Orienteringsrespons

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Orienteringsresponsen (OR) er en generalisert respons til uventede eller nye stimuli. Hensikten med responsen er å opprettholde organismens oversikt over omgivelsene og forberede organismen på eventuell fare. Orienteringsresponsen har således en adaptiv funksjon. Responsen vil stoppe organismens umiddelbare atferd og fokusere dens oppmerksomhet på den nye eller ukjente stimulusen. Responsen består av sensoriske, somatiske, og autonome endringer, og endringer i organismens EEG, disse endringene fasiliterer sensorisk input til hjernen. Responsen vil habitueres etter hvert dersom stimulusen ikke oppfattes som truende.

Endringene knyttes til aktiverings-orienteringssystemet i hjernen som inneholder strukturer som lateral frontal cortex, amygdala, hippocampus og retikulærsubstansen.

Orienteringsresponsen har blitt forklart (bl. a. av Solkolov) gjennom et matching prinsipp. En hypotetiserer at stimuli danner hukommelsespor/minneavtrykk som oppdateres ved nye stimuleringer. OR oppstår vanligvis når det er en ubalanse (mismatch) mellom organismens representasjon (altså minneavtrykket) og den reelle stimulusen som forekommer i miljøet.

Orienteringsresponsen stilles ofte opp mot forsvarsresponsen (også kalt defense respons, DF). Dette er en respons som utløses av intense stimuluser med klarere emosjonell verdi.