Olaus Fjørtoft
| Olaus Fjørtoft | |||
|---|---|---|---|
 Tegning av Mathias Skeibrok | |||
| Født | 19. jan. 1847[1] Haram | ||
| Død | 21. mai 1878[1] (31 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, politiker | ||
| Utdannet ved | Molde videregående skole Heltbergs Studentfabrik | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Olaus Fjørtoft (født 19. januar 1847 i Haram, død 21. mai 1878 i Kristiania) var en norsk bondesønn, forfatter, journalist og politiker.
Fjørtoft vakte tidlig oppsikt ved sine matematiske evner og opposisjonslyst.[trenger referanse] Mens han var skolegutt hadde han utgitt en regnebok, og kort før han ble student skrev han i Den norske Folkeskole en utførlig kritikk på landsmål av de vanlige lærebøkene i regning.[trenger referanse] I 1877 utga han selv en Lærebog i praktisk Regning, hvor han forsøkte å gjøre matematikken til en folkelig vitenskap.[trenger referanse]
Olaus Fjørtoft var latinelev ved Molde Lærd- og Realskole 1861–66, i klasse med Kristofer Kristofersen, og dukket senere opp som figuren Olav Toft i hans roman Paa Forpost (1892). I 1869 ble Fjørtoft student og levde deretter i Kristiania som manuduktør i matematikk og astronomi, men tok også levende del i tidens politiske brytninger, dels i Det Norske Studentersamfund, dels i Kristiania Arbeidersamfund, og opptrådte som taler og agitator ved de første sosialdemokratiske folkemøtene i Norge.[trenger referanse]
Fjørtoft stod i venstre-tradisjonen fra oppveksten på Sunnmøre, men han tilhørte venstre-bevegelsens ytterste venstre fløy.[trenger referanse] Han kjempet for målsak, folkehøyskoler, unionsoppløsning, republikk og stemmerett – slik det store flertallet i Venstre også gjorde. Han ble landskjent[trenger referanse] gjennom sin politiske opptreden, først i Studentersamfundet, hvor han 1870–71 var medredaktør av opposisjonens organ Tiraljøren, og senere som utgiver av noen politiske småskrifter (Nokre Or te Bondevenne og Maalmenn (1871), Folkelesna (1871)), og som redaktør av Fram (1871–73). Her trykket han hele det politiske programmet til Den sosialistiske internasjonale, og brakte nyheter om sosialismens fremvekst i Europa.[2]
Fjørtoft ble isolert i Kristiania Arbeiderforening da han gradvis brøt med den «borgerlige» Venstre-linjen der,[trenger referanse] og ble i 1873 med i den tidlige sosialistiske bevegelsen rundt de landflyktige agitatorene Marius Jantzen fra Danmark og J.O. Ljungdahl fra Sverige.[trenger referanse] En kort tid drev de tre den sosialistiske Den norske Arbeiderforening og utgav avisen Demokraten.[trenger referanse] I 1878 døde Fjørtoft, mens Jantzen dro til Amerika – de sosialistiske tendensene i fagbevegelsen oppstod først på 1880-tallet rundt Christian Holtermann Knudsen og Den socialdemokratiske forening, senere Arbeiderpartiet.[trenger referanse]
Han var styremedlem i Det norske samlaget i 1871–72.[trenger referanse]
I andre media
[rediger | rediger kilde]I den norske skjønnlitteraturen er Fjørtoft skildret i Gunnar Heibergs skuespill Tante Ulrikke og i Arne Garborgs Bondestudentar.[trenger referanse] Som hyllest kalte Garborg sønnen sin Arne Olaus Fjørtoft Garborg.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b oppført som Olaus Johannes Fjørtoft, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Håkon Meyer, Den politiske arbeiderbevegelse i Norge, Arbeiderpartiets forlag 1931, s. 21–22.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Olaus Fjørtoft: FRAM - Skrifter i utval (J. W. Eide Forlag, Bergen, 1972)
- Olav Fjørtoft: Olaus Fjørtoft - Eit utsyn av livssoga og livsverket hans (Olaf Norlis Forlag, Kristiania, 1921)