Sphinginae
Sphinginae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Sphinginae Latreille, 1802 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Familie | Svermere | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 400, fire arter funnet i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler bortsett fra Antarktis | ||
Inndelt i | |||
|
Sphinginae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). De er store, kraftige sommerfugler med spoleformet kropp og smale vinger, som er meget raske flygere. Den henger gjerne på svirrende vinger foran blomster og suger nektar ved hjelp av den ofte meget lange sugesnabelen – et unntak her er slekten Acherontia som har en ganske kort og kraftig sugesnabel og ikke besøker blomster, men gjerne stjeler honning fra bikuber. Mange arter kan vandre over lange avstander. I Norge finnes det to «innfødte» arter, furusvermer (Sphinx pinastri) og ligustersvermer (Sphinx ligustri). I tillegg hender det at de vandrende artene dødningehodesvermer (Acherontia atropos) og vindelsvermer (Agrius convolvuli) besøker Norge. Larvene lever på mange forskjellige urter, busker og trær.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Ditrysia
- Gruppen Apoditrysia
- Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
- Overfamilien spinnere (i vid forstand), Bombycoidea
- Familien svermere, Sphingidae
- Underfamilien Sphinginae Latreille, 1802
- Slektsgruppen Acherontiini Boisduval, 1875
- Slekten Acherontia Laspeyres, 1809 – tre arter, hjemmehørende i varme deler av den gamle verden
- Dødningehodesvermer, Acherontia atropos (Linnaeus, 1758) – kan forekomme som immigrant over hele Norge, men ikke så hyppig som vindelsvermeren.
- Acherontia lachesis (Fabricius, 1798) – Sørøst-Asia
- Acherontia styx (Westwood, 1847) – Asia, kjent fra grøsserfilmen nattsvermeren (The Silence of the Lambs)
- Slekten Agrius Hübner, 1819 – seks arter
- Vindelsvermer, Agrius convolvuli (Linnaeus, 1758) – kan forekomme som immigrant over hele Norge
- Søtpotetsvermer, Agrius cingulata (Fabricius)- erstatter vindelsvermeren i Amerika
- Agrius godarti
- Megacorma obliqua (Walker, 1856)
- Slekten Acherontia Laspeyres, 1809 – tre arter, hjemmehørende i varme deler av den gamle verden
- Slektsgruppen Sphingini Latreille, 1802
- Amphimoea walkeri (Boisduval, 1875) – en amerikansk art med verdens lengste sugesnabel
- Slekten Ceratomia Harris, 1839 – seks arter, Nord-Amerika, bl.a.:
- Ceratomia amyntor (Geyer, 1835)
- Ceratomia catalpae (Boisduval, 1875)
- Ceratomia hageni Grote, 1874
- Ceratomia undulosa (Walker, 1856)
- Slekten Cocytius Hübner, 1819 – sju store arter, Amerika
- Amerikansk kjempesvermer, Cocytius antaeus (Drury) – Amerika, familiens største art med et vingespenn opptil 17,5 cm.
- Cocytius duponchel (Poey, 1832)
- Cocytius lucifer Rothschild & Jordan, 1903
- Dolba hyloeus (Drury, 1773) – Nord-Amerika
- Isoparce cupressi – Amerika
- Slekten Lapara Walker, 1856 – fire arter, Nord-Amerika
- Slekten Manduca Hübner, 1807 – ca. 70 arter i Amerika, bl.a.:
- Manduca albiplaga (Walker, 1856)
- Manduca brontes (Drury, 1773)
- Manduca corallina (Druce, 1881)
- Manduca florestan (Cramer, 1782)
- Manduca hannibal (Cramer, 1779)
- Manduca jasminearum (Guérin-Ménéville, 1832)
- Manduca muscosa (Rothschild & Jodan, 1903)
- Manduca occulta (Rothschild & Jordan, 1903)
- Manduca ochus Klug, 1836
- Manduca pellenia (Herrich-Schäffer, 1854)
- Tomatsvermer, Manduca quinquemaculata (Haworth, 1803) – Nord-Amerika
- Manduca rustica (Fabricius, 1775)
- Tobakksvermer, Manduca sexta (Linnaeus) – Amerika, mye brukt i laboratorieforsøk
- Manduca wellingi Brou, 1984
- Neococytius cluentius (Cramer, 1775)
- Paratrea plebeja (Fabricius, 1777) – Nord-Amerika
- Slekten Psilogramma
- Slekten Sphinx Linnaeus, 1758 – 48 arter, blant andre:
- Ligustersvermer, Sphinx ligustri Linnaeus, 1758 – største sommerfugl som reproduserer i Norge, vingespenn 90 – 120 mm, til Hordaland
- Sphinx drupiferarum (Smith, 1797) – Nord-Amerika
- Furusvermer, Sphinx pinastri Linnaeus, 1758 – til Hordaland
- Sphinx chersis (Hübner, 1823) – Nord-Amerika
- Sphinx dollii Neumoegen, 1881 – ørkenområder i Nord-Amerika
- Sphinx eremitus (Hübner, 1823) – østlige Nord-Amerika
- Sphinx franckii Neumoegen, 1893 – østlige Nord-Amerika
- Sphinx geminus Rothschild & Jordan, 1903 – Mellom-Amerika
- Sphinx libocedrus Edwards, 1881 – nordlige Mexico og sørvestre USA, sjelden
- Sphinx lugens Walker, 1856 – Mellom-Amerika
- Sphinx merops Boisduval, 1870 – Mellom-Amerika
- Sphinx perelegans Edwards, 1874 – Nord-Amerika
- Sphinx praelongus Rothschild & Jordan, 1903 – Sør- og Mellom-Amerika
- Sphinx separata Neumoegen, 1885 – sørlige Nord-Amerika
- Sphinx vashti Strecker, 1878 – Nord-Amerika
- Xanthopan morgani Walker – tropisk Afrika og Madagaskar, med opptil 25 cm lang sugesnabel
- Slektsgruppen Acherontiini Boisduval, 1875
- Underfamilien Sphinginae Latreille, 1802
- Familien svermere, Sphingidae
- Overfamilien spinnere (i vid forstand), Bombycoidea
- Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
- Gruppen Apoditrysia
- Gruppen Ditrysia
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Glossata
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Markku Savela's Lepidoptera and some other life forms: Sjekkliste over artene. Hentet 2.10. 2012.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Sphinginae hos Artsdatabanken
- (sv) Sphinginae hos Dyntaxa
- (en) Sphinginae hos Fauna Europaea
- (en) Sphinginae hos ITIS
- (en) Sphinginae hos NCBI
- (en) Kategori:Sphinginae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sphinginae – detaljert informasjon på Wikispecies