Ostri
| Ostri | |||
|---|---|---|---|
 Liavatnet inngår i vassdraget. Her øvre ende med Sota seter | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Skjåk | ||
| Lengde | 49,1 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 473,69 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 17,28 m³/s[2] | ||
| Start | Liavatnet | ||
| – Høyde | 733 moh. | ||
| – Koord. | 61°54′15″N 8°35′20″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Blankberget | ||
| – Høyde | ca 1600 moh. | ||
| – Koord. | 61°51′00″N 7°26′33″Ø | ||
| – Vannstreng | Bekk uten navn–Mysubyttvatnet–Mysubytta–Røykeskålvatnet–Stilla–Liavatnet–Ostri | ||
| Munning | Otta ved Åmotsøyri | ||
| – Høyde | ca 440 moh. | ||
| – Koord. | 61°55′00″N 8°05′01″Ø | ||
| Sideelver | Tundra | ||
 Ostri 61°54′09″N 7°55′01″Ø | |||
Ostri eller Åstre er en elv i Innlandet fylke. Elven har utspring i Breheimen og renner gjennom Bråtådalen før den renner ut i Ottaelva ved Dønfoss bru i Skjåk. Den har en lengde på 32,74 km fra det sted Mysubytta (15,92 km) slutter seg til, andre betydelige tilløpselver er Tundre eller Tundra (24,63 km), Kollungselvi (7,73 km), Tverrådalsåi (7,10 km), Surtbytta (5,73 km med sine to greiner Spranggrovi 4,89 km og Handspiknosgrovi 2,92 km) og til sist Søvra (10,96 km). Åstri har et nedbørfelt på 466 km2 og drenerer nordøstlige deler av Breheimen. Nesten hele nedbørfeltet er over 1000 moh.[3]. Nedbørsfeltet grenser i vest til Jostedølas og Mørkrisdalselvis nedbørsfelt.[2]
Bråtådalen er utgangspunkt for fotturer i Breheimen og Jostedalen.
Ostri ble i 1993 vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2017
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2017
- ^ Walseng, Bjørn (1986). Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272311011.
- ^ «002/12 Ostri m Tundra». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 16. oktober 2021.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- NOU 1991:12A Verneplan for vassdrag IV