Satyrium pruni

Satyrium pruni
Satyrium pruni Foto: Olaf Leillinger
Nomenklatur
Satyrium pruni (Linnaeus, 1758)
Hører til
stjertvinger, Lycaeninae, glansvinger, dagsommerfugler
Økologi
Habitat:		tørre gressmarker, veikanter
Utbredelse:		Asia, Europa migrant i sydlige Finland ikke i Norge

Satyrium pruni er en av stjertvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Hannen og hunnen er ganske lik hverandre. De har brun ensfarget farge på vingenes overside. I bakkanten av bakvingene finnes flere orange flekker og stjerten er tydelig. Langs vingeranden, et smalt lyst bånd eller kant (frynser) ytterst. Vingeundersiden er brunlig med en diffus lys tverrlinje som går over både fram og bakvingen. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker, med mørke, svarte flekker.

Vingespennet er mellom 30 og 35 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

Fasettøynene er store og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egget er rundt og flatt. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende.

Satyrium pruni finnes på lune, varme gresskledde lysninger, hager, langs skog og lignende.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juni til juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Eggene legges i barksprekker eller ujevnheter på greinene av næringsplanten, som vanligvis er slåpetorn, men også på andre næringsvekster.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven klekker inne i egget, men den forlater ikke egget. Overvintringen skjer inne i egget, som fullt utviklet larve. Om våren gnager den seg ut og oppsøker en spirende knopp, hvor den gnager seg inn. Etterhvert som larven vokser går den over på å spise blomster, men mest blad fra næringsplanten.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Satyrium pruni tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppe er festet i et magebelte, til en kvist eller lignende. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Satyrium pruni finnes fra Spania i vest, gjennom Mellom-Europa, østover i Asia helt til Japan. I Norden er den funnet i det sydlige Sverige og Finland, men ikke i Norge.

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea^[1] )

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
    • familie glansvinger (Lycaenidae)
      • delgruppe Lycaeninae
        • stjertvinger (Theclini)
          • Satyrium pruni (Linnaeus, 1758)
          • Synonymer Papilio pruni, Nordmannia pruni, Strymondia pruni

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Norges sommerfugler – Glansvinger

• (en) Satyrium pruni i Global Biodiversity Information Facility
• (sv) Satyrium pruni hos Dyntaxa
• (en) Satyrium pruni hos Fauna Europaea
• (en) Satyrium pruni hos NCBI
• (en) Kategori:Satyrium pruni – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Satyrium pruni – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Satyrium pruni – detaljert informasjon på Wikispecies
• Moths and Butterflies of Europe and North Africa - flott bildesamling.
• Norges sommerfugler – Glansvinger