Benjamin Pinto Bull: Forskjell mellom sideversjoner

Benjamin Pinto Bull (født i 1916 i Bolama, død 25. januar 2005 i Lisboa) var en embedsmann, universitetslærer og aktivist i Guinea-Bissau, den gang Portugisisk Guinea, som arbeidet for sitt hjermlands uavhengighet fra Portugal.^[1]

Han ble født i en ledende familie i byen Bolama i Portugisisk Guinea til Burmester Wilhelm Ellis Bull, engelskættet fra Sierra Leone, og Natália Correia Pinto, av portugisiske og guineanske aner. Han var yngre bror til Jaime (eller James) Pinto Bull, og de begge fikk videregående utdanning i Frankrike før de begynte på katolsk presteseminar i Viana do Castelo i Portugal.

Etter en tid ga han opp tanken om å bli prest, og vendte tilbake til Guinea-Bissau. Der arbeidet han som tolltjenestemann. Som nasjonalist, om enn ikke-voldelig, falt Pinto Bull i unåde hos det portugisiske statspoliti (PIDE) og fant seg et fristed i Senegal. Der ble han venn med Léopold Sédar Senghor, dikteren og politikeren som en dag skulle bli den første president av et selvstendig Senegal.

Han tok turen til Paris for å fortsette studiene, og returnerte til Senegal for å undervise i Dakar.

Han grunnla og var første president for Uniao dos Naturais da Guine Portuguesa (UNGP), en politisk bevegelse som søkte en progressivt fremskridende fredelig uavhengighet av Guinea-Bissau fra Portugal, i strid med de mer revolusjonære mål til andre uavhengighetsgrupper. I 1962 gikk UNGP sammen med Frente de Luta Pela Independencia Nacional da Guine-Bissau (FLING), og Pinto Bull ble leder i den sammenslåtte organisasjonen. I juli 1963 var han med på et resultatløst møte, arrangert av Léopold Senghor, for å diskutere landets uavhengighet med António de Oliveira Salazar, Portugals statsminister.<ref name=BPB>

På dette tidspunktet hadde de revolusjonære gruppene gått i aksjon, og derfor trakk Pinto Bull seg tilbake fra politikken.

Han underviste ved Universitetet i Dakar til han i 1984 flyttet for å undervise ved universiteter i Lisboa. I 1973 hadde Guinea-Bissau oppnådd sin uavhengighet.

I 1992, på en buss på vei til Loures, forsvarte Benjamim Pinto Bull en 12 år gammel gutt som ble utsatt for fornærmelser. Han ble da selv angrepet, og en GNR-soldat endte opp med å bli anklaget for rasisme og vold mot læreren. Denne triste episode fikk oppmerksomhet i mediebe, og det endte med at Mário Soares, presidenten i Portugal, offentlig beklaget på vegne av Portugal.

Den 10. juni samme år ble han utnevnt til storoffiser av Infante D. Henrique-ordenen.[2]

Benjamin Pinto Bull døde i Lisboa i 2005.