Svovel

Svovel
Basisdata
Navn		Svovel
Symbol		S
Atomnummer		16
Utseende		sitrongule krystaller
Plass i periodesystemet
Gruppe		16
Periode		3
Blokk		p
Kjemisk serie		ikke-metall
Atomegenskaper
Atomvekt		32,065 u
Empirisk atomradius		100 pm
Kalkulert atomradius		88 pm
Kovalent atomradius		102 pm
Elektronkonfigurasjon		[Ne] 3s2 3p4
Elektroner per energinivå		2, 8, 6
Oksidasjonstilstander		±2, 4, 6
Krystallstruktur		ortorombisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstand		fast stoff
Smeltepunkt		115,21 °C
Kokepunkt		444,72 °C
Molart volum		15,53 · 10-6 m³/mol
Tetthet		1 960 kg/m³
Hardhet		2 (Mohs skala)
Kritisk temperatur		1 314 K
Kritisk trykk		20.7 MPa
Fordampningsvarme		9,6 kJ/mol
Smeltevarme		1,7175 kJ/mol
Damptrykk		2,65 · 10-20 Pa ved 388 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen		2,58
Spesifikk varmekapasitet		710 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne		5,0 · 10-22 S/m
Termisk konduktivitet		0,269 W/(m · K)
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.

Eksistensen av svovel har vært kjent i Europa siden oldtiden. I bibelske skrifter ble lukten av svovel gitt som en beskrivelse av lukten i helvete. Forestillingen om at helvete var et sted med ild, lava og svovel har gitt opphav til begrepet svovelpredikant.

I Kina var stoffet kjent i det 6. århundre f.Kr.. Kineserne kalte svovels naturlige form shiliuhuang. I det 3. århundre oppdaget de at svovel kunne utvinnes fra svovelkis, og selv om interessen for brennbarheten var stor, var det til å begynne med anvendt til medisinske formål. I Song-dynastiet i 1044 ble forskjellige oppskrifter for svartkrutt beskrevet. Blandingen var av kaliumnitrat (KNO₃), karbon og svovel. Tidlige alkymister ga svovel et eget symbol som var en triangel oppå et kors.

I 1777 overbeviste Antoine Lavoisier vitenskapsmiljøet at svovel var et grunnstoff og ikke en kjemisk forbindelse.

Det engelske navnet sulfur eller sulphur (gammel skrivemåte) er avledet av det latinske ordet sulpur, mens det norske ordet kommer fra tysk schwefel.

Ved romtemperatur er svovel et sitrongult fast stoff. Rent svovel har bare en svak duft, ikke ulikt lukten fra fyrstikker. Mange forbinder svovel med lukten av råtne egg, men denne lukten kommer av gassen hydrogensulfid (H₂S) og andre organiske svovelforbindelser, og ikke fra rent svovel. Svovel brenner med en blå flamme og avgir svoveldioksid som et resultat av forbrenningen.

Svovel er ikke løselig i vann. Det former imidlertid lett forbindelser med alle andre grunnstoff unntatt edelgassene. En spesiell egenskap ved svovel er at i flytende form øker viskositeten ved temperaturer over 200 °C på grunn av dannelsen av polymerer.

Svovel er viktig for levende organismer og forekommer i blant annet aminosyrer og enzymer.

Naturlig forekommende svovel består av 4 stabile isotoper: ³²S (94,93 %), ³³S (0,76 %), ³⁴S (4,29 %) og ³⁶S (0,02 %). I tillegg er 20 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ³⁵S med halveringstid 87,32 døgn, ³⁸S med halveringstid 170,3 minutter, og ³⁷S med halveringstid 5,05 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 15 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund.^[1]

CAS-nummer: 7704-34-9

Svovel i ren form kan finnes ved varme kilder og vulkanske regioner i mange deler av verden. Gruvedrift etter slike forekomster skjer i Indonesia, Chile, Japan og Sicilia i Italia.

Betydelige svovelforekomster finnes også i mineralsk form, og er antatt å være et resultat av anaerobe bakterier, spesielt i gips. Kommersiell utvinning fra slike forekomstene skjer i USA, Polen, Russland, Turkmenistan og Ukraina.

Andre mineraler som inneholder svovel er sinober (kvikksølvsulfid), svovelkis (jernsulfid), blyglans (blysulfid), sinkblende (sinksulfid) og stibnitt (antimonsulfid).

Svovel er en bra bakteriedreper. Derfor fungerer det bra som infeksjonshindring i sår etc. Det brukes også i fremstilling av svartkrutt.

Når svovel binder seg til metaller oppstår Sulfidmineraler.

• Sulfat
• Svovelsyre
• Svovelkis
• Svovelpredikant