Sentralstimulerende midler

Brente kaffebønner er en vanlig koffeinkilde.

Sentralstimulerende midler (også kjent som psykostimulantia eller stimulanter) er en gruppe rusmidler og legemidler som stimulerer sentralnervesystemet, hovedsakelig hjernen. Disse midlene har sympatomimetiske effekter,^[1] som gir økt våkenhet og selvfølelse, i tillegg til nedsatt appetitt og tretthet.^[2]^[3]

Koffein er det mest brukte sentralstimulerende middelet i verden. Det finnes i kaffe, energidrikker og te.^[4]

Sentralstimulerende midler (utvalg)

Referanser

^ Center for Substance Abuse Treatment (19. februar 2017). «Chapter 2—How Stimulants Affect the Brain and Behavior» (på engelsk). Substance Abuse and Mental Health Services Administration (US). Arkivert fra originalen 19. februar 2017. Besøkt 16. november 2022 – via National Center for Biotechnology Information (NCBI).
^ Dietrichs, Erik Sveberg (15. september 2022). «sentralstimulerende midler». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 16. november 2022. «Sentralstimulerende substanser virker gjennom å øke mengden signalstoffer (nevrotransmittere) i kontaktpunktene (synapsene) mellom nerveceller i sentralnervesystemet. Dette gir økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt, rusfølelse med hevet stemningsleie og kritikkløshet. Det sympatiske nervesystemet blir aktivert og gir økt blodtrykk og puls. Inntak av sentralstimulerende midler kan også utløse angstanfall, irritabilitet, paranoiditet og hallusinasjoner.»
^ «T5.3.4 Sentralstimulerende midler». Legemiddelhåndboka (på norsk). 15. januar 2021. Besøkt 16. november 2022. «Sentralstimulerende midler omfatter bl.a. amfetamin, metamfetamin, metylfenidat og kokain. Alle virker ved å øke mengden transmitter i noradrenerge, serotonerge og særlig dopaminerge synapser i sentralnervesystemet. Konsekvensen er stimulert velvære og undertrykt tretthet, sultfølelse og tørst.»
^ Bordeaux, Bryan; Lieberman, Harris R. (22. juni 2022). «Benefits and risks of caffeine and caffeinated beverages». www.uptodate.com (på engelsk). Besøkt 16. november 2022. «Caffeinated coffee and tea are the most consumed, socially accepted stimulants in the world. Approximately 90 percent of all adults in the world consume caffeine daily. In their natural forms, coffee and tea contain several chemical components that may confer both beneficial and adverse health effects, including caffeine and antioxidants (eg, polyphenols, catechins, and flavonoids).»
^ ^a ^b «Legemiddelhåndboka». www.legemiddelhandboka.no. Besøkt 9. september 2020.
^ Øye, Ivar (4. mai 2020). «efedrin». Store medisinske leksikon. Besøkt 10. september 2020.
^ «MDMA». rusopplysningen.no. Besøkt 9. september 2020.
^ Ingrid H. Johansen, Jesper Blinkenberg, Cecilie Arentz-Hansen, Kåre Moen. «Sentralstimulerende rusmidler». Gyldendal Akademisk. Besøkt 10. september 2020.
^ Bjørneboe, Gunn-Elin (2. oktober 2019). «koffein». Store medisinske leksikon. Besøkt 10. september 2020.
^ Dietrichs, Erik Sveberg (18. august 2020). «kokain». Store medisinske leksikon. Besøkt 9. september 2020.

Eksterne lenker

(en) Stimulants – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] Center for Substance Abuse Treatment (19. februar 2017). «Chapter 2—How Stimulants Affect the Brain and Behavior» (på engelsk). Substance Abuse and Mental Health Services Administration (US). Arkivert fra originalen 19. februar 2017. Besøkt 16. november 2022 – via National Center for Biotechnology Information (NCBI).

[2] Dietrichs, Erik Sveberg (15. september 2022). «sentralstimulerende midler». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 16. november 2022. «Sentralstimulerende substanser virker gjennom å øke mengden signalstoffer (nevrotransmittere) i kontaktpunktene (synapsene) mellom nerveceller i sentralnervesystemet. Dette gir økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt, rusfølelse med hevet stemningsleie og kritikkløshet. Det sympatiske nervesystemet blir aktivert og gir økt blodtrykk og puls. Inntak av sentralstimulerende midler kan også utløse angstanfall, irritabilitet, paranoiditet og hallusinasjoner.»

[3] «T5.3.4 Sentralstimulerende midler». Legemiddelhåndboka (på norsk). 15. januar 2021. Besøkt 16. november 2022. «Sentralstimulerende midler omfatter bl.a. amfetamin, metamfetamin, metylfenidat og kokain. Alle virker ved å øke mengden transmitter i noradrenerge, serotonerge og særlig dopaminerge synapser i sentralnervesystemet. Konsekvensen er stimulert velvære og undertrykt tretthet, sultfølelse og tørst.»

[4] Bordeaux, Bryan; Lieberman, Harris R. (22. juni 2022). «Benefits and risks of caffeine and caffeinated beverages». www.uptodate.com (på engelsk). Besøkt 16. november 2022. «Caffeinated coffee and tea are the most consumed, socially accepted stimulants in the world. Approximately 90 percent of all adults in the world consume caffeine daily. In their natural forms, coffee and tea contain several chemical components that may confer both beneficial and adverse health effects, including caffeine and antioxidants (eg, polyphenols, catechins, and flavonoids).»

[legemiddelhandboka.no-5] «Legemiddelhåndboka». www.legemiddelhandboka.no. Besøkt 9. september 2020.

[6] Øye, Ivar (4. mai 2020). «efedrin». Store medisinske leksikon. Besøkt 10. september 2020.

[7] «MDMA». rusopplysningen.no. Besøkt 9. september 2020.

[8] Ingrid H. Johansen, Jesper Blinkenberg, Cecilie Arentz-Hansen, Kåre Moen. «Sentralstimulerende rusmidler». Gyldendal Akademisk. Besøkt 10. september 2020.

[9] Bjørneboe, Gunn-Elin (2. oktober 2019). «koffein». Store medisinske leksikon. Besøkt 10. september 2020.

[10] Dietrichs, Erik Sveberg (18. august 2020). «kokain». Store medisinske leksikon. Besøkt 9. september 2020.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]