Mandelpotet
| Mandelpotet | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Solanum tuberosum L. 'Mandelpotet' | |||
| Populærnavn | |||
| mandelpotet, fjellmandel, «Fjellmandel fra Oppdal» | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Søtvierordenen | ||
| Familie | Søtvierfamilien | ||
| Slekt | Søtvierslekta | ||
| Art | Potet | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Mandelpotet er en potetsort som har vært kjent siden 1800-tallet. Mandelpotet som dyrket minst 400 moh kalles fjellmandel og har gjerne en mindre omfangsrik i størrelse. Mandelpotet har fått navnet på grunn av sin karakteristiske form. Knollene er ofte små, avlange og litt flattrykte.
Merket «Fjellmandel fra Oppdal» har beskyttet produktbetegnelse.[1] Den er av typen fjellmandel og må være produsert i Oppdal kommune i Trøndelag. Mandelpotet regnes til «gourmetpotetene», sammen med ringerikspotet og gulløye.[2] Dette er poteter med kraftig smak, ofte brukt til karakteristiske og tradisjonelle norske matretter. «Ringerikspotet fra Ringerike» og «Gulløye fra Nord-Norge» har tilsvarende beskyttet produktbetegnelse som «Fjellmandel fra Oppdal».[3][4]
Mandelpoteten er avlang, ofte med en tynnere ende og en svak bøy midt på den tykkeste delen. Skallet varierer mellom lysebrunt og gult. Potetens kjøttfarge er gul og har høyt tørrstoffinnhold. Avlingene er ofte små. Ved brå temperaturendringer etter opptaking, kan sortens kjøtt bli blåfarget, fordi stivelse brytes ned til fargestoff. Poteten er først og fremst populær på grunn av den gode smaken. Den har god kokekvalitet og er lettkokt. Små poteter kan kokes på ned mot 10 minutter, men de må ikke fosskoke.
Sorten er utsatt for sykdommer (svært svak mot tørråte og potetvirus) og trives derfor best i Nord-Norge og i fjellbygdene, blant annet i Sør-Trøndelag og Gudbrandsdalen, der sorten er mindre utsatt for sykdom og smitte. Mandelpotet dyrkes blant annet på Oppdal, i Skjåk og i Beiarn. Skjåk er særlig gunstig dyrkingssted på grunn av det tørre klimaet og noe skrinn matjord.[5][6][7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Fjellmandel fra Oppdal. Stiftelsen Norsk Mat. Besøkt 2024-10-17
- ^ Norske poteter. Opplysningskontoret for frukt og grønt. Frukt.no. Besøkt 2024-10.17
- ^ Ringerikspotet. Stiftelsen Norsk Mat. Besøkt 2024-10-16
- ^ Gulløye fra Nord-Norge. Stiftelsen Norsk Mat. Besøkt 2024-10-17
- ^ Roer, Lars (1987). Beskrivelse av potetsorter. Ås: Statens planteavlsråd.
- ^ Mjærum, Målfrid Øvrevik (1999). Poteter. Oslo: Landbruksforl. ISBN 8252923380.
- ^ Gjerstad, Aksel (1996). Vår kjære potet: fra norsk hverdagskost til eksotisk selskapsmat. [Oslo]: Landbruksforl. ISBN 8252921167.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Almond potato – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Fjellmandel fra Oppdal
- Mandelpotet, Opplysningskontoret for frukt og grønt
