Sisebut

Sisebut
Født		565
Død		februar 621 Toledo
Beskjeftigelse		Monark, skribent, biograf
Embete		Visigoternes konge (612–621)
Barn		Reccared II Theodora
Nasjonalitet		Spania[1]
Sisebut på Commons

Sisebut (latin: Sisebutus,^[2] spansk: Sisebuto; også Sisebuth, Sisebur, Sisebod eller Sigebut) (født ca. 565, død februar 621) var konge av vestgoterne, og hersker av det vestgotiske rike (Hispania og Septimania) fra 612 og til sin død. Han gjenerobret Den iberiske halvøy og under ham nådde det vestgotiske rike høyden av sin makt.^[3][4]

Sisebut tok den vestgotiske kronen med makt etter hans forgjenger, Gundemar, døde en naturlig død i 612. Sisebut fortsatte krigen mot Østromerrikets siste utposter i den sørlige delen av Spania.^[5] Han erobret de byene langs kysten som det bysantinske riket kontrollerte, og i henhold til den frankiske Fredegars krønike, «raserte dem til grunnen. Drapene av romerne av hans menn fikk den fromme Sisebut til å utbryte: «Elendig er jeg! At mitt styre skulle vitnet slik enorm sløseri med menneskeblod!»^[3] Hans samvittighetsutbrudd fikk ham likevel ikke til å endre noe eller gi byene tilbake. Han hadde oppnådd det som var målet, gjenerobret hele Den iberiske halvøy fordrevet bysantinerne ut.^[3]

Sisebut styrket den vestgotiske kontrollen over baskerne (i den grad det var mulig) og kantabrere, etablerte vennskapelige forbindelser med det langobardiske kongerike i nordlige Spania, og styrket flåten som hadde blitt etablert av hans forgjenger Leovigild.

Sisebut ble kjent for sin inderlige fromhet for den kalkedonske kristendom, det vil sin den katolske, rettroende utøvelsen av religionen som han med fanatisk iver gikk inn for religiøs undertrykkelse: i 616 beordret han at alle jøder som nektet å konvertere til kristendommen skulle piskes. Han stiftet også andre antisemittiske lover som fordrev jøder fra riket. Han var nært assosiert med den lærde encyklopedist og biskop Isidor av Sevilla. Han er selv ansett å være forfatteren av et latinsk dikt om astronomi, Carmen de Luna eller Praefatio de Libro Rotarum,^[5] dedikert til en venn som er identifisert med Isidor.

Han giftet seg først med en hustru hvor navnet ikke er kjent. Med henne fikk han en datter, Theodora, født ca. 590, og som siden giftet seg med Suintila, og deretter med en søster av sin svigersønn Suintila, som var en illegitim datter av Reccared I og Floresinda. Med henne fikk han en sønn, Reccared II.^[6]