Susanne Albrecht
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Susanne Albrecht | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. mars 1951 (73 år)Hamburg | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, politisk aktivist | ||
| Utdannet ved | Universität Hamburg Universitetet i Leipzig[1] | ||
| Far | Hans-Christian Albrecht | ||
| Søsken | Julia Albrecht | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Rote Armee Fraktion[1] | ||
Susanne Albrecht (født 1. mars 1951 i Hamburg) er en tysk tidligere terrorist. Hun var medlem av den venstreekstreme tyske terrororganisasjonen RAF.
Hun var datter av en velrenommert advokat. Etter å ha avlagt Abitur på en kostskole i 1971 studerte hun pedagogikk, sosiologi og psykologi ved Universität Hamburg, og var aktiv i husokkupantmiljøet i byen.
Albrecht var en av hovedgjerningsmennene bak drapet på bankmannen Jürgen Ponto, styreformann for Dresdner Bank, den 30. juli 1977 i Oberursel ved Frankfurt am Main. Som datter av et ektepar som var venner av Ponto-familien avtalte hun å møte ham og ble sluppet inn av den intetanende Ponto. Straks trengte terroristene Brigitte Mohnhaupt og Christian Klar seg også inn i Pontos villa, og det ble klart at det dreide seg om et borføringsforsøk. Det kom til håndgemeng da Ponto satte seg til motverge, og terroristene avfyrte fem dødelige skudd.
Fra 1978 til 1979 oppholdt Albrecht seg i en palestinsk treningsleir i Jemen.
Den 25. juni 1979 deltok hun, sammen med Werner Lotze og Rolf Clemens Wagner, i et bombeangrep på NATOs øverstkommanderende i Europa, general Alexander Haig, i den belgiske byen Obourg. Haig overlevet attentatet.
I 1980 flyktet Albrecht sammen med en rekke andre RAF-medlemmer via Tsjekkoslovakia til DDR, hvor hun levde under falskt navn frem til den tyske gjenforeningen ti år senere.[2] Den 6. juni 1990 ble hun arrestert i Berlin-Marzahn. På dette tidspunktet kalte hun seg Becker, var gift, hadde et barn og arbeidet som kjemilaborant.
I den omfattende rettssaken tilsto hun alt og vitnet mot tidligere medsammensvorne (kronvitne), og ble derfor bare dømt til tolv års fengsel. Hun ble løslatt på prøve allerede i 1996.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.spiegel.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Behrendt, Michael (5. juni 2010). «Die Jagd nach Susanne Albrecht». DIE WELT. Besøkt 1. mars 2020.