Rushtidsavgift på offentlig vei

Rushtidsavgift, også kalt køprising, prissetter folks bruk av offentlig infrastruktur til tider med stor trafikk høyere enn tider med lite trafikk. Prisstrategien regulerer etterspørsel. Strategien utnyttes i ulike tjenester, for eksempel ved prissetting av elektrisk strøm og telefon, eller reiser med fly, jernbane og ferjer. Denne artikkelen handler om rushtidsavgift på bruk av offentlig vei.

Rushtidsavgift skattlegger rushtidstimene høyere enn resten av døgnet. Formålet er mindre biltrafikk i rushen, noe som gir mindre bilkøer og bedre framkommelighet for trikker, busser, næringstrafikk og de som kjører privatbil i rushtidstimene. Innretningen er også et virkemiddel for å redusere lokal luftforurensning.^[1] Bompenger og rushtidsavgift er en viktig inntektskilde for det offentlige. I Norge går inntektene til å finansiere ymse veiprosjekter og kollektivtrafikk. Hovedargumentet mot bompenger og rushtidsavgift er at det treffer skjevt sosialt, og at særlig småbarnsforeldre må lide.^[2] Dersom inntektene finansierer utvikling av kollektivnettet og bedrede forhold for myke trafikanter, tar det litt brodden av motargumentene.^[3][4]

De fleste trafikkforskere anbefaler rushtidsavgift.^[5] Rushtidsavgift anbefales også av NHO, Civita og Statens vegvesen.^[6][7][8] Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er et tilbakevendende argument.^[9] Effekten henger blant annet sammen med prisnivå og betalingsevne/-vilje. Et godt kollektivtilbud styrker effekten.

Takstsystemet i en køprisingsordning kan utformes svært fleksibelt innenfor tid på døgnet og etter kjøretøyenes miljøegenskaper. Det kan også tenkes flere betalingssnitt med ulikt takstnivå innover mot en bykjerne (altså en soneaktig utforming).

Stortingets energi- og miljøkomité, april 2016

Norge har vært og er en pioner når det gjelder bompengeinnkreving og rushtidsavgift i trafikkbelastede områder.^[10] Europas tre eldste bomringer er norske: Bergen åpnet bomring i 1986, Oslo i 1990, og Trondheim i 1991.^[11][12][13] Trondheim (og til en viss grad Bergen) har fra begynnelsen hatt tidsdifferensierte bomsatser (betaling på dagtid, og betalingsfri kveld, natt og i helgene).

• Lovhjemmel om tidsdifferensierte bomsatser (rushtidsavgift) gjennom døgnet, ble lagt gjennom en endring i vegloven i 1988/89.^[14]
• Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene (innført i 2004) ble utviklet slik at kommuner som gikk inn for tidsdifferensierte bomsatser ble prioritert i konkurransen om belønningsmidler.^[15][16]
• Forskrift om rushtidsavgift trådte i kraft 25. oktober 2011. Her heter det at formålet er "trafikkregulering med sikte på å redusere lokale kø- og miljøproblemer".^[17]
• Den rødgrønne regjeringen vurderte i 2011/12 et forslag om å gi staten myndighet til å pålegge kommunene rushtidsavgift; forslaget falt.^[18]

Etter drøyt fire års bomringfri gjeninnførte Trondheim bomring og tidsdifferensierte bomsatser i 2010. Dette reduserte rushtrafikken med omkring 10 %.^[19] Kristiansand innførte rushtidsavgift i september 2013,^[20] noe som medførte 3,2 % reduksjon av biltrafikken i rushen.^[21] Bergen innførte rushtidsavgift 1. februar 2016;^[22] her ble rushtrafikken redusert med rundt 14 %.^[23] Bomringen i Grenland åpnet i 2016 og har rushtidsavgift. Første dag med rushtidsavgift i Oslo var 2. oktober 2017,^[24] og i Stavanger/Sandnes (Nord-Jæren) ble rushtidsavgift (gjen)innført 25. mars 2019.^[25] Fra 10.02.2020 fjernes rushtidsavgiften i Stavanger i henhold til lokale vedtak.^[26]

Fra januar 2023 er rushtidsavgift også innført i Tromsø.^[27]

Eksempler på byer i utlandet med rushtidsavgift er Singapore, London og Stockholm.^[28]

Singapore var først ute. Her ble rushtidsavgift innført i 1975, samtidig ble busstilbudet til sentrum forbedret. Dette medførte 20 % flere kollektivreisende, 25 % færre trafikkulykker, 45 % mindre biltrafikk, rundt 80 000 tonn mindre CO2-utslipp i året – og en gjennomsnittlig økning av trafikkhastigheten på 16 kilometer i timen.^[29]

London har hatt rushtidsavgift (congestion pricing) mellom klokka 7 og 18 siden 2003. Om kvelden, natten og i helgene er det gratis å kjøre inn i rushtidssonen. Etter innføringen ble trafikken redusert med cirka en fjerdedel inn til bykjernen, noe som ga bedre framkommelighet for bussene. I 2008 ble avgiften økt for de mest bensinslukende bilene.^[30] Det koster i dag 143 kroner i døgnet om man kjører bil i London indre by mellom 7 og 18.^[31]

I Sverige er det rushtidsavgift (trängselskatt) i Stockholm (innført i 2007) og i Göteborg (innført i 2013). Også her ble det mindre biltrafikk, mindre køer og mindre forurensing,^[32][33] men trafikken har senere økt (befolkningen har økt), som har medført at de samme køene etter noen år igjen har oppstått.^{[trenger referanse]}

I Danmark har København bystyre ønsket å prøve ut betalingsring og kørselsafgift.^[34] Det nødvendige klarsignalet fra regjeringen er imdlertid ikke gitt. Den danske regjeringen var ved å åpne for betalingsring og trængselsafgift i København for noen år tilbake, men skrinla muligheten nyåret 2012.^[35][36]

• Bompenger
• Veiprising

• Transportøkonomisk institutt