Slaget ved Kapp Passaro
Slaget ved Kapp Passaro (eller Passero) var nederlaget til den spanske flåten under admiral Antonio de Gaztañmaten og Fernando Chacón for en britisk flåte under admiral George Byng, nær Kapp Passero i Sicilia, den 11. august 1718, fire måneder før kvadrupelalliansekrigen formelt ble erklært.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Det var stor spenning mellom Spania og Storbritannia. Den 2. august 1718 krevde kvadrupelalliansen med Det tysk-romerske riket, Kongedømmet Frankrike, Storbritannia og De forente Nederlanda at Spania skulle trekke invasjonsstyrkene sine ut fra Sicilia og Sardinia. Den britiske flåten hadde satt i land en liten østerriksk armé nær Messina, som beleiret byen som var kontrollert av spanjolene.
Slaget
[rediger | rediger kilde]Den spanske flåten besto av 26 krigsskip, to brannskip, fire bombefartøy, syv galeier og flere andre skip med forsyninger. Flåten seilte spredt og da de britiske skipene kom til utsetning ble det i starten ikke regnet som noe vesentlig, og de var ikke klar over ultimatumet til kvadrupelalliansen. Den spanske flåten delte seg i to - de mindre skipete seilte mot kysten, mens de større skipene møtte britene. HMS «Canterbury», under George Walton ble skilte lag med HMS «Arygll», HMS «Burford» og fire andre skip for å følge etter den første gruppen, og kapret de fleste av dem. Disse kaprete spanske krigsskipene ble siden samlet ved Menorca.
Ettervirkning
[rediger | rediger kilde]Fire måneder senere, den 17. desember 1718, erklærte Frankrike, Storbritannia og Østerrike krig mot Spania, og startet kvadrupelalliansekrigen. Nederlandene ble med senere og erklærte krig mot Spania i august 1719.
Uten at spanjolene klarte å gripe inn, erobret den østerrikske arméen Messina året etter, og ødela de gjenværende spanske skipene i havnen. Samlet sett førte disse hendelsene til at den spanske kongen aksepterte vilkårene i kvadrupelalliansen i 1720.
Av skipene som ble kapret i slaget hadde «Principe de Asturias» tidligere vært det britiske skipet HMS «Cumberland» med 80 kanoner, som ble kapret av Frankrike i 1707 og senere solgt til Spania. Etter slaget ved Kapp Passaro ble hun solgt til Østerrike. I 1731 tilbød britene seg å gi tilbake de andre kaprede skipene som lå ved Menorca, men de hadde da forfalt og ble hugget opp i stedet.
Byng fikk en fin lønn for denne seieren av kong Georg I av Storbritannia, og fikk fullmakt til å forhandlemed de forskjellige fyrstene og statene i Italia på vegne av den engelske kronen. Da han kom tilbake til England i 1721 ble han kontreadmiral for Storbritannia og medlem av Privy Council. Han ble også adlet som Baron Byng av Southill og 1. vicomte Torrington i Devon.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Trafalgar and the Spanish Navy (1988)
- Pattee Byng's Journal 1718-1720 (1950)
- Hans Eggert Willibald von der Lühe: Militärkonversationslexikon. Bd.VI. Adorf 1837, S. 490
- Rudolph Rittmeyer: Seekriege und Seekriegswesen in ihrer weltgeschichtlichen Entwicklung. Mit besonderer Berücksichtigung der grossen Seekriege des XVII. and XVIII. Jahrhunderts. Berlin 1907