Mâconnais
| Mâconnais | |||
|---|---|---|---|
 Kart over vindistriktet Mâconnais i den sørlige delen av Burgund | |||
| Navn | Mâconnais | ||
| Appellasjon | Régional, Villages, Premier Cru (søknad under behandling) | ||
| Appellasjonstype | AOC | ||
| Land |  Frankrike | ||
| Hoveddistrikt | Bourgogne (Burgund) | ||
| Underdistrikt(er) | Regional Mâcon. Village: Pouilly-Fuissé, Pouilly-Loché, Pouilly-Vinzelles, Saint-Véran, Viré-Clessé | ||
| Nærliggende vindistrikt | Côte de Beaune, Côte de Nuits, Côte Chalonnaise, Chablis, Beaujolais | ||
| Hoveddruer | Chardonnay | ||
| Type viner | Hvitvin | ||
| Geografisk plassering av Mâconnais | |||
  Mâconnais Mâconnais (Frankrike) | |||
Mâconnais er et vindistrikt i den sørlige delen av Burgund i Frankrike som tar sitt navn fra byen Mâcon. Distriktet domineres av hvitvin, og først og fremst chardonnay som står for 80 % av produksjonen[1]. Deler av området er kjent som en god kvalitetsleverandør av forholdsvis rimelige hvitviner av chardonnay -druen. Viner fra Pouilly-Fuissé og Saint-Véran er spesielt ettertraktet. Begge har søkt om status Premiere Cru[1].
Kvalitetstrinn
[rediger | rediger kilde]Distriktet har ingen Grand Cru eller Premiere Cru.
- Historisk bakgrunn for ingen premier cru i Mâconnais
Grunnen til at det aldri ble etablert et hierarkisk system av premier cru i Mâconnais, skyldes tilfeldigheter under andre verdenskrig. Den dag i dag er de den eneste store burgundiske appellasjonen uten et slikt system for sine beste vinmarker.
I 1942 ble det fremmet en lov som kun gav de offisielt anerkjente vinmarker lov til å bruke begrepet "Premier Cru". Denne loven ble forårsaket av rekvisisjonskrav fra okkupasjonskreftene. I 1942 fortalte den tyske høykommando sine vinprodusenter at alt under premier cru ville kunne rekvireres til bruk av den tyske hæren, Wehrmacht [2]. En kommisjon ble hasteopprettet bestående av "ubestridte personligheter" for å utarbeide listen. Da dette måtte gjøres raskt, ble listen stort sett inspirert av "Premières Cuvées" som ble omtalt i 1861-planen, sammen med noen tilføyelser av fremtredende, lokale personligheter. Loven ble endelig vedtatt 14. oktober 1943, og AOCs offisielle premiere crus ble dermed etablert.[3]
Mâconnais-regionen var den eneste delen av Burgund som lå i Vichy-Frankrike, den frie delen. Resten av Burgund var kontrollert av tyskerne.
Fram til krigen hadde bruken av navnet på de beste vinmarker vært vanlig praksis i Pouilly-Fuissé, som i Côte d'Or ellers. Så det var de tilfeldigheter som krigen brakte med seg som isolerte Pouilly-Fuissé fra resten av Burgund.[3]
Etter krigen var det andre, mer presserende bekymringer, og produksjonsstrukturen i Mâcon-regionen utviklet seg selvstendig i forhold til Côte d'Or. Gradvis ble det kulturelle gapet i det hierarkiske systemet uopprettelig. Mâconnais har ventet mer enn et halvt århundre på å vende tilbake til den storhet som mest trulig gjekk tapt den gang. Vinprodusentene forsøker nå å korrigere denne historiske feilen.[3]
Mâconnais Villages
[rediger | rediger kilde]Pouilly-Fuissé
[rediger | rediger kilde]Kun hvitvin av druen Chardonnay er tillatt under navnet «Pouilly-Fuissé». Opphavsbeskyttelsen AOC ble opprettet i 1936 [4]. Produksjon: 761 ha, 42 259 hl (5,6 millioner flasker) [5].
Distriktet har sitt navn fra de to tvillinglandsbyene Pouilly og Fuissé.
Kommunene i Pouilly-Fuissé varier stort med tanke på topografien. Vinene i det sørvendte Chaintré kan modnes hele to uker før de nordvendte markene i Vergisson. Geologien er en av de mest varierte i hele Burgund med raske skifter fra en plass til neste.[6]
Jordsmonn
[rediger | rediger kilde]Med sitt jordsmonn av kalkstein og topplag av enten leire eller elveavleiringer, er dette godt tilrettelagt for hvitvin. Klimaet er litt varmere enn lenger nord i Burgund. Dette passer for Chardonnay som utgjør over 90 % av vinproduksjonen. Rødvinsproduksjon av Gamay, solgt under Macon Rouge, er mindre verdsatt. Når denne dyrkes i kalksteinjord i motsetning til granittjorden i Beaujolais, får den et hardt og rustikt preg som ikke er innbydende. En stadig økende del av rødvinen blir laget av Pinot Noir som passer terroiret bedre og selges under Bourgogne Rouge.[7]
Kvalitetsprodusenter
[rediger | rediger kilde]Kvalitetsprodusenter som Guffens-Heynen, J-A Ferret, Robert-Denogent, Daniel Barraud, Olivier Merlin med flere, har i flere år blitt oppmuntret til å selge viner fra enkeltvinmarker som en forberedelse til kampanjen for å få godkjent flere vinmarker som premier cru.[7]
Søknad om premier cru
[rediger | rediger kilde]Den langvarige prosessen startet tilbake i 2007 med nært samarbeid med INAO i Burgund, med kartlegging og geologiske undersøkelser av 217 Lieux-dits. I 2008 ble en studie med detaljerte kart over jordsmonnet i alle appellasjonene offentliggjort. I 2010 ble det rettet en offisiell søknad til INAO. Kommisjonen besøkte Pouilly-Fuissé ved tre anledninger i 2011 for å avgjøre om søknaden oppfylte kravene. INAO anerkjente kvalitetene på vinene og erklærte søknaden som gyldig. Det ble nedsatt et ekspertpanel som gjennom feltarbeidet skulle tegne opp detaljerte grenser rundt premier cru markene og detaljerte beskrivelser som sådan av hele søknaden. Dette arbeidet ble ferdig i 2017 og et stort flertall (94 %) av vinbøndene stemte for å sende søknaden, selv om mange ikke ble inkludert i premier cru tildelingen. Det som gjenstår er formaliteter og forventes godkjent i 2018. Det er stor uskikkethet for hvilken årgang som blir det første med 1er cru på etiketten. Dersom saksgangen går kjapt kan dette gjelde allerede for 2018. Det mest sannsynlige er 2019.[3]
Kandidatene
[rediger | rediger kilde]Utvalgte Lieux-dits fra kommuner i distriktet Pouilly-Fuissé som er kandidater til premier cru status [8]. Betegnelsen Lieux-dits, blir brukt på lokale stedsnavn på vinmarker/områder som på en unik måte skiller seg ut fra andre. Ingen lovregulering eller nøyaktig formell oppmåling ligger til grunn. Climat kan være akkurat samme arealet, men denne er oppmålt og nedtegnet av INAO (L'Institut national de l'origine et de la qualité), som fører kontroll og administrerer dette for franske viner, og uttrykket benyttet i lovtekster. Uttrykket Climat blir kun brukt på vinmarker av pinot noir og chardonnay.[9]
- Chaintré (32,43 hektar): Aux Quarts, Le Clos Reyssier, Les Chevrières, Le Clos de Monsieur Noly.
- Fuissé (46,97 hektar): Le Clos, Les Brulés, Les Ménétrières, Les Perrières, Vers Cras, Vers Pouilly, Les Vignes Blanches.
- Solutré-Pouilly (67,89 hektar): Aux Bouthières, Aux Chailloux, Le Clos de Solutré, La Frérie, Pouilly, En Servy, Vers Cras, Au Vignerais.
- Vergisson (35,11 hektar): En France, Les Crays, La Maréchaude, Sur la Roche.
Saint-Véran
[rediger | rediger kilde]Kun hvitvin av druen Chardonnay er tillatt under navnet «Saint-Véran». Opphavsbeskyttelsen AOC ble opprettet i 1971[10]. Produksjon: 703 ha, 42 045 hl (5,6 millioner flasker).[11]
Søknad om premier cru
[rediger | rediger kilde]I mars 2010 ble førsteutkastet til søknad sendt kontrollorganet INAO over vinmarker som ønsker premier cru status. Det søkes kun for eksisterende Lieux-dits (historisk inndeling og navngiving av vinmarker som produserer viner med et unikt preg). Geologiske undersøkelser og oppmåling ble utført noen år tidligere. Dette er samme prosessen som nabodistriktet Pouilly-Fuissé gjennomfører. Der Pouilly-Fuissé er helt i sluttfasen, er det forventet noe lenger tid før en konklusjon blir offentliggjort i Saint-Véran.[12]
Kommuner
[rediger | rediger kilde]Vinproduksjonen foregår i følgende kommuner: Chânes, Chasselas, Davayé, Leynes, Prissé, Saint-Vérand, Solutré-Pouilly, Saint-Amour Bellevue.
Andre distrikter:
Regional
[rediger | rediger kilde]- Mâcon
- Mâcon-Villages
- Mâcon etterfulgt av landsbynavn
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «The Mâconnais: the southernmost entry point to the Bourgogne winegrowing region». The Bourgogne Wine Board (BIVB). Besøkt 4. februar 2018.
- ^ Rupert Millar (mars 2014). «New premier crus earmarked for Burgundy». The Drinks Business. Besøkt 10. mars 2018.
- ^ a b c d F.M BURRIER, President Union des Producteurs de Pouilly-Fuissé. «Pouilly Fuissé». Besøkt 10. mars 2018. Taken from the work of Jean-François BAZIN "Histoire des vins de Bourgogne" Published by JP Gisserot 17/07/2002
- ^ «Cahier des charges de l’appellation d’origine controlee, décret n° 2011-1818 « POUILLY-FUISSÉ »» (PDF). Fransk lovtekst. Legifrance.gouv. Besøkt 9. mars 2018.
- ^ «Pouilly-Fuissé» (PDF). The Bourgogne Wine Board (BIVB). Arkivert fra originalen (PDF) 10. mars 2018. Besøkt 09.03.2018. Faktaark (engelsk)
- ^ "Of all Burgundy's appellations, Pouilly-Fuissé is, without a doubt, the most varied in terms of its geology. Here you can find the entire range of soil types present in the other appellations of the Mâconnais, and more. Generally speaking, the geological rifts and slopes are more accentuated, the presence of the unexpected is commonplace and the change from one soil type to another more marked." Extract from report by Cabinet Sigales.
- ^ a b Robinson, Hugh Johnson, Jancis (2013). The world atlas of wine (7th edition, completely revised & updated. utg.). London: Mitchell Beazley. s. 63-65. ISBN 9781845336899.
- ^ «POUILLY-FUISSÉ AURA SES PREMIERS CRUS !». Bourgogne Aujourd'hu. Besøkt 10. mars 2018.
- ^ «Climats and lieux-dits : the ultimate expression of Bourgogne terroir». The Bourgogne Wine Board (BIVB). Besøkt 10. mars 2018.
- ^ «Cahier des charges de l’appellation d’origine contrôlée «Saint-Véran»» (PDF). Fransk lovtekst. Legifrance.gouv. Besøkt 9. mars 2018.
- ^ «Saint-Véran» (PDF). The Bourgogne Wine Board (BIVB). Arkivert fra originalen (PDF) 10. mars 2018. Besøkt 09.03.2018. Faktaark (engelsk)
- ^ Union des Producteurs du Cru Saint-Véran. «Saint-Véran». Besøkt 10. mars 2018.
- ^ «Pouilly-Loché» (PDF). The Bourgogne Wine Board (BIVB). Arkivert fra originalen (PDF) 10. mars 2018. Besøkt 09.03.2018. Faktaark (engelsk)
- ^ «Pouilly-Vinzelles» (PDF). The Bourgogne Wine Board (BIVB). Arkivert fra originalen (PDF) 10. mars 2018. Besøkt 09.03.2018. Faktaark (engelsk)
- ^ «Viré-Clessé» (PDF). The Bourgogne Wine Board (BIVB). Arkivert fra originalen (PDF) 10. mars 2018. Besøkt 09.03.2018. Faktaark (engelsk)