Liverpool FC

Liverpool F.C.
Liverpool Football Club
Stiftet		3. jun. 1892
Nettside		www.liverpoolfc.com
Idrettsgren(er)		Fotball
Sponsor		Standard Chartered
Kallenavn		The Reds
Hjemmebane		Anfield, Liverpool
Kapasitet		61 276[1]
Liga		Premier League (2024/2025)
Grunnlegger		John Houlding
Kjenningsmelodi		The Fields of Anfield Road
Hymne		You’ll Never Walk Alone
Utmerkelser		BBC Sports Personality Team of the Year Award, BBC Sports Personality Team of the Year Award, BBC Sports Personality Team of the Year Award, BBC Sports Personality Team of the Year Award
Land		Storbritannia
Sted		Liverpool
Eier		Fenway Sports Group
Annet		3.-plass i Premier League 2023/24
Administrasjon
Styreleder		Tom Werner
Adm. direktør		Peter Moore
Hovedtrener		Arne Slot
Ass. trener		Sipke Hulshoff
Hjemmedrakt Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert: 22. juni 2024

Liverpool Football Club, også kalt «The Reds», er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble grunnlagt i 1892 og ble valgt inn i The Football League i 1893.

Klubben er en av de mestvinnende fotballklubben i England, og har vunnet Champions League seks ganger, sist i 2019. Bare klubbene Real Madrid og Milan har flere med sine respektive 13 og 7 titler. Samme år vant klubben sitt første VM i fotball for klubblag-trofé som sikret tittelen «Verdens beste klubblag».

Klubben har også vunnet den engelske toppserien 19 ganger, sist gang i 2020. Det er bare Manchester United som har flere med sine 20 mesterskap.

Da fotballstadionet Anfield ble bygget i 1884, ble dette Evertons hjemmebane. Etter en krangel om leien i 1892, flyttet Everton-laget til Goodison Park, cirka en kilometer unna. John Houlding stod da igjen med en fotballbane og noen spillere, og etablerte Liverpool Football Club 15. mars 1892. Allerede i sin første sesong varslet Liverpool om kommende storhetstider ved å vinne de lokale mesterskapene Lancashire League og Liverpool District Cup. Sin første kamp i det engelske ligasystemet spilte de 2. september 1893 mot Middlesbrough Ironopolis. De vant 2-0 med den aller første scoringen av Malcolm McVean.

På slutten av 1800-tallet rykket Liverpool opp i divisjonene, og i 1901 vant de sitt første seriemesterskap. Etter at de vant sitt andre seriemesterskap i 1906, ble den legendariske tribunen «The Kop» bygget i svingen på Anfield.

I 1914 kom klubben til sin første FA-cup-finale, i en kamp Liverpool tapte 0-1 for Burnley. Denne finalen var den siste som ble spilt på Crystal Palace og den første som ble spilt med en monark til stede, kong Georg V var nemlig der. Året etter lå Liverpool FC midt på tabellen og møtte i siste serierunde Manchester United, som måtte vinne for å ikke rykke ned. Etter en forrykende kamp som Manchester United vant 2-0, ble fire spillere fra hvert av lagene utestengt fra fotball på livstid på grunn av uoverensstemmelser som skjedde under kampen.

Etter første verdenskrig ble suspensjonene på spillerne opphevet, med den begrunnelse av at klubbene trengte all hjelp de kunne få etter alle tapene under krigen.

Etter krigen ble David Ashworth ansatt som manager, og han innførte nye og mer moderne treningsmetoder.

I 1921–22 og 1922–23 vant klubben seriemesterskapet med England-back Ephraim Longworth som kaptein. På den tiden kom også Liverpools første legendariske keeper Elisha Scott, som var i klubben i hele 22 år, frem til 1934. David Ashworth sa opp som manager i klubben og dro til Oldham Athletic i 1923, og da ble Matt McQueen, som tidligere hadde sittet i styret i klubben, ansatt som manager. Han klarte ikke å fortsette suksessen til sin forgjenger, og i 1928 måtte han gå av på grunn av dårlig helse. George Patterson tok over etter ham. Under Patterson lå klubben som regel midt på tabellen og de klarte heller ikke å markere seg i cup-sammenheng. I sesongen 1935/36 havnet de på 19.-plass og holdt på å rykke ned etter å bare ha vunnet 3 av de siste 20 kampene. Svake resultater i en kombinasjon med sykdom gjorde at Patterson gikk av etter sesongen. I sin tid i klubben signerte han spillere, som skulle bli sett på som legendariske, slik som Jack Balmer og Phil Taylor. Han signerte til og med Matt Busby, som ironisk nok skulle bli en legendarisk manager hos erkerivalen Manchester United. George Kay ble ansatt som manager i klubben, og han klarte ikke å gjøre klubben til noen storklubb før den offisielle fotballen i England ble stoppet på grunn av andre verdenskrig.

Etter krigen var Liverpool med i FA-cupen sesongen 1945/46, men ble slått ut av Bolton Wanderers i fjerde runde. Sesongen etter ble ligaspillet startet opp igjen, og Liverpool ble seriemestre, ett poeng foran Wolverhampton Wanderers og Manchester United. Med på laget var blant annet den hurtige målscoreren Billy Liddell, som hadde kommet til klubben allerede i 1939, men måtte vente med ligadebuten til etter krigen. På venstrebacken hadde de Bob Paisley, som senere skulle bli en legendarisk trener i klubben, på spissplassene hadde de spillere som Jack Balmer og Albert Stubbins. Ligaseieren i 1947 var starten på en storhetstid. Samtidig fikk Liverpool sin første storscorer i Billy Liddell, han var en av Liverpoolspillerne som holdt virkelig høy klasse. Billy Liddells innflytelse på laget var så stor at det ble kalt for «Liddellpool». Liverpool gikk til FA-cup-finalen i 1950, men tapte der 0-2 for Arsenal. Manageren George Kay hadde dårlig helse, og i januar 1951 gikk han av som manager. Han ble erstattet av Don Welsh, som hadde vært gjestespiller hos Liverpool under krigen. Under Don Welsh' ledelse fortsatte laget å slite, og ikke en gang Billy Liddell kunne hindre dem fra nedrykk i 1953/54-sesongen. De lyktes ikke bedre i andredivisjon, og kom på ellevteplass, som var klubbens dårligste plassering noensinne. Managerens periode i stolen var en stor skuffelse, dermed fikk han sparken i 1955/56-sesongen. Phil Taylor, som hadde vært med og vunnet serien som spiller i 1947 og jobbet som trener i klubben, tok da over som manager. Han ledet klubben til en tredjeplass og en fjerdeplass i andre divisjon før han sa opp i klubben i november 1959. Han ble dermed den eneste manageren i klubben som ikke har ledet Liverpool i den øverste divisjonen. I løpet av sin tid i klubben hentet han Roger Hunt, som etter hvert skulle bli en av klubbens toppscorere gjennom tidene.

I 1959 ble Bill Shankly i Huddersfield Town, tilbudt jobben som manager i Liverpool. Han aksepterte tilbudet på en betingelse:, styret i klubben skulle ikke legge seg opp i laguttak og spillerkjøp. Shankly fikk det som han ville, og startet jobben med å gjøre Liverpool til et storlag. Shankly kom med nye treningsmetoder og ny spillestil. Hans filosofi var at det var bedre å spille ballen rolig til en medspiller enn å sparke ballen fremover i håp om at den kanskje havnet hos en medspiller. Shankly fikk tak i flere nye spillere og frigjorde de som ikke passet inn på laget. Unge spillere som høyrevingen Ian Callaghan og høyrebacken Chris Lawler fikk sjansen på laget, og Shankly kjøpte den storvokste midtstopperen Ron Yeats fra Dundee United og angriperen Ian St. John fra Motherwell. På trenersiden ble Bob Paisley og Joe Fagan ansatt som assistenttrenere, og etter to sesonger i andredivisjon vant de serien i 1962 og rykket opp til øverste divisjon. Etter den andre sesongen i øverste divisjon vant klubben seriemesterskapet for sjette gang i klubbens historie i 1964. Sesongen ble avsluttet fire poeng foran Manchester United. Angriperne Roger Hunt og Ian St. John stod for 52 av lagets 92 ligamål. I sesongen 1964/65-sesongen avsluttet de som nummer syv i ligaen, men i FA-cupen gikk det bedre og i finalen møtte de Leeds United, og etter 90 målløse minutter ble det ekstraomganger. Roger Hunt ga Liverpool ledelse etter innlegg av Gerry Byrne, men Billy Bremner scoret igjen like etter, og sju minutter før slutt scoret Ian St. John målet som gjorde at Liverpool vant FA-cupen for første gang i klubbens historie. Sesongen etter kom klubben til semifinalen i Europacupen, men røk der ut mot Inter Milan. Den sesongen etablerte den steinharde midtstopperen Tommy Smith seg på laget. De vant ligaen den sesongen med bare 14 spillere, og 9 av dem spilte minst 40 av de 42 kampene. Etter fremgangen på midten av 60-tallet skulle det drøye litt før Liverpool fikk sin neste store tittel. Liverpool var fortsatt en av toppklubbene i ligaen, men mot slutten av 1960-tallet begynte spillerne på Shanklys første topplag å dra på åra. Shankly innførte en generasjonsveksling og hentet inn unge spillere fra de lavere divisjonene, som Steve Heighway, Emlyn Hughes, John Toshack og målvakten Ray Clemence. Spillere som Ian Callaghan, Chris Lawler og Tommy Smith var fortsatt i laget, og de kom igjen til finalen i FA-cupen i 1971. Året etter ble Kevin Keegan hentet til klubben og to år etter vant de ligaen igjen, mye på grunn av samarbeidet mellom Keegan og John Toshack. I UEFA-cupen vant de 3-2 over Borussia Mönchengladbach i finalen, og vant dermed sitt første europeiske trofé. I 1973/74-sesongen kom Liverpool på andreplass i ligaen, og vant FA-cupen for andre gang. Liverpool vant overlegent 3-0 over Newcastle United i finalen, etter to mål av Kevin Keegan og ett av Steve Heighway. Etter den sesongen sluttet Shankly som manager og overlot roret til sin assistent Bob Paisley. Det siste han gjorde før han sa opp var å hente Ray Kennedy fra Arsenal.

Da Bill Shankly gikk av ble han erstattet av assistenten Bob Paisley, som hadde vært i klubben som både spiller og trener siden 1939. Paisley fortsatte der forgjengeren slapp og kjøpte spillere som passet inn i klubbens spillestil. Han første kjøp var høyrebacken Phil Neal, som fra sesongen 1975/76 ikke mistet en kamp på åtte år. Han kjøpte også inn den kreative og løpssterke midtbanespilleren Terry McDermott. I sin første sesong som trener kom de på tredjeplass i serien og kom til andre runde i cupvinnercupen, der vant de 11-0 over norske Strømsgodset i første runde, noe som er deres største seier gjennom tidene. I 1976 ble de seriemester for niende gang, etter å ha havnet ett poeng foran overraskelseslaget Queens Park Rangers. De vant også UEFA-cupen for andre gang etter en 3-2 seier hjemme på Anfield mot Club Brugge etter mål av Ray Kennedy, Jimmy Case og Kevin Keegan, før de klarte 1-1 på bortebane etter mål av Keegan.

Liverpool vant serien også i 1976/77-sesongen da de var ubeseiret på Anfield. De vant også Europacupen den sesongen etter en 3-1 seier over Borussia Mönchengladbach, etter mål av Terry McDermott, Tommy Smith og Phil Neal på straffe. Dette var også Kevin Keegan sin siste kamp før han ble solgt for 500 000 pund til Hamburger SV. De kom også til FA-cupens finale, men der tapte de 2-1 for Manchester United.

Før 1977/78 sesongen ble Kenny Dalglish hentet inn for rekordsummen 440 000 pund for å erstatte Kevin Keegan. Paisley hentet også inn midtstopperen Alan Hansen, som kom til å spille hele 600 kamper for klubben. De kom på andreplass i ligaen, syv poeng bak Nottingham Forest. De kom også til finalen i Ligacupen for første gang, men tapte også der for Nottingham Forest. De vant Europacupen igjen, etter en seier over Club Brugge. Sesongen etter ble de slått ut allerede i første runde. I serien derimot hadde de 30 seiere med 85 mål og 16 baklengs i løpet av hele sesongen.

Sesongen 1978/79 ble innledet med en 7-0 seier over Tottenham Hotspur.

I 1979/80 vant de serien igjen, men de ble slått ut i semifinalen i både i FA-cupen og Ligacupen. I 1981 vant de Ligacupen for første gang, da de vant over West Ham United, etter å først ha spilt 1-1 og så vunnet 2-1 i omkampen. Det ble også seier i Europacupen for tredje gang på fem år, etter seier over Real Madrid i Paris på Parc des Princes etter mål av Alan Kennedy.

I 1981/82-sesongen etablerte Ian Rush seg på laget og ble toppscorer med 30 mål. Man fikk også en ny keeper i Bruce Grobbelar, som erstatter for Ray Clemence. De kjøpte også Mark Lawrenson for rekordsummen 900 000 pund, som gjorde ham til Storbritannias dyreste forsvarsspiller. De vant samtidig ligaen, fire poeng foran Ipswich Town. De vant også Ligacupen etter en 3-1 seier over Tottenham Hotspur. Sesongen deretter vant de ligaen igjen, og vant også Ligacupen etter en 2-1 seier over Manchester United i finalen. Etter den sesongen gikk Paisley av som trener for klubben med hele seks ligamesterskap, tre ligacupermesterskap, tre europacupseierer og en UEFA-cupseierer.

Den tidligere assistenten Joe Fagan tok over etter Paisley, og klarte i sin første sesong og vinne tre store titler. Liverpool avsluttet serien tre poeng foran Southampton FC, og ble dermed seriemestere for tredje året på rad. Dessuten scoret Ian Rush ytterlige 32 mål. De fikk sin fjerde strake seier i Ligacupen, men veien til finalen var lang med flere omkamper. I finalen på Wembley mot Everton FC ble det 0-0, men i omkampen på Maine Road ble det 1-0 med eneste scoring av Graeme Souness. Lagets tredje tittel for sesongen kom da de beseiret italienske AS Roma i Roma i finalen i Europacupen. På veien mot finalen beseiret de Odense Boldklub, Athletic Bilbao, Benfica og FC Dinamo Bucureşti. I finalen ga Phil Neal Liverpool ledelsen, men Roberto Pruzzo utlignet straks. Det ble ingen flere mål og kampen ble avgjort på straffespark. Steve Nicol misset det første straffesparket, men målvakten til Liverpool Bruce Grobbelar psyket ut flere av Romas spillere. Bruno Conti og Francesco Graziani misset på straffesparkene sine. Alan Kennedy scoret på det avgjørende straffesparket for Liverpool.

Før sesongen 1984/85 ble den danske midtbanespilleren Jan Mølby hentet inn fra Ajax. Tidligere hadde man også kjøpt midtbanespilleren John Wark fra Ipswich. Wark ble klubbens toppscorer den sesongen, men Liverpool klarte ikke å forsvare tittelen og kom på andreplass bak den lokale rivalen Everton. De kom til finalen i Europacupen der de tapte for Juventus etter et straffesparkmål av Michel Platini, men kampen på Heysel stadion ble overskygget av Heysel-tragedien. Noen Liverpool-supportere brøt seg gjennom stengslene og gikk til angrep på Juventus-supporterne som forsøkte og flykte. Trykket ble for stort og tribunene raste over publikum og 39 mennesker mistet livet, de fleste italienere, og Liverpool ble utestengt fra europeisk cupspill i seks år. De øvrige engelske klubbene ble utestengt i fem år.

Joe Fagan ga seg som trener bare timer etter Heysel-tragedien og Kenny Dalglish tok over som spillende manager. Sesongen 1985/86 tok de The Double, ved at man vant både ligaen og FA-cupen. I serien avsluttet de to poeng foran Everton, som de også slo i finalen i FA-cupen. De vant der 3-1 etter to mål av Ian Rush og ett av Craig Johnston. Året etter endte man syv poeng bak Everton i ligaen. I Ligacupfinalen tapte de 2-1 for Arsenal. På veien til finalen hadde de beseiret Fulham 10-0. Sommeren 1987 ble toppscoreren Ian Rush solgt til Juventus, men Dalglish hadde ett halvt år tidligere hentet inn John Aldridge, som nærmest var en kopi av Rush. De kjøpte dessuten den tekniske venstrevingen John Barnes fra Watford, som i sin første sesong ble kåret til årets spiller i England. De kjøpte også spissen Peter Beardsley fra Newcastle United. De vant dermed serien ni poeng foran Manchester United. Men de tapte finalen i FA-cupen mot Wimbledon FC.

Før sesongen 1988/89 ble Ian Rush kjøpt tilbake fra Juventus. Liverpool kom på andreplass i ligaen bak Arsenal som vant på målforskjell. Men de vant i alle fall FA-cupen etter å ha slått Everton 3-2 i finalen. Ian Rush ble, som i finalen i 1986, helt med to mål i finalen. I semifinalen mot Nottingham Forest på Hillsborough Stadium 15. april 1989 inntraff engelsk fotballs kanskje største tribuneulykke, da 97 personer døde som følge av at for mange ble sluppet inn og dermed ble mange presset og kvalt i hjel. Dette førte til Taylorrapporten, som bestemte at innen 1994 skulle det ikke være bur rundt tilskuerne og det skulle ikke være ståplasser i de øverste divisjonene i England.

Sesongen 1989/90 tok Liverpool sitt attende seriemesterskap, blant annet etter å ha beseiret Crystal Palace 9-0. I FA-cupens semifinale tapte de allikevel mot samme lag 4-3. Kenny Dalglish gikk av midtveis i sesongen etter. Ronnie Moran tok over for resten av sesongen og førte laget til en andreplass. Med den andreplassen den sesongen hadde klubben vært blant de to beste ti år på rad. Etter sesongen ble Graeme Souness ansatt som manager, han hadde tidligere vært en legendarisk spiller i klubben.

Graeme Souness fikk en ganske god start som trener for Liverpool. De kom bare på sjetteplass i ligaen, men de vant FA-cupen etter å ha beseiret Sunderland AFC 2-0 på Wembley, etter mål av Michael Thomas og Ian Rush. De gjorde retur i Europacupen den sesongen, men ble slått ut av UEFA-cupen i fjerde runde mot Genoa CFC. Etter seieren i FA-cupen lyktes ikke Souness i noen fremganger, og etter et overraskende tap mot Bristol City i femte runde av FA-cupen i januar 1994, gikk Souness av som manager. Roy Evans som hadde vært spiller og trener i klubben siden 1960-tallet, tok over som manager. Han hadde vært med i Liverpools ”Boot room” der blant annet Shankly, Paisley og Fagan planla strategier og taktikker.

Evans tok over ett lag med unge talenter som Robbie Fowler og Steve McManaman, og sesongen 1994/95 vant Liverpool Ligacupen etter en 2-1 seier over Bolton Wanderers, der begge målene ble scoret av Steve McManaman. Sommeren 1996 satte de britisk overgangsrekord da de kjøpte spissen Stan Collymore fra Nottingham Forest for 8,5 millioner pund. Fowler og Collymore utgjorde ett farlig spisspar og veteranen Ian Rush måtte ofte sitte på benken. Laget gikk til finalen i FA-cupen i 1996, men ble slått 1-0 av Manchester United. Etter sesongen gikk Ian Rush over til Leeds United, etter å ha lagd 346 mål på 660 kamper for Liverpool. Den neste sesongen ledet Liverpool ligaen ved flere tilfeller, men endte til slutt på fjerdeplass. Laget tok seg også til semifinalen i cupvinnercupen, men tapte der for franske Paris Saint-Germain. Sesongen 1997/98 kom Liverpool på tredjeplass i Premier League og den unge spissen Michael Owen etablerte seg i A-lagstroppen. Han ble toppscorer den sesongen og ble dessuten Englands herrelandslag i fotballs yngste debutant.

Gérard Houllier ble hentet inn sommeren 1998, og startet et samarbeid med Roy Evans. Evans sluttet imidlertid samarbeidet i november, og dermed var Houllier manager for Liverpool. Houllier hentet spillere som Sami Hyypiä, Dietmar Hamann og Gary McAllister og i tillegg kom talentet Steven Gerrard opp fra akademiet. 2000-tallet startet lovende for Liverpool ved at Houllier ledet dem til seier i UEFA-cupen, Ligacupen og FA-cupen i sesongen 2000/01. Sesongen etter kom Liverpool på andreplass i ligaen, og de vant Ligacupen i 2003. Men Houllier greide aldri å lede Liverpool til seier i ligaen eller Europacupen. I sine senere sesonger i klubben slet han med å kvalifisere klubben til Europacupen til tross for store investeringer i spillere, samt kritikk for uattraktiv og ensidig fotball. Til dels også på grunn av manglende støtte hos supporterne, forlot Houllier klubben 24. mai 2004. ^[1]

Da tok Rafael Benitez over, og kjøpte inn en del spanske spillere, og fikk de lokale spillerne Jamie Carragher og Steven Gerrard til virkelig å glitre. Han førte Liverpool til seier i Champions League i 2004/05-sesongen, med en av de mest spennende finalene i Europacupens historie mot AC Milan. En kamp hvor Liverpool lå under 3-0 ved pause, men tre scoringer i 2. omgang på seks minutter gjorde at kampen gikk til ekstraomganger og straffesparkkonkurranse. Denne vant Liverpool 3-2. I 2005/2006-sesongen vant Liverpool FA-cupen med seier mot West Ham United i finalen, også dette på straffesparkkonkurranse i en kamp som endte 3-3. Sesongen 2006/07 startet med at Liverpool vant Community Shield over Chelsea FC med vinnermål av Peter Crouch.

6. februar 2007 kjøpte Tom Hicks og George Gillett opp aksjene til David Moores, som hadde vært i hans familie i over 50 år. Liverpool hadde vært på leting etter nye eiere i over tre år, og det så lenge ut til at Dubai International Capital skulle ta over, men etter mye somling kom Gillett og Hicks og tok over i stedet, og dagen er siden blitt kjent som «Takeover Tuesday». Liverpool avsluttet sesongen 2006/07 på tredjeplass i Premier League. I de nasjonale cupene ble Liverpool ved begge tilfellene slått ut av Arsenal FC, og de ble slått ut med mindre enn en ukes mellomrom i hver turnering, mens i Europacupen kom de til finalen for andre gang på tre år og også denne gang var det mot AC Milan, Liverpool tapte 2-1 etter at Filippo Inzaghi scoret to for Milan mens Dirk Kuyt scoret ett for Liverpool.

4. juli 2007 ble det så klart for Liverpool sin dyreste signering noensinne da spanjolen Fernando Torres ble kjøpt for ca. 18 millioner £ fra Atletico Madrid. Dette rekordkjøpet ble kjapt etterfulgt av to andre dyre innkjøp, hhv Yossi Benayoun og Ryan Babel (sistnevnte til 11,5 millioner £). Liverpool kjøpte i denne perioden også mer enn 12 nye unge spillere fra syv ulike nasjoner. 25. juli 2007 ble så planene for Liverpool sitt nye stadion med plass til 60 000 tilskuere, en kostnad på £300 millioner og en ferdigstillelsedato til sesongen. I november 2007 har det kommet ut at denne prisen steget til omtrent £400 millioner.2010/2011.^[2] Det er økende misnøye med eierne blant Liverpoolfansen. Senest 13. september marsjerte flere tusen fans i protest mot Hicks og Gillett før en hjemmekamp mot Manchester United (som Liverpool vant 2-1). Pengemangel, brutte løfter og interne intriger i klubben er alle grunner til den sterke mistroen mot eierne. Litt senere sparket Hicks og Gillet Rick Parry.

Fenway Sports Group overtok klubben midten av oktober 2010, etter flere runder i retten gikk Liverpool til slutt seirende ut og kunne etter noen dager offentliggjøre oppkjøpet av klubben. Noe av det første FSG (med John Henry i spissen) gjorde, var å ansette en sportslig direktør, i Damien Comolli. Etter en trøblete start på sesongen var fansen igjen misfornøyd. I januar 2011, bare et par dager før 3. runde i FA-cupen mot Manchester Utd, fikk daværende manager Roy Hodgson sparken. Ny manager ble Kenny Dalglish. Kampen mot Manchester United tapte de 1-0, en kamp som av mange blir husket for reaksjonene på dommeravgjørelsene til Howard Webb, blant annet at Ryan Babel i ettertid postet en lenke til et bilde av dommeren i United-trøya. Babel ble for dette straffet av FA i ettertid. Det skulle gå lengre tid før Dalglish kunne notere seg for en seier i comebacket som manager. Etter 2-1 mot Blackpool og 2-2 mot Everton, dro Liverpool til Molineux og besøkte Wolverhampton Wanderers. 3-0 ble resultatet. Liverpool vant 3-1 over Manchester United på Anfield den 6. mars 2011. Den 23. april 2011 vant Liverpool overraskende 5-0 over Birmingham, en klubb Liverpool ikke hadde vunnet over på flere år, og som i tidligere møter ofte har holdt Liverpool til uavgjort eller tap.

Jürgen Klopp fikk rollen som Liverpool-manager den 8. oktober 2015. I sin første sesong tok han laget til finaler i både ligacupen og Europaligaen, Liverpool tapte begge finalene mot henholdsvis Manchester City, 1-1 (3-1 på straffer) og Sevilla etter et 3-1 tap.

Den første hele sesongen, 2016/17, med Jürgen Klopp ved roret endte med en fjerdeplass, noe som ga Champions League-kvalifisering mot tyske Hoffenheim. Oppgjørene endte totalt 6-3 til Liverpool og de var klare for gruppespillet i Champions League-sesongen 2017/18. Liverpool vant gruppespillet og gikk hele veien til finalen mot Real Madrid, men tapte også denne finalen 3-1. Denne sesongen, 2017/18 endte også med en fjerdeplass, noe som resulterte i plass i gruppespillet i Champions League-sesongen 2018/19.

Før sesongen 2018/19 handlet Klopp stort på overgangsmarkedet. Han hadde allerede kjøpt Virgil Van Dijk i januar, og i løpet av sommeren 2018 kom Fabinho, Naby Keïta, Alisson Becker og Xherdan Shaqiri inn dørene på Anfield. I Premier League storspilte Liverpool og fulgte Manchester City til siste serierunde, men tapte ligagullet med ett poeng, men fikk likevel den tredje beste poengsummen i Premier League noensinne, en poengsum som ville holdt til gull i 25 av 27 sesonger. I gruppespillet i Champions League fikk Liverpool tøff kamp og gikk så vidt videre med en andreplass i gruppen. Liverpool fikk en tøff trekning i 8.-delsfinalen mot Bayern München, men gikk seirende ut av dette oppgjøret med totalt 3-1. I kvartfinalen møtte de FC Porto. Liverpool gikk komfortabelt videre til semifinalen etter en seier med totalt 6-1. FC Barcelona var Liverpools semifinalemotstander. Liverpool tapte første kamp 3-0 på Camp Nou, og sjansene for avansement var lave, men seks dager senere møttes lagene igjen på Anfield der Liverpool måtte score fire mål for å gå videre. To mål av Divock Origi og Georginio Wijnaldum sikret finaleplass. I finalen møtte de Tottenham Hotspur. Ett mål av Mohamed Salah og ett av Origi var nok til å sikre en seier, og med det Klopps første trofé som Liverpool-manager.

På grunn av at Manchester City vant både ligaen og FA-cupen, ble Liverpool deres motstander i Community Shield-kampen gjennom deres andreplass i ligaen. Ved fulltid var stillingen 1-1 og kampen gikk rett til straffer der Manchester City satte alle sine straffer og Liverpool bommet på en, dette gjorde at Manchester City vant Community Shield 2019. Seier i Champions League gir Super cup-finale i begynnelsen av påfølgende sesong. Liverpool spilte mot Chelsea FC i Super cupen 2019. Ved fulltid var stillingen 1-1 og i ekstraomgangene scoret begge lagene hvert sitt mål, så kampen måtte avgjøres på straffespark, Liverpool satte sine og debutanten Adrián reddet Chelseas siste straffe, noe som gjorde at Liverpool vant Super Cup-troféet.

Liverpools tradisjonelle farger er rødt og hvitt, men i starten spilte laget med blåhvite trøyer. På starten av 1900-tallet begynte de å spille med røde trøyer og hvite kortbukser (fargene på strømpene vekslet gjennom årene mellom svart, rødt og hvit). Under Bill Shanklys tid ble det berømte helrøde antrekket introdusert. Før en Europacup kamp mot Anderlecht i 1964 kom Shankly inn i garderoben og bad Ron Yeats ta på seg et par røde kortbukser som skulle matche de røde trøyene. Tanken var at det skulle ha en psykologisk effekt - spillerne så større og farligere ut og motstanderne skulle bli engstelige. Shankly likte det han så, og da Ian St. John foreslo at man skulle ha røde strømper, ble den klassiske Liverpool-drakten født.^[3]

Liverpools reservedrakt har ofte bestått av hvite trøyer, svarte kortbukser og hvite strømper. På slutten av 1970-tallet introduserte de et tredje draktsett, som de skulle bruke mot klubber som spilte i rødt og hvitt, som for eksempel Sunderland AFC. I noen sesonger på 1980-tallet, var drakten helgrå. På 1990-tallet forekom det reservedrakter med grønne trøyer og hvite kortbukser, mens det på slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet har vært store utskiftninger når det gjelder reservedrakten. Dagens reservedrakter består av hvit trøye med røde detaljer og sorte shorts, og tredjedraktene er hvite lilla og mørkegrå med gulldetaljer i et svært uvanlig mønster.^[4]

Liverpools klubbmerke utgjør et skjold med teksten "Liverpool Football Club". På skjoldet finnes det en avbildning av en såkalt Liverbird, en fantasikrysning mellom en ørn og en skarv. Liverbird er også symbolet for byen Liverpool. Ovenfor skjoldet er teksten "You'll Never Walk Alone" sammen med jernutsmykningen som finnes på toppen av Shankly Gates ved Anfield. Ved siden av skjoldet er det to flammer som symboliserer Hillsborough Memorial, som er en minneplass utenfor Anfield, satt inn i merket for å hedre de 97 Liverpool-supporterne som døde i Hillsborough-tragedien i 1989.

Liverpool FC er det laget i England som har blitt ligamester nest flest ganger, med 19 ligamesterskap.

Siden Liverpool rykket opp i 1. divisjon i 1962 har laget aldri vært dårligere enn nummer åtte i den øverste serien.

Med seieren i ligacupfinalen 2021/22 tok de rekorden med ni titler, som to år senere økte til et tosifret antall titler.

Trofé	Turnering	Antall	Sesonger
	1. divisjon (1888/89–1991/92) Premier League (1992/93– )	19	1900/01, 1905/06, 1921/22, 1922/23, 1946/47, 1963/64, 1965/66, 1972/73, 1975/76, 1976/77, 1978/79, 1979/80, 1981/82, 1982/83, 1983/84, 1985/86, 1987/88, 1989/90 2019/20
	2. divisjon	4*	1893/94, 1895/96, 1904/05, 1961/62
	Lancashire League	1*	1892/93
	FA Premier Reserve League	1*	2007/08
	FA Premier Reserve League nord	2*	1999/2000, 2007/08
	Central League (en) Reservelag	16*	1956/57, 1968/69, 1969/70, 1970/71, 1972/73, 1973/74, 1974/75, 1975/76, 1976/77, 1978/79, 1979/80, 1980/81, 1981/82, 1983/84, 1984/85, 1989/90
	FA-cupen	8	1964/65, 1973/74, 1985/86, 1988/89, 1991/92, 2000/01, 2005/06, 2021/22
	Ligacupen	10 rekord	1980/81, 1981/82, 1982/83, 1983/84, 1994/95, 2000/01, 2002/03, 2011/12, 2021/22, 2023/24
	FA Charity Shield (1908–2001) FA Community Shield (2002– )	16 5 delt	1964 (Delt), 1965 (Delt), 1966, 1974, 1976, 1977 (Delt), 1979, 1980, 1982, 1986 (Delt), 1988, 1989, 1990 (Delt), 2001 2006, 2022
	ScreenSport Super Cup †	1*	1985/86
	Sheriff of London Charity Shield (en)	1*	1906
	Lancashire Senior Cup (en) I nyere tid, reservelag	13* 1 delt	1918/19, 1919/20 (Delt), 1923/24, 1930/31, 1932/33, 1943/44, 1946/47, 1955/56, 1958/59, 1972/73, 2009/10, 2016/17, 2021/22
	Liverpool Senior Cup (en) I nyere tid, reservelag	41* 6 delt	1892/93, 1900/01, 1901/02, 1902/03, 1904/05, 1906/07, 1908/09, 1909/10 (Delt), 1911/12 (Delt), 1912/13, 1914/15, 1919/20, 1924/25, 1926/27, 1928/29, 1929/30, 1933/34 (Delt), 1935/36 (Delt), 1936/37, 1938/39, 1941/42, 1942/43, 1945/46, 1946/47, 1947/48, 1950/51, 1951/52, 1961/62, 1963/64 (Delt), 1967/68, 1975/76, 1976/77, 1979/80, 1980/81, 1981/82 (Delt), 1996/97, 1997/98, 2001/02, 2003/04, 2008/09, 2009/10
	FA Youth Cup U18	4*	1996, 2006, 2007, 2019
	Serievinnercupen (1955/56–1991/92) UEFA Mesterligaen (1992/93– )	6	1976/77, 1977/78, 1980/81, 1983/84, 2004/05, 2018/19
	UEFA-cupen (1971–2008/09) UEFA Europaligaen (2009/10– )	3	1972/73, 1975/76, 2000/01
	UEFA Super Cup	4	1977, 2001, 2005, 2019
	VM i fotball for klubblag	1	2019
	Totalt antall troféer	67	* = Ikke medregnet i totalt antall troféer.

^† = ScreenSport Super Cup ble arrangert bare én gang, men grunnet Fotball-VM 1986 ble ikke finalen spilt før høsten 1986 og turneringen strakk seg dermed over to sesonger.

• Sølv i 1. divisjon (1892/93–1991/92) / : 1898/99, 1909/10, 1968/69, 1973/74, 1974/75, 1977/78, 1984/85, 1986/87, 1988/89, 1990/91,
  Sølv i Premier League (1992/93– ) (15): 2001/02, 2008/09, 2013/14, 2018/19, 2021/22.
• Finalist i FA-cupen (7): 1913/14, 1949/50, 1970/71, 1976/77, 1987/88, 1995/96, 2011/12.
• Finalist i Ligacupen (4): 1977/78, 1986/87, 2004/05, 2015/16.
• Finalist i Serievinnercupen (1955/56–1991/92) / : 1984/85,
  Finalist i Mesterligaen (1992/93– ) (4): 2006/07, 2017/18, 2021/22.
• Finalist i Cupvinnercupen (1960/61–1998/99) / : 1965/66,
  Finalist i UEFA Europaligaen (2009/10– ) (2): 2015/16.
• Finalist i UEFA Super Cup (2): 1978, 1984,
• Finalist i Intercontinental Cup (1960–2004) / : 1981, 1984,
  Finalist i VM i fotball for klubblag (2000, 2005– ) (3): 2005.
• Finalist i FA Charity Shield (1908–2001) / : 1922, 1971, 1983, 1984, 1992,
  Finalist i FA Community Shield (2002– ) (8): 2002, 2019, 2020.
• Finalist i Lancashire Senior Cup ^(en) reservelag (1): 2007/08.
• Finalist i Liverpool Senior Cup ^(en) reservelag (1): 2007/08.
• Finalist i FA Youth Cup U18 (4): 1963, 1972, 2009, 2021.

«The Double» (fra engelsk, «dobbelen») er et begrep som brukes når et lag vinner både serie og cup i samme sesong. «The Treble» («trippelen») brukes når et fotballag vinner både serien, den viktigste nasjonale cupen og Mesterligaen samme sesong. Begrepet benyttes også, om enn i mindre grad, om andre kombinasjoner av tre seiere samme sesong. I engelsk fotball regnes seier i Premier League, FA-cupen og Mesterligaen samme sesong som den ekte trippelen, denne prestasjonen er det bare Manchester United og Manchester City som har klart blant herrelagene i England, i henholdsvis 1998/99-sesongen og 2022/23-sesongen.

Det er flere muligheter for å vinne tre troféer samme sesong, men andre enn Premier League, FA-cupen og Mesterligaen blir gjerne noe nedsettende kalt «Mickey Mouse Treble», «Wooden Treble» eller «Tin Pot Treble». Innenfor engelsk fotball er det også mulig med en nasjonal trippel – ligacupen, FA-cupen og Premier League. På herresiden er det bare Manchester City som har klart dette, i 2018/19-sesongen. Troféer som vinnes etter å ha spilt én kamp eller en dobbelkamp, som f.eks. FA Community Shield og UEFA Super Cup, regnes ikke som troféer som kan inngå i en trippel.

Doubles:

• Serien og FA-cupen (1): 1985/86.
• Serien og ligacupen (2): 1981/82, 1982/83.
• Serien og Serievinnercupen (1): 1976/77.
• Serien og UEFA-cupen (2): 1972/73, 1975/76.
• Ligacupen og Serievinnercupen (1): 1980/81.
• FA-cupen og ligacupen (1): 2021/22

Trebles:

• Serien, ligacupen og Serievinnercupen (1): 1983/84.
• FA-cupen, ligacupen og UEFA-cupen (1): 2000/01.

En dobbel vunnet samtidig med en trippel, f.eks. FA-cup- og ligacup-dobbelen in 2001, er ikke inkludert i Doubles-avsnittet.

Ubetydlige troféer/titler vunnet i treningskamper o.l.

• 1997/1998 Carlsberg Trophy
• 1998 Trofeo Pirelli ^(en)
• 1998 Football League 100th Championship Challenge ^(en)
• 1998/1999 Carlsberg Trophy
• 1999/2000 Carlsberg Trophy
• 2015 Thailand True Super Trophy^[5]
• 2017 Premier League Asia Trophy^[6]
• 2022 Standard Chartered Singapore Trophy^[7]

Oppdatert 14. september 2024 ^[8]

Nr. Posisjon Spiller 1 K Alisson Becker 2 F Joe Gomez 3 MB Wataru Endo 4 F Virgil van Dijk 5 F Ibrahima Konaté 7 A Luis Díaz 8 MB Dominik Szoboszlai 9 A Darwin Núñez 10 MB Alexis Mac Allister 11 A Mohamed Salah 14 A Federico Chiesa 17 MB Curtis Jones

Nr. Posisjon Spiller 18 A Cody Gakpo 19 MB Harvey Elliott 20 A Diogo Jota 21 F Kostas Tsimikas 26 F Andrew Robertson 38 MB Ryan Gravenberch 56 K Vítězslav Jaroš 62 K Caoimhín Kelleher 66 F Trent Alexander-Arnold 78 F Jarell Quansah 80 MB Tyler Morton 84 F Conor Bradley

Nr. Posisjon Spiller 22 F Calvin Ramsay (hos Wigan til 13. juni 2025) 43 MB Stefan Bajčetić (hos Red Bull Salzburg til 30. juni 2025) 45 K Marcelo Pitaluga (hos Livingston til 13. juni 2025) 46 F Rhys Williams (hos Morecambe til 31. desember 2024) 47 F Nathaniel Phillips (hos Derby til 13. juni 2025) 50 A Ben Doak (hos Middlesbrough til 13. juni 2025) K Fabian Mrozek (hos Brommapojkarna til 31. desember 2024)

Nr. Posisjon Spiller K Jakub Ojrzyński (hos Spartakos Kitiou til 30. juni 2025) F Owen Beck (hos Blackburn til 13. juni 2025) F Luke Chambers (hos Wigan til 13. juni 2025) F Calum Scanlon (hos Millwall til 13. juni 2025) MB Luca Stephenson (hos Dundee Utd til 13. juni 2025) A Lewis Koumas (hos Stoke til 13. juni 2025) A Kaide Gordon (hos Norwich til 13. juni 2025)

Oppdatert 14. september 2024 ^[9]

Nr. Posisjon Spiller 53 MB James McConnell 76 A Jayden Danns 83 MB Thomas Hill 98 MB Trey Nyoni K Nathan Morana K Kornel Misciur K Reece Trueman K Harvey Davies K DJ Bernard K Bailey Hall K Jacob Poytress K Oscar Kelly F Josh Davidson F Wellity Lucky F Terence Miles F Lucas Pitt F Carter Pinnington F Louis Enahoro-Marcus F Luca Furnell-Gill F Harry Evers F Clae Ewing F Amara Nallo F Lee Jonas F James Norris F DJ Esdaille

Nr. Posisjon Spiller MB Kyle Kelly MB Michael Laffey MB Isaac Mabaya MB Tommy Pilling MB Afolami Onanuga MB Emmanuel Airoboma MB Ben Trueman MB Kieran Morrison MB James Balagizi MB Dominic Corness MB Joe Bradshaw MB Ryan Cowley MB Oliver O'Connor MB Joe Upton MB Alvin Ayman MB Scofield Lonmeni A Ranel Young A Keyrol Figueroa A Trent Kone-Doherty A Kareem Ahmed A Oakley Cannonier A Tyler Martin A Rio Ngumoha A Prince Cissé A Josh Sonni-Lambie

Flest kamper

Nr.	Spiller	År	Kamper[10]	Snitt
1	Ian Callaghan	1959–1978	857	45,1
2	Jamie Carragher	1997–2013	737	46,0
3	Steven Gerrard	1998–2015	710	41,8
4	Ray Clemence	1968–1981	665	51,2
	Emlyn Hughes	1966–1979	665	51,2
6	Ian Rush	1980–1996	660	40,2
7	Phil Neal	1974–1986	650	54,0
8	Tommy Smith	1962–1978	638	39,8
9	Bruce Grobbelaar	1981–1994	628	48,2
10	Alan Hansen	1977–1990	620	47,9

Flest mål

Nr.	Spiller	År	Mål[11]	Snitt
1	Ian Rush	1980–1987, 1988–1996	346	23,0
2	Roger Hunt	1959–1970	286	26,0
3	Gordon Hodgson	1926–1936	241	24,0
4	Billy Liddell	1938–1960	228	10,4
5	Mohamed Salah	2017–	204
6	Steven Gerrard	1998–2015	186	10,9
7	Robbie Fowler	1993–2001, 2006–2007	183	19,6
8	Kenny Dalglish	1977–1990	172	13,2
9	Michael Owen	1997–2004	158	19,8
10	Harry Chambers	1919–1928	151	16,8

Rekord	Motstander	Tilskuertall	År
Flest tilskuere i en ligakamp	Chelsea FC	58 757	1949
Flest tilskuere i en FA-cupkamp	Wolverhampton Wanderers FC	61 905	1952
Flest tilskuere i en Ligacupkamp	Tottenham Hotspur FC	53 051	2016
Flest tilskuere i en Europacupkamp	FC Barcelona	55 104	1976
Minst antall tilskuere i en ligakamp	Loughborough Town	1 000	1895
Minst antall tilskuere i en ligakamp (etter andre verdenskrig)	Scunthorpe United FC	11 976	1959
Minst antall tilskuere i en FA-cupkamp	Newton	4 000	1892
Minst antall tilskuere i en FA-cupkamp (etter andre verdenskrig)	Chester City FC	11 207	1946
Minst antall tilskuere i en Ligacupkamp	Brentford FC	9 902	1983
Minst antall tilskuere i en Europacupkamp	Dundalk FC	12 021	1982

• Ephraim Longworth 1910–1928
• Elisha Scott 1912–1934
• Gordon Hodgson 1925–1936
• Billy Liddell 1938–1961
• Roger Hunt 1958–1969
• Ian Callaghan 1960–1978
• Ron Yeats 1961–1971
• Tommy Smith 1962–1978
• Ray Clemence 1967–1981
• Emlyn Hughes 1967–1979
• Steve Heighway 1970–1981
• Kevin Keegan 1971–1977
• Phil Thompson 1972–1985
• Phil Neal 1974–1985
• Alan Hansen 1977–1991
• Kenny Dalglish 1977–1990
• Graeme Souness 1978–1984
• Ronnie Whelan 1979–1994
• Ian Rush 1980–1987, 1988–1996
• Bruce Grobbelaar 1981–1994
• Steve Nicol 1981–1995
• Jan Mølby 1984–1996
• John Aldridge 1987–1989
• John Barnes 1987–1997
• Peter Beardsley 1987–1991
• Glenn Hysén 1989–1992
• Steve McManaman 1990–1999
• Jamie Redknapp 1991–2002
• David James 1992–1999
• Robbie Fowler 1993–2001, 2006–2007
• Michael Owen 1996–2004
• Jamie Carragher 1996–2013
• Steven Gerrard 1998–2015
• Dietmar Hamann 1999–2006
• Sami Hyypiä 1999–2009
• Emile Heskey 2000–2004
• Jerzy Dudek 2001–2007
• John Arne Riise 2001–2008
• Milan Baroš 2002–2005
• Steve Finnan 2003–2008
• Harry Kewell 2003–2008
• Luis Garcia 2004–2007
• Xabi Alonso 2004–2009
• Peter Crouch 2005–2008
• Daniel Agger 2006–2014
• Fernando Torres 2007–2011
• Javier Mascherano 2007–2010
• Luis Suárez 2010–2014
• Philippe Coutinho 2013–2018

• Stig Inge Bjørnebye 1992–1994, 1994–2000
• Vegard Heggem 1998–2003
• Frode Kippe 1998–2002
• Bjørn Tore Kvarme 1997–1999
• Øyvind Leonhardsen 1997–1999
• John Arne Riise 2001–2008

Liverpool F.C. Hall of Fame er en samling av spillere valgt ut av et panel av tidligere Liverpool-spillere og -managere. To spillere er valgt ut for hvert tiår siden Liverpool ble grunnlagt i 1892.^[12][13]

Tiår	Navn og nasjonalitet	Posisjon	Kamper	Mål	Spilte for Liverpool
1892–1900	Thomas Henry 'Harry' Bradshaw	Angrep	138	51	1893–1898
1892–1900	Matt McQueen	Keeper	103	7	1892–1899
1900–1910	Alex Raisbeck	Forsvar	341	19	1898–1909
1900–1910	Jack Cox	Midtbane	361	80	1897–1909
1910–1920	Ephraim Longworth	Forsvar	370	0	1910–1928
1910–1920	Arthur Goddard	Midtbane	414	77	1902–1914
1920–1930	Elisha Scott	Keeper	468	0	1912–1934
1920–1930	Donald McKinlay	Forsvar	434	35	1910–1929
1930–1940	Gordon Hodgson	Angrep	377	241	1925–1936
1930–1940	Jimmy McDougall	Forsvar	356	12	1928–1938
1940–1950	Albert Stubbins	Angrep	178	83	1946–1953
1940–1950	Jack Balmer	Angrep	309	110	1935–1952
1950–1960	Billy Liddell	Angrep	534	228	1939–1961
1950–1960	Alan A'Court	Midtbane	381	63	1952–1964
1960–1970	Ron Yeats	Forsvar	454	16	1961–1971
1960–1970	Roger Hunt	Angrep	492	285	1958–1969
1970–1980	Ray Clemence	Keeper	665	0	1967–1981
1970–1980	Ian Callaghan	Midtbane	857	68	1960–1978
1980–1990	Kenny Dalglish	Angrep	515	172	1977–1991
1980–1990	Alan Hansen	Forsvar	620	14	1977–1991
1990–2000	Ian Rush	Angrep	660	346	1980–1996
1990–2000	John Barnes	Midtbane	407	108	1987–1997
2000–2010	Steven Gerrard	Midtbane	710	186	1998–2015
2000–2010	Jamie Carragher	Forsvar	737	5	1996–2013

Nasjon	Navn	Ansatt fra	Ansatt til	Første kamp	Ligakamper	Tot. kamper
/	John McKenna / W. E. Barclay	15. mars 1892	august 1896	3. september 1892	88	131
	Tom Watson	17. august 1896	6. mai 1915	1. september 1896	678	742
	David Ashworth	18. desember 1919	21. desember 1922	20. desember 1919	127	139
	Matt McQueen	13. februar 1923	15. februar 1928	17. februar 1923	210	229
	George Patterson	7. mars 1928	6. august 1936	7. mars 1928	348	366
	George Kay	6. august 1936	januar 1951	29. august 1936	324	357
	Don Welsh	21. mars 1951	4. mai 1956	23. mars 1951	218	232
	Phil Taylor	mai 1956	17. november 1959	18. august 1956	143	150
	Bill Shankly	1. desember 1959	12. juli 1974	19. desember 1959	609	783
	Bob Paisley	26. juli 1974	1. juli 1983	17. august 1974	378	535
	Joe Fagan	1. juli 1983	28. mai 1985	20. august 1983	84	131
	Kenny Dalglish	30. mai 1985	21. februar 1991	17. august 1985	224	307
	Ronnie Moran	22. februar 1991	15. april 1991	23. februar 1991	9	10
	Graeme Souness	16. april 1991	28. januar 1994	20. april 1991	115	157
	Roy Evans	31. januar 1994	12. november 1998	5. februar 1994	172	226
/	Roy Evans / Gérard Houllier	16. juli 1998	12. november 1998	16. august 1998	12	18
	Gérard Houllier	12. november 1998	24. mai 2004	14. november 1998	216	307
	Rafael Benítez	16. juni 2004	3. juni 2010	10. august 2004	228	350
	Roy Hodgson	1. juli 2010	8. januar 2011	17. juli 2010	20	35
	Kenny Dalglish *	8. januar 2011	16. mai 2012	9. januar 2011	56	74
	Brendan Rodgers	1. juni 2012	4. oktober 2015	21. juli 2012	122	166
	Jürgen Klopp	9. oktober 2015	31. mai 2024	17. oktober 2015	334	491
	Arne Slot	1. juni 2024	–	–	–	–

* = andre periode som manager.

Rodgers og Hammerstein skrev sangen «You'll Never Walk Alone» til Broadway-musikalen Carousel i 1945. Senere fremførte Gerry and the Pacemakers låta i klubber i Liverpool rundt starten av Merseybeat-gullalderen. Sangen ble bandets tredje hit på rad etter å ha blitt sluppet på plate i oktober 1963, og ble særlig populær på The Kop, der fansen sang den samtidig som den ble spilt på høyttalerne før kampene. Etter at den forsvant fra musikklistene fortsatte «kopites» å synge den, og «You'll Never Walk Alone» har blitt spilt og sunget på Anfield siden.

Liverpool har også et kvinnelag ved navn Liverpool LFC, som spiller i Women's Super League.

Klubben ble etablert i 1989 som Newton LFC. De byttet navn til Knowsley LFC to år senere, og var med å etablere FA Women's Premier League. Siden 1994 har de hatt tillatelse av Liverpool FC til å bære deres navn. De var i øverste divisjon helt til 2000 da de rykket ned, før de rykket opp igjen i 2004, men rykket ned i slutten av sesongen etter å bare ha vunnet to kamper. Sesongen 2021/22 vant de FA Women's Premier League Northern Division og rukket opp til Women's Super League. Rivalene deres er Everton LFC, Tranmere Rovers LFC og City LFC. De spiller sine kamper på Valerie Park i Prescot i Merseyside.

• Liverpool FC resultater
• Statistikk om Liverpool FC

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Liverpool FC – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Liverpool.no: Liverpool FC Supporters Club Scandinavian Branch
• LFChistory.net – Statistikk side