Ossians sanger

Denne artikkelen er om diktsyklusen skrevet av den skotske poeten James Macpherson og hovedpersonen i diktene. Irsk mytologi har forøvrig en skikkelse: Oisín. Ossian er også et navn som har vært brukt i Norge.(Eksempel: Georg Ossian Sars)

Ossians sanger er en syklus av dikt som den skotske dikteren James Macpherson hevdet å ha oversatt fra gamle kilder på skotsk gælisk språk. Den påståtte forfatteren Ossian var en gammel skald fra det skotske høylandet på 200-tallet e.Kr. Figuren var basert på Oisín, sønn av Finn eller Fionn mac Cumhaill, som er en mytisk irsk skikkelse. Syklusen skapte stor strid i lærde kretser, som hadde vansker med å akseptere verket som ekte og dermed av historisk verdi. Diskusjonen har etterhvert lagt seg, og syklusen blir stort sett akseptert som stor diktning, men den litterære bløffen har gjort at verket er blitt nærmest glemt.

Macpherson ga i 1760 ut en engelskspråklig tekst med Fragments of Ancient Poetry collected in the Highlands of Scotland(Fragmenter av gammel diktning innsamlet fra de skotske høyland). Senere samme år fikk han tilgang til mer materiale, noe som resulterte i at han året etter hevdet å ha funnet et epos om helten Fingal skrevet av Ossian. (Navnet Fingal eller Fionnghall betyr forøvrig: «hvit fremmed» - «white stranger»).^[1])

Disse diktene ble utgitt de følgende år, og kulminerte med Ossians verker som kom ut i 1765. Diktene vakte internasjonalt stor oppmerksomhet og ble tatt for å være keltiske verker, likeverdige med Homers episke dikt og andre store verker fra den klassiske antikken.

Mange lot seg inspirere av verket, inklusive en ung Walter Scott og den kjente tyske forfatteren J.W. von Goethe, som personlig oversatte diktene. Diktene ble også integrert i Goethes kjente verk om Den unge Werthers lidelser. Goethes samtidige Johann Gottfried Herder skrev et essay: Extract from a correspondence about Ossian and the Songs of Ancient Peoples (Utdrag fra en brevveksling om Ossian og Sangen om det gamle folket) i starten av den tyske intellektuelle bevegelsen som kalles Sturm und Drang-perioden.

Også den romantiske musikken ble berørt, ikke minst ved at Franz Schubert komponerte flere av sine Lieder som tonefølge til diktene.

Disputten som fulgte, hadde både litterære og politiske overtoner. Macphersons påstand om at verkene hadde skotsk opphav, vekket irene til protester med grunnlag i at dette var irsk nasjonalarv. Begge land har imidlertid del i den keltiske kulturarven i den aktuelle skapelsestiden, og toveistrafikk når det gjelder tilsvarende diktning var og er ikke ukjent.

Motsetningene fortsatte inn i det følgende hundreåret, med disputter om diktene egentlig hadde irsk opphav, engelsk, eller var fra gæliske fragmenter fylt ut med egen diktning (Samuel Johnsons påstand), eller fylt ut med muntlig fortellertradisjon fra høylandene, som Macpherson selv hevdet. Den skotske forfatteren Hugh Blair ga i 1763 ut en A Critical Dissertation on the Poems of Ossian (Kritisk drøfting av Ossian-diktningen) hvor han fastholdt verkets ekthet mot Johnsons ganske skarpe kritikk. Essayet ble, fra 1765 av, standard forord til nyutgaver av syklusen.

Historikeren Derek Thomson fant i 1952 at det var skotsk gælisk kildemateriale som var brukt, men forfatteren hadde tatt seg friheter som forandret på originalfiguren og tankegangen fra den tid, pluss at han hadde lagt inn egne tanker og idéer.

Ossians sanger ble raskt oversatt til nordiske språk. Bruddstykker av Ossian ble oversatt i et gøteborgstidskrift allerede i 1765, og i Danmark kom det en fullstendig oversettelse i 1790. Det var likevel Steen Steensen Blichers oversettelse som kom ut i København 1807, som ble lest i Norge. Henvisninger til Ossian finnes både i Wergelands diktning og andre steder.

Den første norske oversettelsen ble utgitt i Fredrikshald i 1854. Det var sognepresten i Berg, C. U. D. Foltmar, som sto for oversettelsen, men den fikk en hard medfart av sin samtid. Allerede 1840 var det kjent også i Norge hvordan det hang sammen med Ossians sanger. Dessuten var Foltmars oversettelse rotete og brukte merkelige knep for å få rytmen til å stemme.^[2]

• 1996: The Poems of Ossian and Related Works, red. Howard Gaskill, with an Introduction by Fiona Stafford (Edinburgh: Edinburgh Univ. Press).

• Petrosomatoglyff

• George F. Black, Macpherson's Ossian and the Ossianic Controversy, New York, (1926)
• Derick Thomson, The Gaelic Sources of Macpherson's "Ossian" (1952)

• (en) Ossian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ossian – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Selected Bibliography: James Macpherson and Ossian Excellent online bibliography; compiled by designated experts in the field; covering the most important scholarly monographs and articles on Ossian and Macpherson up to March 2004.
• Literary Encyclopedia: Ossian
• Significant Scots – James MacPherson
• Popular Tales of the West Highlands by J. F. Campbell Volume IV (1890)
• A Vision of Britain Through Time James Boswell, The Journal of a Tour to the Hebrides with Samuel Johnson, discussion in entries for 22. and 23. September 1773.
• Calum Colvin: «Ossian: Fragments of Ancient Poetry» Reproduction of the cycle of paintings «Ossian: Fragments of Ancient Poetry» (2002) by one of Scotland's most renowned contemporary artist, Calum Colvin. (under kategori «exhibitions»/utstillinger)