Sverdordenen

Sverdordenen (svensk: Svärdsorden) er en svensk orden innstiftet av kong Fredrik I i 1748 for belønning av militær tapperhet og fortjenester for forsvaret. Kongen er ordenens stormester. Sverdordenen var hvilende fra 1975 til 1. februar 2023.^[1]

Sverdordenen ble innstiftet samtidig med Serafimerordenen og Nordstjerneordenen, ved etableringen av et ordensvesen i Sverige i 1748. Den supplerer ved sin spesifikke militære innretting de to øvrige ordenene. Ordenens navn henviser til Sverdbroderordenen, som ordenen ble framstilt som en gjenoppliving av.

Sverdordenen var, sammen med Nordstjerneordenen, en av de første ordener inndelt i flere grader og er dermed en forløper for de moderne fortjenstordener. På den tid Sverdordenen ble innstiftet var fremdeles de énklassige ridderordener de vanligste. Serafimerordenen ble opprettet som en slik orden i én klasse.

Ved innstiftelsen ble Sverdordenen tildelt av kongen i samråd med riksrådet, men fra 1751 av skjedde tildelinger i ordenskapittelet og bare med kongens tilslutning.

Sverdordenen ble inndelt i flere grader, etter mønster av den franske Sankt Ludvigs orden. Ved innstiftelsen fikk ordenen to grader, kommandør og ridder. Dette ble senere utvidet, først i 1772 da graden storkorskommandør kom til, dernest i 1873 ved at kommandørgraden ble delt i to, og til sist i 1889 ved at riddergraden også ble delt i to klasser. Sverdordenen fikk dermed til slutt en klassisk inndeling i fem trinn, tilsvarende den mange europeiske fortjenstordener har:

• Storkorskommandør
• Kommandør av første klasse
• Kommandør
• Ridder av første klasse
• Ridder

Gustav III opprettet i 1788 en særskilt grad, ridder med storkors, som bare ble utdelt i krig. Denne ble i 1814 delt i to klasser, ridder av Sverdordenens store kors av 1. klasse og ridder av Sverdordenens store kors.

I tilknytning til Sverdordenen finnes flere tegn og medaljer. I 1850 ble Sverdtegnet tilført. Dette ble tildelt underoffiserer. Videre ble det innført en Sverdmedalje, som ble tildelt menige mannskaper. I 1952 ble Sverdordenens krigskors innstiftet i tre klasser: gull, sølv og bronse.

Ordenstegnet for Sverdordenen består av et skråstilt malteserkors som i midten har en blå medaljong dekorert med tre kroner og et sverd, alt i gull. I ordenstegnet er malteserkorset i hvit emalje. Det har åpne kroner og sverd mellom korsarmene og er opphengt i en lukket kongekrone. I ordensstjernen er malteserkorset opprett og av sølv. Ordenskjedet har ledd av sverd og hjelmer. Ordensbåndet er gult med smale blå striper, fargene fra Sveriges riksvåpen og flagg.

I 1762 ble det innført ordensdrakt i blå silke med gule besetninger, blå kappe og svart hatt med blå og gule fjær. I 1818 ble fargene reversert, kappen ble gjort gul og drakten fikk blått ordensbånd over brystet. I 1821 fikk ordensdrakten igjen blå kappe. Ordensdrakten gikk ut av bruk etter Oscar Is kroning i 1844.

Ordenstegnet for riddere av Sverdordenens store kors var et opprett sverd for riddere av første klasse, mens riddere bar to korslagte sverd.

Ved innstiftelsen var medlemskapet begrenset til 24 kommandører, mens antallet riddere var ubegrenset. Medlemstallet ble utvidet ved unionsinngåelsen med Norge i 1814 og igjen i 1822. For å kunne utnevnes til kommandør, måtte man først være innehaver av riddertegnet. Kommandørgraden var ved innstiftelsen forbeholdet offiserer av oberst rang eller høyere. Ved delingen av kommandørgraden i to klasser i 1873 var den lavere klasse tiltenkt utlendinger, men allerede i 1889 ble også svenske borgere gitt tilgang til denne klassen. Riddergraden ble i stedet delt i to, med laveste klasse for utlendinger. Begrensingene på antallet medlemmer i de enkelte klasser ble flere ganger utvidet, stadig overskredet og falt helt bort i 1902.

Ordenen ble opprinnelig tildelt for tapperhet i krig, i felt på land og om bord til sjøs. Etter hvert ble ordenen tildelt som belønning for andre fortjenester for forsvaret, også for lang og tro tjeneste i fredstid. Tildeling for tjeneste i fredstid skjedde vanligvis etter minimum 20 års tjeneste. Kvinner fikk tilgang til ordenen i 1952.

Bare offiserer som allerede var innehavere av ordenen kunne utnevnes til ridder av Sverdordenens store kors. Sverdtegnet og Sverdmedaljen ble tildelt etter minst 16 års tjeneste.

Som følge av ordensreformen vedtatt i 1974 har Sverdordenen ikke vært tildelt siden 1975. Den regnes ikke som opphevet, men som hvilende. Fra 1975 ble heller ikke Sverdmedaljen tildelt.

I mai 2018 kunngjorde seks medlemmer av konstitusjonskomiteen at ordenssystemet skulle gjennomgås og at svenske statsborgere nok en gang skulle tildeles svenske ordener og at tildelingen av utmerkelser innenfor Sverdordenen skulle gjenopptas.^[2] Dette kom til uttrykk i Konstitusjonskomiteens utredning, 2021/22:KU39, som ble offentliggjort 9. juni 2022. Riksdagen vedtok 15. juni 2022 at tildelingen av sverdorden til både svenske og utenlandske statsborgere gjeninnføres fra og med 1. februar 2023.

Etter inngåelse av unionen med Norge i 1814 ble antallet medlemmer av Sverdordenen utvidet med seks storkors og seks kommandører. Flere nordmenn ble tildelt Sverdordenen i unionstiden. Diderich Hegermann, Palle Rømer Fleischer, Hans Jacob von Scheel, Wolfgang Wenzel Haffner, Claudius Jacob Schive, Jens Landmark, Peter Michael Vosgraff, Thomas Fasting^{[trenger referanse]} og Frederik Due var blant disse. Ordenen ble også tildelt nordmenn etter unionsoppløsningen, blant annet til Ingvald Smith-Kielland, Karl Friedrich Griffin Dawes, Christopher Fougner, William Steffens, Rasmus Hatledal og Bjørn Egge.

• Serafimerordenen
• Nordstjerneordenen
• Vasaordenen

• Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
• Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden, 1748–1998, Stockholm: Kungl. Maj: ts Orden, 1998.

• Ordensväsendet fra Kungl. Hovstaterna
• Svärdsorden fra Kungl. Hovstaterna