Benjamin Pinto Bull: Forskjell mellom sideversjoner

Benjamin Pinto Bull (født i 1916 i Bolama, død 25. januar 2005 i Lisboa) var en embedsmann, universitetslærer og aktivist i Guinea-Bissau, den gang Portugisisk Guinea, som arbeidet for sitt hjermlands uavhengighet fra Portugal.^[1]

Han ble født i en ledende familie i byen Bolama i Portugisisk Guinea til Burmester Wilhelm Ellis Bull, engelskættet fra Sierra Leone, og Natália Correia Pinto, av portugisiske og guineanske aner. Han var yngre bror til Jaime (eller James) Pinto Bull (som ble politiker og omkom i en helikopterulykke), og de begge fikk videregående utdanning i Frankrike før de begynte på katolsk presteseminar i Viana do Castelo i Portugal. Der lærte han seg blant annet gresk og latin.

Etter en tid ga han opp tanken om å bli prest, og vendte tilbake til Guinea-Bissau. Der arbeidet han som tolltjenestemann. Som nasjonalist, om enn ikke-voldelig, falt Pinto Bull i unåde hos det portugisiske statspoliti (Polícia Internacional e de Defesa do Estado, PIDE) og fant seg et fristed i Senegal. Der ble han venn med Léopold Sédar Senghor, dikteren og politikeren som en dag skulle bli den første president av et selvstendig Senegal. Han fortsatte derfra å virke for Guinea-Bissaus uavhengighet.

Benjamim innledet en ny fase av sitt liv i Senegal. Han fremmet det portugisiske språk, både på videregående og høyere utdanningsnivå, og ble raskt Senghors offisielle oversetter.

Han tok turen til Paris for å fortsette studiene, Han fortsatte studiene, og ble uteksaminert i romansk filologi i Paris før han returnerte til Dakar for å undervise. Hans akademiske arbeider reflekterte hans eget liv, og doktorgradsavhandlingen hans omhandler Senghors arbeid: «Leopold Sédar Senghor e a Negritude».

Han grunnla og var første president for Uniao dos Naturais da Guine Portuguesa (UNGP), en politisk bevegelse som søkte en progressivt fremskridende fredelig uavhengighet av Guinea-Bissau fra Portugal, i strid med de mer revolusjonære mål til andre uavhengighetsgrupper. I 1962 gikk UNGP sammen med Frente de Luta Pela Independencia Nacional da Guine-Bissau (FLING), og Pinto Bull ble leder i den sammenslåtte organisasjonen. I juli 1963 var han med på et resultatløst møte, arrangert av Léopold Senghor, for å diskutere landets uavhengighet med António de Oliveira Salazar, Portugals statsminister.^[1]

På dette tidspunktet hadde de revolusjonære gruppene gått i aksjon, og derfor trakk Pinto Bull seg tilbake fra politikken.

I 1973/1974 oppnådde Guinea-Bissau sin uavhengighet.

Han underviste ved Universitetet i Dakar til han i 1984 flyttet for å undervise ved universiteter i Lisboa.

Han var konsul for Senegal i Lisboa og underviste i juridisk latin og afrikansk litteratur for portugisiskstuderende ved flere private universiteter, som Moderna, Internacional og Lusófona. I 1989 publiserte han «Filosofia e sabedoria, O crioulo da Guiné-Bissau». Han utgav også en selvbiografi - «Memórias de um Luso-Guineense» - med en introduksjon av Adriano Moreira.

I 1992, på en buss på vei til Loures nær Lisboa, forsvarte Benjamim Pinto Bull en 12 år gammel gutt som ble utsatt for fornærmelser. Han ble da selv angrepet, og en GNR-soldat endte opp med å bli anklaget for rasisme og vold mot læreren. Denne triste episode fikk oppmerksomhet i mediebe, og det endte med at Mário Soares, presidenten i Portugal, offentlig beklaget på vegne av Portugal.

Den 10. juni samme år ble han utnevnt til storoffiser av Infante D. Henrique-ordenen.^[2]

Benjamin Pinto Bull døde i Lisboa den 25. januar 2005.