våpenmerke.

Kong Sebastian I minsket senere antallet mynter i hvert skjold, fra elleve til fem. I moderne fortolkning skal de fem myntene (på nytt) symbolisere Kristi fem sår, eller at alle myntene til sammen representerer de 30 sølvmyntene som Judas fikk for å forråde Jesus. Myntene i det midterste skjoldet må i så fall regnes dobbelt, for å få 30 i stedet for 25.

Alfons III la til våpenet en rød bord med gullborger. Disse borgene er hentet fra det kastiljanske våpenet med «kasteller» etter Alfons IIIs mor. Borgene i spansk heraldikk er som oftest avbildet med blå (tolket som åpne) porter. De portugisiske borgene har derimot alltid gull (stengte) porter. Den vanligste tolkningen er at borgene skal representere borgen som ble erobret av Alfons III under Reconquista.

Antallet borger varierte mellom åtte og tolv før Sebastian I bestemte antallet til syv.

I 17. århundre forekom armillarsfæren i flere av flaggene som ble valgt for portugisiske kolonier. Det var et navigasjonsinstrument til bruk for å beregne avstander, og representerer Portugal betydning i oppdagelsesreisenes epoke og de store avstandene i koloniimperiet. Armillarsfæren blir tolket som et republikansk symbol, i motsetning til kronen i tidigere monarkiske våpen. Likevel fantes armillarsfæren i Det Forente Kongeriket Portugals flagg allerede år 1816, og det var Manuel Is personlige symbol så tidlig som i 16. århundre.

Båndet som knytter sammen olivenkvistene har det portugisiske flaggets farger, rødt og grønt. I det militære flagget er båndet i stedet i sølv og har teksten «Esta é a ditosa Pátria minha amada», oversatt Dette er mitt elskede lykkelige hjemland, sitert fra Os Lusíadas av Camões

• 
  Sancho Is våpen, 1180, med elleve sølvmynter i hvert av de fem skjoldene
• 
  Kastillias våpen, en borg med tre tårn og blå port
• 
  En armillarsfære