Odd F. Lindberg
| Odd F. Lindberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. sep. 1945[1] | ||
| Død | 8. nov. 2021[2] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, fotograf, dyrerettighetsforkjemper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening | ||
Odd Freddy Lindberg (født 5. september 1945[3], død 8. november 2021)[4][5] var en norsk journalist og selfangstinspektør.[klargjør] Han ble i 1988 kjent i forbindelse med sin rapport om norsk selfangst til Fiskeridepartementet, senere også for sine filmopptak av selfangst i Vestisen. Disse opptakene ble sammen med andre innkjøpte filmopptak av selfangst inkludert i Bo Landins dokumentar Om sälar och människor i 1989.[6]. Filmen ble først presentert på Sveriges Televisions (SVT) pressevisning i Oslo den 9. februar 1989, og vist samme dag på britisk fjernsyn under tittelen Seal Mourning. NRK gjorde opptak av dokumentaren under pressevisningen og presenterte deler av filmen både på Dagsrevyen samme dag og ved senere anledninger i ulike nyhetssendinger. Den 11. februar 1989 ble Bo Landins dokumentarfilm vist på SVT.
Den negative oppmerksomheten Lindberg ble møtt med, førte til at han flyttet med sin familie til Sverige.[7][8][9] I 1994 kom også den svenske filmen med tittelen En folkefiende som handlet om Lindbergs og hans families liv i landflyktighet i Sverige. Han flyttet tilbake til Norge etter 12 år.[8]
Lindbergsaken
[rediger | rediger kilde]Fram til 1988, året da han fremla en offisiell rapport for Fiskeridepartementet om det han mente var ulovlige forhold i selfangsten, virket han som journalist, forfatter og fotograf. Rapporten ble offentliggjort i juli 1988 i Bladet Tromsø, til tross for at Fiskeridepartementet hadde unndratt den offentlighet.
Saken satte spørsmålet om ytringsfrihetens stilling i Norge på dagsordenen, og særlig dens stilling i forhold til hensynet til personvernet, i dette tilfelle personvernet til de selfangerne som hadde deltatt i det som internasjonalt ble oppfattet som inhuman slakting av selunger («kvitunger») med hakapik. I rapporten fra 1988 hadde Lindberg hevdet at sel ble flådd levende, og at fangstfolkene bevisst påførte selen lidelser.
Avisa ble saksøkt av selfangerne og dømt i to rettsomganger til å betale erstatning. Høyesterett avviste saken, og dommen ble stående inntil Den europeiske menneskerettsdomstol i mai 1999 opphevet den. Dommen utvidet norske mediers adgang til å offentliggjøre offentlige dokument selv om disse kan være en belastning for enkeltmennesker.
Lindberg ble selv saksøkt for ærekrenkelse av selfangerne, og i 1990 dømt til å betale 397 000 kroner til 19 selfangere.[7] I 2008 anbefalte namsmannen i Fredrikstad at gjelden burde slettes, noe tingretten ikke godtok.[10] Lindberg fikk imidlertid medhold i lagmannsretten.[11][12] Sarpsborg byrett avgjorde også at filmen om selfangstskuta Harmoni ikke kunne vises i Norge.[13]
I 1994 viste det norske fjernsynsselskapet TV 2s reportasjeprogram Dokument2 den svenske filmen En folkefiende som sterkt kritiserte behandlingen av Lindberg i Norge, og anklaget Norge for å la injuriesøksmål stanse viktig debatt. Også redaksjonen for Dokument2 og redaktøren ble saksøkt for injurier.[14] Noen selfangere fikk ikke medhold i namsretten for å stanse visning av filmen på TV 2. Selfangerne argumenterte blant annet med at filmen spilte på følelser ved å fokusere på Lindbergs egne barn og Lindbergs utsagn om at fangstfolkene hater selene.[15] Filmen som ble vist av TV2, inneholdt klipp fra filmen som ble forbudt av Sarpsborg byrett i 1990.[13] En gruppe selfangere reagerte på at programmet viste bilder av dem mens de fanget sel. Bildene var tatt av selfangstinspektør Lindberg som hevdet disse dokumenterte ulovlige fangstmetoder. En domstol hadde tidligere gitt selfangerne medhold i at bildene var injurierende og forbudt visning av dem. Dokument2s redaktør Gerhard Helskog argumenterte for at publikum hadde rett til å få vite hva som skjedde på fangstområdene og vant saken. Dommen markerte en utvidelse av ytringsfrihetens rammer i Norge.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ fredrikstadbeg.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ ABC Nyheter, «Tidligere selfangstinspektør Odd Lindberg er død», utgitt 22. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Odd Freddy Lindberg - Minnesider - fredrikstadbeg.vare minnessider.no
- ^ Lågbu, Øivind (22. november 2021). «(+) Tidligere selfangstinspektør Odd F. Lindberg (76) er død». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 23. november 2021.
- ^ NRK (22. november 2021). «Odd F. Lindberg (76) er død». NRK. Besøkt 23. november 2021.
- ^ Siri Martinsen: Odd F. Lindberg - Minneord i Aftenposten 7. desember 2021
- ^ a b Svarstad, Asbjørn (1. april 2014). «Skrivepenger til stridslysten selinspektør». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 6. februar 2019. «Odd Lindberg selv måtte imidlertid søke økonomisk ly i Sverige, etter en injuriesak der han ble dømt til å betale 19 fiskere 390 000 kroner i oppreisning.»
- ^ a b «En folkefiende vender hjem». NY TID (på norsk). 10. februar 2006. Besøkt 6. februar 2019.
- ^ Sæbø, Sun Heidi (24. august 2006). «Selfangstinspektøren forfølges av eks-militære». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 6. februar 2019. «Odd F. Lindberg og familien har vært forfulgt i snart 20 år. I 1992 flyktet familien til Vest-Sverige. I 2005 flyttet de hjem igjen til Fredrikstad. Med rettsforliket i sommer håper de på en ny start.»
- ^ «– Vil virke støtende». Nordlys (på norsk). 12. april 2008. Besøkt 6. februar 2019. «Tidligere selfangstinspektør Odd F. Lindberg får ikke gjeldssanering. Rettsvesenet mener det vil virke "støtende" på hele det norske samfunnet.»
- ^ Lindberg slipper å betale erstatning til selfangerne - Aftenposten 25. juni 2008
- ^ Jon Jacobsen. 2008-06-27. Kaller gjeldsslettingen en skandale. Fredrikstad Blad.
- ^ a b «Mobbet ut av Norge». Bergens Tidende. 28. februar 1994. s. 46. «- Dokumentaren handler ikke om selfangst, men om hvordan en nasjon mobbet en dissident, sier programleder Gerhard Helskog i "Dokument 2".»
- ^ «En folkefjende». Journalisten (på dansk). 25. februar 1998. Besøkt 6. februar 2019. «Efter udsendelsen blev Helskog og Norsk TV2 stævnet, præcis som andre medier tidligere er blevet det. Men denne gang gik det ikke, som sælfangernes advokat havde tænkt sig. Helskog og TV2 blev frikendt. Domstolen konstaterede, at det ikke bare var deres ret, men også deres pligt at belyse ytringsfrihedsproblematikken i forbindelse med Odd F. Lindbergs sælfangstrapport.»
- ^ «Gammelt oppgulp». VG. 1. mars 1994. s. 13.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Markus Markusson (8. februar 1999). «Ti år som «sel-judas»». Dagbladet. Besøkt 11. juli 2006. kommentarartikkel
- Jógvan H. Gardar (10. februar 2006). «En folkefiende vender hjem». Ny Tid. Besøkt 11. juli 2006. kommentarartikkel