[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Bolama (Guinea-Bissau): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ctande (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Ctande (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
[[File:Planta de levantamento da Cidade de Bolama, 1920-1921.jpg|thumb|''Planta de levantamento da Cidade de Bolama'' (1920-1921)]]
[[File:Planta de levantamento da Cidade de Bolama, 1920-1921.jpg|thumb|''Planta de levantamento da Cidade de Bolama'' (1920-1921)]]
[[File:Grupo Cultural Bolama Nobo em novembro de 2017 03.jpg|thumb|''Grupo Cultural Bolama Nobo'' i november 2017]]
[[File:Grupo Cultural Bolama Nobo em novembro de 2017 03.jpg|thumb|''Grupo Cultural Bolama Nobo'' i november 2017]]
[[File:Barco regular entre Bolama e Bissau.jpg|thumb|Passasjerfergen mellom Bolama og Bissau]]
'''Bolama''' er en by i [[Guinea-Bissau]] med 4-819 innbyggere (per 2009). Den ligger på [[Bolama (øy)|øya med samme navn]] i [[Bissagos-øygruppen]] og er hovedstaden i [[Bolama (region)|Bolama]]-regionen. Byen er også sete for en [[Bolama (sektor)|sektor]] med samme navn med et areal på 451 km² og 10.206 innbyggere (fra 2009).
'''Bolama''' er en by i [[Guinea-Bissau]] med 4-819 innbyggere (per 2009). Den ligger på [[Bolama (øy)|øya med samme navn]] i [[Bissagos-øygruppen]] og er hovedstaden i [[Bolama (region)|Bolama]]-regionen. Byen er også sete for en [[Bolama (sektor)|sektor]] med samme navn med et areal på 451 km² og 10.206 innbyggere (fra 2009).



Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 11:59

Monument over omkomne italienske flyvere
Planta de levantamento da Cidade de Bolama (1920-1921)
Grupo Cultural Bolama Nobo i november 2017
Passasjerfergen mellom Bolama og Bissau

Bolama er en by i Guinea-Bissau med 4-819 innbyggere (per 2009). Den ligger på øya med samme navn i Bissagos-øygruppen og er hovedstaden i Bolama-regionen. Byen er også sete for en sektor med samme navn med et areal på 451 km² og 10.206 innbyggere (fra 2009).

Delvis forfallende, dels restaurerte bygninger i kolonistil preger sentrum av denne tidligere hovedstaden i Portugisisk Guinea. Den tidligere guvernørens palass ligger i nærheten av havnen.

Historie

På slutten av 1700-tallet gikk britene inn på den ubefolkede øya utenfor kysten av det senere ble Guinea-Bissau, og som hadde vært en permanent portugisisk koloni administrert fra Kapp Verde siden 1614. De lyktes dem imidlertid ikke med å ta området i besittelse, det maktet heller ikke portugiserne, som selv gjorde krav på øya fra rundt 1830. Etter voldgiftsdommen i 1870 ved USAs president Ulysses S. Grant til fordel for Portugal, ble dagens Bolama kåret til sete for et distrikt (Concelho). I 1871 ble den første kirken, Igreja de São José, bygget, og byen ble kraftig utvidet.

I 1879 ble Bolama hovedstaden i Portugisisk Guinea. I 1902 ble det det opprettet en filial av Banco Nacional Ultramarino, som fra da av fungerte som koloniens sentralbank.

Bolama ble en by (Cidade) i 1913. Det monumentale rådhuset ble bygget i 1919 og det nye guvernørpalasset ble bygget i 1945.

I 1931 døde italienske piloter her i en ulykke mens en gruppe italienske fly forsøkte å krysse Atlanterhavet. Italias diktator Benito Mussolini fikk reist et monument for dem ved havnen.

Byen forble hovedstaden til 1941, da Bissau ble kåret til den nye hovedstaden fra og med 1942. Byen begynte deretter en sakte nedgang ettersom flere og flere administrative og kommersielle fasiliteter flyttet til Bissau frem til 1949.[1]

Kultur og severdigheter

Bybildet er preget av - i mange tilfeller forfallende - kolonibebyggelse og de brede, mindre trafikkerte veiene fra hovedstadstiden. Det relativt tynt befolkede historiske sentrum får selskap av tettere befolkede nabolag lenger oppe.

Det portugisiske kulturinstituttet Instituto Camões (IC) har en liten stasjon her.

Bolama er kjent over hele landet for sitt karneval. Den viktigste aktøren er kulturforeningen Grupo Cultural Bolama Nobo, som holder på med tradisjonell dans og musikk og jevnlig øver på den tidligere kinoen fra kolonitiden. Blant andre grupper er Grupo Deus Tem, Tira bu boca lá, Irmãos Unidos de Bolama og Nó Pensa Bolama.

I 2013 donerte Bolamas portugisiske søsterby, Cascais, 50.000 bøker, og sørget for restaurering og utstyr til bibliotekbygningen, blant annet et solcelleanlegg for å levere strøm. Siden den gang har byen Bolama hatt det største biblioteket i landet.[2]

Det er et monument ved havnen som Italias diktator Benito Mussolini fikk bygget her på begynnelsen av 1930-tallet. Den minnes de italienske pilotene som døde i en flyulykke her i 1931 mens de forsøkte å krysse Atlanterhavet.

Kommunikasjon

Øya Bolama er forbundet med det nærliggende fastlandet med en vanlig fergeforbindelse mellom den lille anløpshavnen i byen Bolama og hovedstaden Bissau. Andre Bissagos-øyer betjenes også fra havnen i Bolama.

Byen har en flyplass med ICAO-koden GGBO.

Næringsliv

Hjørnesteinen i den lokale økonomi er fiske og landbruk, spesielt peanøtter, poteter, mais, kassava og cashewnøtter.[3] Offentlig forvaltning og utdanningsinstitusjoner og handel spiller også en rolle i regionhovedstaden.

Ikke-statlige organisasjoner som portugisiske Assistência Médica Internacional (AMI) opprettholder noen prosjekter her som vannbrønner, restaurering av bygninger og fremfor alt helseprosjekter. Et annet spesielt vellykket AMI-prosjekt i Bolama er lokalradioprosjektet Rádio Comunitária de Bolama, utført i samarbeid med en lokal innbyggerforening.[4]

En forventet fremtidig turisme i Bissagos-øygruppen håpes også å gi impulser til den historiske Bissagos-hovedstaden Bolama.

Billed galleri

Vennskapsbyer

  • Portugal: Faro (siden 1988)
  • Portugal: Cascais (siden 2010)

Sønner og døtre av byen

Referanser

  1. ^ Joana Benzinho, Marta Rosa: À Descoberta da Guiné-Bissau., Afectos com Letras/EU, Pombal 2015, ISBN 978-989-20-6252-5, s. 105ff
  2. ^ Mal:Webarchiv, Artikkel av 14. mars 2013 på www.bolama.net, lest 17. desember 2017
  3. ^ Joana Benzinho, Marta Rosa: À Descoberta da Guiné-Bissau. Afectos com Letras/EU, Pombal 2015, ISBN 978-989-20-6252-5, s. 105
  4. ^ Mal:Webarchiv, AMI, lest 17. desember 2017