Operasjon Musketoon

Operasjon Musketoon var kodenavnet på en sabotasjeaksjon mot kraftstasjonen i Glomfjord under andre verdenskrig. Sabotasjen skjedde natten 20. til 21. september 1942. I norsk krigshistorie er operasjonen også omtalt som Operasjon muskedunder, Glomfjord-raidet eller Glomfjord-aksjonen.

Hensikten med operasjonen var å stanse kraftforsyningen til og dermed den krigsviktige produksjonen på Haugvik aluminiumsfabrikk. Fabrikken var på dette tidspunktet lagt under tyske Nordische Aluminiumgesellschaft. De tyske okkupantene planla å utbygge kraftverket videre for, i sin tur, å kunne utvide aluminiumsfabrikken og øke produksjonen.

Både generatorene og rørgatene ble sprengt.

Musketoon-gruppen under ledelse av kanadieren kaptein Graeme Black bestod av 10 soldater fra britiske No. 2. Commando (inkludert kaptein Black) og to mann fra Kompani Linge, Sverre Granlund og Magnus Djupdræt. Gruppen reiste fra Orknøyene ombord på ubåten «Junon» fra den frie franske marinen den 10. september 1942.

Planen var opprinnelig å landsette commando-soldatene ved Kunna, like nord for Ørnes. Kaptein Black hadde imidlertid etter råd fra de to fra Kompani Linge bestemt seg for å gå i land i Bjærangsfjorden og ta seg til fots over fjellet mot Glomfjord. Nordmennene mente at den antatt «eneste farbare» ruten til kraftstasjonen ville være for sterkt bevoktet. Til tross for at han ikke hadde fått noen ordre fra høyere hold og ikke kjente bunn- eller strømforholdene i Bjærangsfjorden gikk sjefen på «Junon», kapteinløytnant J. Querville, med på å prøve.

«Junon» gikk inn Bjærangsfjorden og landsatte commando-soldatene med gummibåt ved Bjærangsjøen den 15. september. Natten 20. til 21. september ble kraftstasjonen sprengt. Ett lag plasserte sprenglegemer på rørgatene, mens et annet samlet sammen de norske arbeiderne i kraftverket og gjorde klar for sprengning av generatorene. Arbeiderne ble beordret til å evakuere gjennom den 1 kilometer lange kabeltunnelen mot Glomfjord, som var eneste landforbindelse fra kraftstasjonen. En røykbombe ble sprengt i tunnelen for å forsinke eventuelle tyskere på vei mot kraftverket.

Ved rent hell unngikk sabotørene å måtte konfrontere et tysk vaktlag, som de observerte på vei ut av kraftverket samtidig som de selv tok seg inn. To tyskere ble imidlertid tilbake. Den ene, Gerhard Dalhöfer, ble skutt av Granlund.^[1] Den andre hørte skuddene og løp for å slå alarm. I panikk løp soldaten imidlertid forbi den installerte alarmklokken i ledningstunnelen. Omkring midnatt ble generatorene sprengt. Samtidig ble tennladninger med 30 minutters forsinkelse utløst på rørgatene. Også rørgatene ble sprengt, etter at laget som hadde plassert sprengladningene var unnsluppet.

Under tilbaketrekningen kom det til en trefning med tyske soldater ved en hytte hvor de hadde stoppet for å spørre om veien. To fra Musketoon-gruppen kom til hytta samtidig med to tyskere fra styrken som hadde tatt opp forfølgelsen. En av tyskerne, Josef Weiss, ble skutt og drept. En annen tysker ble såret. I nærkamp med den siste ble Djupdræt stukket gjennom kroppen med bajonett. I bevisstløs tilstand ble han tatt til fange og brakt til Bodø hvor han døde 24. september.

Etter trefningen ved hytta delte sabotørene seg i flere grupper. Den største gruppen på sju, ledet av kaptein Black, ble omringet og måtte overgi seg ved åttetiden om morgenen 21. september.

De fire sabotørene som nå var igjen i fjellet, blant dem Sverre Granlund, tok seg opp mot Storglomvatn. Granlund forserte en stri elv på nedsiden av Storglomvann, de andre 3 tok ikke sjansen på å følge etter og de ble da adskilte. De 3 engelske soldatene fortsatte i lag til O`Brien ble dårlig og forlot de 2 andre. Granlund fortsatte alene til Sverige. Fairclugh og Triggs kom etterhvert sammen til Junkerdalen, hvor de kom i kontakt med den lokale motstandsbevegelsen og ble hjulpet over grensen til Sverige. O`Brien som ble syk under marsjen ble tatt hånd om av nordmenn i Vassbotn og også han ledet over grensen.

De sju som ble tatt til fange av tyskerne ble først sendt til Trondheim, hvor de ankom 24. september. Ved månedsskiftet september/oktober ble de sendt først til Gestapo-hovedkvarteret i Møllergata i Oslo, deretter til fengselet på Akershus festning. 2. oktober ble de ombord på fangeskipet «SS Donau» sendt til Danmark, deretter videre med forskjellige transportmiddel til krigsfangeleiren Oflag IV-C (ved Colditz slott). Her ble de holdt isolert, men klarte likevel å kommunisere med andre fanger som via forskjellige undergrunnskanaler fikk sendt beskjed om deres tilstedeværelse til England.

Den 13. oktober ble de sju fraktet av SS fra Colditz til Berlin, hvor de ble holdt og forhørt i Reichssicherheitshauptamts hovedkvarter. Den 22. oktober ble de så sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor de igjen ble isolert. Allerede morgenen etter, den 23. oktober 1942, ble alle sju henrettet ved nakkeskudd.

Operasjonen har vært gjenstand for flere markeringer, og flere velger å følge i sabotørenes fotspor. I 2010 fant et turlag etterlatenskaper etter soldatene. Det ble blant annet funnet et belte, et pistolhylster, et glass og et par briller ^[2].

Objektene er tatt vare på av Nordlandsmuseet.

• Shofield, Stephen (1964): Musketoon : Commando Raid. Glomfjord, 1942, Johnathan Cape, London. Norsk oversettelse: Operasjon Muskedunder : Glomfjord-raidet i 1942, Gyldendal, Oslo, 1965.
• Jensen, Erling; Ratvik, Per og Ulstein, Ragnar (1948): Kompani Linge  : Første bind, Gyldendal, Oslo, s. 152-156
• Gulbransen, Per (1997): Sverre Granlund og Operasjon Muskedunder, Sverre Granlunds etterretnings- og motstandsarbeid i Nord-Norge/Trøndelag 1940-43 og hans innsats under Operasjon Muskedunder

• Combinedops.com: Operation Musketoon
• colditzcastle.net: Om de sju britenes opphold i Colditz, med bilder av fangene
• BBC: No. 2 Commando – Operation Musketoon
• Yara: A «New Rjukan» at Glomfjord
• Avisa Nordland: Fant objekter etter krigsoperasjon