Michael Bates

Michael Dion Bates (født 1969) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som vant en bronsemedalje i 200 meter under Sommer-OL 1992. Han var også en kick returner i National Football League som ble utvalgt til Pro Bowl fem ganger. Han spilte college football ved University of Arizona.

Bates gikk på Amphitheater High School, hvor han spilte amerikansk fotball og drev med friidrett. Han var en running back og hadde mer en 1 000 yards på løp i alle sine tre siste sesonger. Til tross for at han kun spilte åtte kamper på grunn av en skade, løp han for 1 557 yards som senior.^[3]

Han satte delstatsrekorder på 100 meter (10,34 sekunder) og 200 meter (20,68 sekunder).^[4]

Som senior ble han utpekt til All-American av Parade, Male Athlete of the Year av The Arizona Republic og Best in the West av Long Beach Press-Telegram. Parade rangerte han som den nest beste running backen i landet, bak Terry Kirby.

I 2014 ble han innlemmet i Pima County Sports Hall of Fame.^[5]

Bates tok imot et idrettsstipend for amerikansk fotball fra University of Arizona. Han spilte running back og wide receiver, men ble i hovedsak brukt som kickoff returner, med i snitt 23,7 yards på 45 returns i løpet av sin karriere i college.

I 1989 returnerte han 14 avspark for i snitt 24,1 yards. I 1990 var han blant lederne i yards i Pac-10. Han returnerte et avspark 97 yards for en touchdown mot Washington State University, som var den fjerde lengste touchdownen i universitetets historie. Han returnerte 31 avspark for i snitt 23,5 yards per return.

I friidrett ble han utpekt til Pac-10 Outstanding Male Performer under conferences friidrettsmesterskap i 1989 og 1990, med førsteplass i 100 og 200 meter. Han var også på Wildcats' lag for 4 × 400 meter stafett, som endte opp på andre plass i NCAA Championships i 1989. Hans personlige rekord på 100 meter i college var 10,17 sekunder.

I 1991 valgte han å ikke registrere seg for skoleåret, og heller fokusere på friidrettskarrieren. I 1992 registrerte han seg for NFLs draft.

I 2013 ble han innlemmet i University of Arizona Sports Hall of Fame.^[6]

Han kvalifiserte seg til OL ved å havne på tredjeplass under USAs kvalifiseringskonkurranse for OL, ett hundredelssekund foran Carl Lewis for den siste kvalifiseringsplassen.^[7]

Under Sommer-OL 1992 havnet han 0,37 sekunder bak gullmedaljevinneren Mike Marsh og 0,25 sekunder bak sølvmedaljevinneren Frankie Fredericks med en tid på 20,38, som sikret ham bronsemedaljen.

Under NFL Scouting Combine i 1992 løp Bates 40-yard dash på 4,4 sekunder, et tiendedelssekund kjappere enn den høyest rangerte running backen Vaugh Dunbar, og neste to tideler kjappere enn alle de andre 34 halfbackene som løp. Seattle Seahawks plukket Bates opp i sjette runde (#150) av NFLs draft i 1992. På grunn av brudd i kontraktforhandlingene endte han opp med å ikke signere med Seattle, og endte opp med å tilbringe 1992-sesongen borte fra amerikansk fotball.

Den 7. mars 1993 signerte han en kontrakt med flere insentiver, inkludert en $15 000 treningsbonus, $10 000 bonus for spilletid i sluttspill og over $50 000 for forskjellige prestasjoner. Han var en reserve wide receiver, satte en lagrekord med 22 taklinger på special teams, og var en alternate for Steve Tasker under Pro Bowl. I 1995 var Bates en Exclusive Rights free agent. I juli signerte han en 1-årig kontrakt verdt $700 000 med Seattle. Etter at den nye hovedtreneren Dennis Erickson byttet til seg Ricky Proehl og draftet Joey Galloway ble Bates unødvendig, og den 27. august ble han waived.^[8]

Den 28. august 1995 hentet Carolina Panthers Bates fra waivers, før de byttet ham til Cleveland Browns mot linebacker Travis Hill dagen derpå.^[9][10] Bates tilbrakte sesongens tre siste kamper som inaktiv, og ble ikke beholdt etter sesongen. Den 11. mars 1996 signerte han med Panthers.^[11] Han avsluttet sin første sesong, som skulle markere begynnelsen på en rekke gode sesonger for Bates, med 998 yards og en touchdown fra 33 kick returns, i snitt 30,2 yards per return.

Bates ble kuttet etter fem sesonger i Carolina, og signerte deretter en 2-årig kontrakt med Washington Redskins verdt $1,33 millioner. Etter sesongen ble han utpekt til en alternate for Pro Bowl. Den 12. mars 2002 ble han frigitt, før han igjen signerte med Carolina Panthers 25. mars. Etter et ankelbrudd pådratt i en sesongoppkjøringskamp mot Dallas Cowboys ble han derimot plassert på injured reserve 26. august, og var dermed ute for sesongen.

Den 31. mars 2003 signerte han ny kontrakt med Carolina, men ble kuttet under lagets siste nedskjæringer før seriespillet 31. august. Den 10. september ble han signert av New York Jets, men ble plassert på injured reserve 11. november med en skadet høyrehånd, og ble frigitt 23. desember. Tre dager senere, 26. desember, hentet Dallas Cowboys ham fra waivers før sluttspillet. Han ble ikke signert på ny etter sesongen.

Bates avsluttet sin karriere med 9 154 yards og fem touchdowns på kick returns. Han ble utvalgt til NFL 1990s All-Decade Team.

Per offseason 2017 holdt Michael Bates minst 12 lagrekorder for Panthers, inkludert:^[12]

• Kick Returns: karriere (233), sesong (59 i 1998), kamp (9, 4. oktober 1998 @ATL), sluttspillkamp (5, 5. januar 1997 DAL; med Rod Smart og Mark Jones)
• Kick Return Yds: karriere (5 987), sesong (1 480 i 1998), sluttspillkamp (155, 5. januar 1997-01-05 DAL)
• Yds per kick return: karriere (25,7), sesong (30,24 i 1996), sluttspillkamp (31 5. januar 1997 DAL)
• Kick Return TDs: karriere (5), sesong (2 i 1999; med Steve Smith Sr.)

• Flest kick returns, karriere (17)
• Flest kick return yards, karriere (488)

Broren Mario spilte for Arizona Cardinals og ble draftet av New Orleans Saints i 1992 etter å ha spilt for Arizona State.^[13] En annen bror, Marion, spilte college football ved Southern California og Arizona.

• (en) Michael Bates – Olympedia
• (en) Michael Bates – Pro-Football-Reference.com
• (en) Michael Bates – World Athletics