Lærer

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

En lærer er en person som har faglig og pedagogisk utdannelse, og som arbeider med å undervise barn, unge og voksne i en skole eller en annen utdannelsesinstitusjon.

Ifølge professor i samfunnsøkonomi Mari Rege, viser forskning at læreren har mye å si for elevenes utvikling. Mens mange lærere gir eleven god støtte og bidrar til å løfte de, både faglig og emosjonelt, er det noen lærere som mislykkes med elevene og klassene, år etter år. I en kronikk i avisen Dagens Næringsliv omtaler Rege hvilken lærer en elev får som «et lotteri på ramme alvor».^[1]

Noen lærere lykkes med å løfte elevenes læring år etter år, med stadig nye elevgrupper, mens andre mislykkes år etter år.

Professor Mari Rege, i kronikken 'Lotteri på ramme alvor i norsk skole', Dagens Næringsliv, 20. august 2021

I Norge brukes begrepet lærer alene historisk mest om personer som underviser på grunnskolenivå (og grunnskolens forløpere). Personer som underviste i den høyere skolen (latinskole, gymnasium, videregående skole) og som hadde embedseksamen eller tilsvarende utdannelse ble kalt lektorer eller overlærere. Adjunkter inntok en mellomstilling, som universitetsutdannede lærere uten embedseksamen. Tradisjonelt blir det skilt skarpt mellom universitetsutdannede pedagoger i den høyere skolen og personer med lærerutdannelse som underviser i grunnskolen.

Lærer i seg selv er ikke noen tittel, men en uformell betegnelse som i dag kan brukes om ulike stillingsgrupper:

• Barnehagelærer: lærer for barn fra 0 til 6 år (opp til 10 år med tilleggsutdannelse). I dag minimum 3 års utdanning.
• Allmennlærer: lærer for grunnskolen (1. til 10. klasse) med 4 års utdanning. Nå delt i grunnskolelærer for 1.-7. trinn og grunnskolelærer for 5.-10. trinn. Den historiske videreføring av folkeskolelærer-stillingen, som innebar utdannelse fra lærerskole, senere lærerhøyskole.
• Adjunkt: tradisjonelt en lærer i de høyere klassetrinnene med universitetsutdannelse av et visst omfang, men lavere enn embedseksamen som kreves for lektorstilling. I dag kreves cand.mag.-grad eller bachelor med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), 4-5 års utdanning.
• Lektor: en lærer med embedseksamen, med spesialisering gjennom hovedfag eller mastergrad. En lektor med PPU er lektor med opprykk. Omfanget på utdannelsen varierer fra 5 til 7 års utdanning (tidligere minst 6 år). Det er tradisjonelt samme kompetansenivå som kreves for universitetslektorstilling.
• Rektor: skoleleder, som er en funksjon og ikke et bestemt kompetansenivå eller stilling, og der innhaverens kompetanse av avhengig av hva slags institusjon det gjelder (grunnskole, gymnas/videregående skole, universitet osv.)

Utdanningskravene for plassering i disse stillingene fantes tidligere i lov av 8/6 1973 om lærerutdanning som nå er opphevet. I dag er kravene gjenstand for forhandling mellom fagforeningene og kommunene og nedfelt i tariffavtalene.^[2][3] Ellers er kravene til fordypning i fag og pedagogikk for å bli tilsatt i skolen gitt av Kunnskapsdepartementet i forskrift.^[4] Normalt kreves det et halvt års fordypning (30 studiepoeng (sp)) for å undervise i et fag på grunnskolen og et helt års fordypning i faget (60 sp) for å undervise på videregående nivå. Fra 2009 er kravet for undervisning i matematikk, norsk og engelsk på ungdomstrinnet også blitt 60 sp fordypning.^[5]

Den norske skolen har gjennomgått ulike faser siden etableringen av allmueskolen i midten av det 19. århundre. Lærerrollen har også gjennomgått store forvandlinger i denne tiden. Om lærere i den omflakkende grendeskolen skrev en prest at «en skolemester på landet i Norge har det usleste lærerembete på jorden...Sjelden blir andre skoleholdere enn forarmede dagdrivere, fordervede håndverksfolk eller dem som derved søker å unngå krigstjeneste.»^[6]

Da folkeopplysningsskolen - folkeskolen - tok form i siste halvdel av 1800-tallet, kunne en typisk lærer passe til denne beskrivelsen: «Læraren hadde høge hugmål, og var engasjert i fråhaldssak, målsak, norskdom og kristendom. Han levde med folket i glede og sorg, og han var kyrkjesongar, og forsongar ved gravferder og slikt. På 17de mai var han sjølvskriven talar. Det var han som hadde lengste maisløyfa i jakkeslaget, og dette vart oppfatta som han var den som stod på høgast nivå i kunnskap og nasjonalkjensle.»^[7]

Etter andre verdenskrig var det «stor lærermangel» blant annet i Norge, og en ordning med ufaglærte som kaltes «erstatningslærer», oppsto.^[8] Disse var «ofte ungdom rett fra gymnaset og arbeidsledige med en viss utdannelsesbakgrunn i forskjellige fag».^[9]

• Olav Rovde Lærarane kapittel 12 i Profesjonshistorier Pax 2014 ISBN 9788253037523

• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av lærer
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av allmennlærer Arkivert 8. juni 2009 hos Wayback Machine.

• Nettstedet til Utdanningsforbundet
• Nettstedet til Skolenes Landsforbund
• Nettstedet til Lærernes Yrkesforbund
• Nettstedet til Norsk Lektorlag

• Læreren som hyrde, artikkel hos Norgeshistorie.no