João Bernardo Vieira: Forskjell mellom sideversjoner

João Bernardo Vieira
Født	27. apr. 1939; Bissau (Portugisisk Guinea)
Død	2. mars 2009 (69 år); Bissau
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	President of Guinea-Bissau (1980–1984); Guinea-Bissaus statsminister (1978–1980); Member of the National People's Assembly of Guinea-Bissau; Minister of Defence of Guinea-Bissau; Guinea-Bissaus statsminister (1978–1980); President of Guinea-Bissau (1980–1984); President of Guinea-Bissau (1984–1999); President of Guinea-Bissau (2005–2009) ;
Parti	Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (1960–1999); partiløs (2005–)
Nasjonalitet	Guinea-Bissau
Gravlagt	Fortaleza de São José da Amura (2020–)
Utmerkelser	José Marti-ordenen; Storkjede av Santiago av sverdets orden; Santiago av sverdets orden; Nasjonalflaggets orden
	João Bernardo Vieira på Commons

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 17:09

João Bernardo «Nino» Vieira (født 27. april 1939 i Bissau i Portugisisk Guinea, død 2. mars 2009 i Bissau i Guinea-Bissau) var president i Guinea-Bissau fra 1. oktober 2005 til han ble drept av hærsoldater i mars 2009.

Liv og virke

Bakgrunn

João Bernardo Vieira var opprinnelig utdannet som elektriker. Han sluttet seg til Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde (PAIGC) under Amílcar Cabral i 1960, og ble snart en nøkkelspiller i territoriets geriljakrig mot portugisisk kolonistyre.

Vieira var medlem av den etniske gruppen papel, som utgjør omtrent 5% av Guinea-Bissaus befolkning. Derimot er de fleste av Guinea-Bissaus hæroffiserer, som Vieira hadde et anspent forhold til gjennom hele karrieren, medlemmer av balanta-etnisiteten, som dominerer landet.^[6]

Politiker

João Bernardo Vieira var statsminister av Guinea-Bissau 1978-1980 og president 1980-1999. Han ble styrtet av militæret etter en kort borgerkrig og gikk i eksil i Portugal.

I 2005 flyttet Vieira tilbage til Guinea-Bissau. Han stilte opp ved præsidentvalget i juni og juli 2005, og ble valgt til president.

Den 6. august 2008 stod marinens sjef Bubo Na Tchuto bak et feilslått attentat på Vieiras liv.^[7]

Han ble drept av soldater fra hæren om morgenen den 2. mars 2009 i hovedstaden, bare timer etter at Guinea-Bissaus militærsjef, general Batista Tagme Na Wai, ble drept i en bombeeksplosjon.^[8]^[9]

Drapet av Vieira utgjorde en kulminasjon på en opptrapping av politiske spenninger i Guinea-Bissau gjennom de foruygående måneder. Skjønt der har eksistert markante personlige uoverensstemmelsey mellom de nå avdøde politiske og militære lederskikkelser, strekker voldsomhetene seg utover etniske og politiske motsetninger. Det fattige Guinea-Bissau, som formelt baserer sin økonomi på eksport av cashewnøtter, domineres i stigende omfang av en uformell økonomisk struktur basert på langt større illegale innkomster av kokain, og de aktuelle spenninger formodes i høyere grad å relatere seg til dette.^[10]

Som midlertidig president ble parlamentsformannen Raimundo Pereira innsatt.

Litteratur

Henrik Vigh: From warlord to drug lord: the life of João Bernardo “Nino” Vieira. I: Anders Themner (utg.): Warlord Democrats in Africa: Ex-Military Leaders and Electoral Politics. Zed, London 2017, ISBN 978-1-78360-249-0, s. 156–176.

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Joao Bernardo Vieira, Munzinger IBA 00000015436, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 64550^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vieira-joao-bernardo^{[Hentet fra Wikidata]}
^ news.bbc.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Howden, Daniel (3. mars 2009). «President shot dead in palace as rebel troops take revenge». The Independent.
^ Embaló, Birgit (2012). «Civil–military relations and political order in Guinea-Bissau*». The Journal of Modern African Studies. 50 (2): 253–281. doi:10.1017/S0022278X12000079.
^ "Guinea-Bissau president assassinated by military: official", AFP, 2. mars 2009
^ «Soldaten töten Präsidenten von Guinea-Bissau». Tagesschau (ARD)]]. 2. mars 2009. Arkivert fra originalen 4. mars 2009. Besøkt 21. januar 2023.
^ President shot dead in palace as rebel troops take revenge – av Daniel Howden i The Independent, 3. mars 2009

[hash-3f7ef2ce49685eb4e3ceed0360b183678f6974fb-1] Munzinger Personen, oppført som Joao Bernardo Vieira, Munzinger IBA 00000015436, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b8dec64f705f1a1eeb39ce46123fa6e4bf2c3e1f-2] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 64550^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-40b424d0c5cb908619799aba417680b4e2cf080e-3] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vieira-joao-bernardo^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c0f24cff2daf7e2b3827cf7c5bbb455c568ba82f-4] ws.bbc.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8f2a50e0c445c3cd9024e1d142ef752db4cdd3b5-5] www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}

[independent-6] Howden, Daniel (3. mars 2009). «President shot dead in palace as rebel troops take revenge». The Independent.

[:0-7] Embaló, Birgit (2012). «Civil–military relations and political order in Guinea-Bissau*». The Journal of Modern African Studies. 50 (2): 253–281. doi:10.1017/S0022278X12000079.

[8] "Guinea-Bissau president assassinated by military: official", AFP, 2. mars 2009

[9] «Soldaten töten Präsidenten von Guinea-Bissau». Tagesschau (ARD)]]. 2. mars 2009. Arkivert fra originalen 4. mars 2009. Besøkt 21. januar 2023.

[10] President shot dead in palace as rebel troops take revenge – av Daniel Howden i The Independent, 3. mars 2009

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

@@ Linje 21: / Linje 21: @@
 Som midlertidig president ble parlamentsformannen [[Raimundo Pereira]] innsatt.
+== Litteratur ==
+* Henrik Vigh: ''From warlord to drug lord: the life of João Bernardo “Nino” Vieira.'' I: Anders Themner (utg.): ''Warlord Democrats in Africa: Ex-Military Leaders and Electoral Politics.'' Zed, London 2017, ISBN 978-1-78360-249-0, s. 156–176.
 == Referanser ==