Matrikkel

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

En matrikkel (av latin matricula, «register») er et offentlig register over grunneiendommer (eiendomsregister). Det er en grunnregel i de fleste land å ha et slikt grunnregister over eiendommer, som opprinnelig var innført for å inndrive skatter av eiendom på landet (ikke alltid i byene).

Den engelske Domesday Book er blitt regnet som verdens eldste, bevarte matrikkel. I Norge finnes den en rekke av det man kan kalle matrikler utover i middelalderen, som i tidligere århundrer ble benevnt jordebok.

Det latinske ordet matricula er en diminutiv av matrix, som er dannet fra stammen mater (mor). Ordet i betydningen register stammer fra det greske μητρῷον (ἱερόν), mētrōon (hierón), moderguden Kybeles tempel i Athen (se Metroon) som i tillegg til å være et tempel også fungerte som statsarkiv.

Med et eiendomsregister får man:

• Et omsettbart objekt i fast eiendom, som kan omsettes i kapital.
• Et panteobjekt for finansieringsselskaper, for å bygge ut eiendommen og på den måten tilføre verdiøkninger.
• Et fast objekt i arvesaker som kan verdiberegnes.
• Et skatteobjekt for offentlig skatteinnkreving, basert på verdi av eiendommen.

I Norge finnes et system der eiendommene er inndelt kommunevis med et visst antall gårder og underbruk. Hver gård har et gårdsnummer (gnr.), og hvert bruk har et bruksnummer (bnr.). Gårdsnumrene er unike innenfor hver kommune, mens bruksnumrene begynner på nytt for hver gård. Matrikkelbetegnelsen kan også inneholde festenummer (fnr.) og seksjonsnummer (snr.).

For at hver enkelt eiendom skal ha et unikt nummer i hele landet, tilføyes også kommunenummeret før selve matrikkelnummeret. Eksempel (gårdsnummer 200, bruksnummer 2430, seksjonsnr. 14 i Grimstad kommune):

Når en ny eiendom blir tildelt et nytt matrikkelnummer, kalles det for matrikulering, og det blir opprettet et grunnboksblad for eiendommen. Matrikuleringen blir foretatt av oppmålingsmyndigheten i kommunen, mens grunnboksbladet blir opprettet ved tinglysingsmyndigheten.

De eldste nedtegnelser over eiendommer i Norge finnes i de gamle jordebøkene, hvorav det eldste kjente eksemplaret er fra 1100-tallet. Hensikten med disse var å registrere eiendommenes forpliktelser overfor staten og kirken. Fra 1400- og 1500-tallet er det bevart flere jordebøker. Særlig i perioden fra ca. 1590 til ca. 1660 finnes mange jordebøker, men ingen fullstendig oversikt over alle eiendommene i landet. De viktigste som har overlevd er:

• Aslak Bolts jordebok, Nidaros erkebispedømmes jordegods og eiendommer i Midt- og Nord-Norge.

Blant de nyordningene som ble vedtatt etter at eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660, var at kongen oppnevnte landkommisjonen som skulle taksere all jord i landet slik at de fant en skatteskyld som samsvarte med produksjonsverdien for gården. Alle gårdene skulle føres i en matrikkel med opplysninger om ressurstilgang, produksjon, gammel landskyld og ny landskyld. Arbeidet ble ikke fullført, men listene som ble satt opp er viktig lokalhistorisk kildemateriale.

I 1723 ble det satt opp et fullstendig matrikkelutkast, men heller ikke denne matrikkelen ble tatt i bruk for skattleggingen.

I 1818 ble det nedsatt en hovedmatrikkelkommisjon på grunnlag av lov av 17.8.1818. Senere ble det utnevnt distriktskommisjoner for hvert fogderi. Nå skulle hver eiendom på landet (bortsett fra allmenningene og eiendommene i Finnmark) vurderes og tildeles nye betegnelser og ny matrikkelskyld. Arbeidet ble avsluttet i 1837 og kommisjonene ble opphevet ved kgl.res. 6.5.1837. Kommisjonenes arbeid ble overlatt til trykking. Matrikkelen ble tatt i bruk fra 1838.

Tidligere var eiendommene tildelt skyld i huder, kalveskinn (1 hud = 12 kalveskinn), tønner korn og fisk o.l. Nå ble alle eiendommene i landkommunene (men normalt ikke husmannsplassene) tildelt ny matrikkelskyld i skylddaler, ort og skilling. Hver daler var delt i 5 ort, og hver ort i 24 skilling. Samlet ble de matrikulerte eiendommene tildelt 247 068 skylddaler ved denne matrikuleringen. Matrikkelen fra 1838 innførte også nye matrikkelnummer og løpenummer. Når det var flere enn ett bruk på en gård, kunne brukene få en bokstav (a, b, c ...) etter løpenummeret.

I 1842 ble det utgitt en trykket matrikkel over eiendommene, med bruksnavn, eiere, gammel skyld og ny skyld. Matrikkelen var merket P. U. Borchgrevink (se fig. 1).

Da det var misnøye med fordelingen av skattebyrdene, ble det i 1863 nedsatt nye matrikkelkommisjoner. Arbeidet førte fram til matrikkelen i 1886.

Ved kongelige resolusjoner av 29. mai og 6. desember 1886 ble ny matrikkel innført. Denne matrikkelen ble ordnet slik at hver eiendom i landkommunene ble tildelt et gårdsnummer. Gårdsnummeret startet på 1 i hver kommune. Under hvert gårdsnummer ble eiendommene tildelt et bruksnummer, og hvert bruksnummer fikk så en ny matrikkelskyld. I denne matrikkelen hadde eiendommene i landkommunene en samlet matrikkelskyld på 500 000 skyldmark, og hver skyldmark var inndelt i 100 øre. Herifra har vi betegnelsen skyldmark. Ved senere fradelinger ble det så foretatt en skylddelingsforretning, og den nye eiendommen ble tildelt nytt bruksnummer i stigende rekkefølge. Det nye bruksnummeret ble også tildelt en matrikkelskyld, mens avgivereiendommen fikk tilsvarende fratrekk i sin matrikkelskyld.

I 1890-1891 ble det utgitt en trykket matrikkel ajourført pr. 30. juni 1889, med bruksnavn, eiere, skyld av 1838 og revidert skyld av 1886. Denne viste også overgangen mellom gammel og ny betegnelse på eiendommene (se fig. 2.).

I 1903-1908 utga «Finans- og Tolddepartementet» en trykket matrikkel ajourført i perioden fra 1903 til 1907 (se eksempel fra 1905 i fig.3), denne dannet forøvrig grunnlaget for en rekke fornorskninger av skivemåten på steder i Norge, herunder kommunenavn.

Ved senere lovendringer kunne også det enkelte bruksnummer deles inn i festenummer og seksjonsnummer som også kan omsettes og pantsettes.

Ved lovendring i 1965 ble det bestemt at opprettelse av nye eiendommer skulle utføres ved en delingsforretning, som normalt inkluderer at det blir utført en kartforretning med et tilhørende målebrev som beskriver grensene for den nye eiendommen. Dette var en del av ny bygningslov og gjaldt bare i byer og en del større tettsteder.

Den 23. juni 1978 ble lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (kortform delingsloven) vedtatt. Loven trådte i kraft 1. januar 1980 etter vedtak i Statsråd 19. oktober 1979. Ved innføringen av delingsloven forsvant begrepet matrikkel ut av lovverket, og matrikkelskylden ble ikke lenger delt ved fradeling av nye eiendommer. For første gang fikk vi et landsomfattende elektronisk eiendomsregister, GAB-registeret (Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret). Grunneiendomsregisteret ("matrikkelen") ble etablert delvis ved registrering av data fra grunnbøkene hos tinglysingsmyndighetene og delvis ved overføring av data fra kommunale registere. Den nye eiendomsregisteret inneholdt flere opplysninger om den enkelte eiendom enn den gamle, som i tillegg til registerbetegnelsen, bruksnavn og matrikkelskyld bare inneholdt eierens navn.

I 1982 kunne GAB oppdateres over nettet, mot tidligere månedlig sending av disketter, og ble senere revidert og utvidet. En ny versjon kom i 1991.

Stortinget besluttet i 1994 at matrikkelinformasjon fra GAB og tinglyste rettigheter fra grunnboken, var blitt digitalisert i 1993, skulle formidles samlet til brukere. Eiendomsregisteret, forkortet EDR, ble drevet av Norsk eiendomsinformasjon, et statlig aksjeselskap som dermed hadde monopol på formidling av disse dataene. GAB og elektronisk grunnbok forble fortsatt separate, om enn samarbeidende, systemer.

GAB ble erstatta av matrikkelen kommune for kommunene i perioden 2007–2009.

Den 17. juni 2005 ble lov om eiendomsregistrering (kortform matrikkelloven) vedtatt. I denne loven ble de tidligere registerbetegnelsene beholdt, og det ble samtidig gitt anledning til dele eiendommer ut fra beliggenheten i høyde (flere eiendommer over hverandre – anleggseiendom). Det ble dessuten anledning til å registrere jordsameie i matrikkelen. En annen vesentlig endring i den opprinnelige loven var at arbeidet med registrering av eiendom frem til selve matrikkelføringen skulle kunne utføres av private, autoriserte landmålere.

Den rødgrønne regjeringen signaliserte imidlertid i en pressemelding den 21. august 2006 at den ville foreslå at tjenestedelen etter den nye matrikkelloven (i motsetning til i de fleste andre vestlige land) fremdeles skal være et kommunalt monopol. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretninger på sine vegne, enten andre kommuner eller private oppmålere. Lovendringene ble vedtatt i Odelstinget 15. juni 2007 og sanksjonert i statsråd 29. juni 2007.

Loven trådte i kraft 1. januar 2010 etter vedtak i statsråd 5. juni 2009.

• Matriklene av 1838 og 1905 ble trykt og utgitt, sistnevnte av Finans- og tolldepartementet.
• Andreas Holmsen: Gård, skatt og matrikkel om utviklingen av skattesystem og bruksinndeling av gårder ca. 1500-1900. ISBN 82-00-01880-6
• «Den norske eiendomsregistreringens historie» (PDF). Statens kartverk. januar 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 15. april 2014. Besøkt 14. april 2014. 

• Digitalarkivet om matrikler og jordebøker
• Statens kartverk, matrikkelen
• Statens kartverk, tinglysingen
• Artikkel om matrikkel Arkivert 28. april 2005 hos Wayback Machine. fra Norsk historisk leksikon
• Gårdsmatrikkelen for 1886 Arkivert 23. november 2005 hos Wayback Machine.
• Matrikkelutkastet av 1950
• Delingsloven
• Matrikkelloven av 2005
• Endringslov til matrikkelloven av 2005
• Dokumentasjonsprosjektet: Bustadnavnregisteret (Seksjon for navnegransking ved Universitetet i Oslo ca. 1954–74)
• Riksarkivets arkivsaker fra Matrikuleringskommisjonene på 1800-tallet