John Comyn (røde)

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

John Comyn
Født		13. århundre Badenoch
Død		10. feb. 1306 Dumfries
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Skottlands verge (1298–1301)
Ektefelle		Joan de Valence[1]
Far		John Comyn
Mor		Eleanor Balliol[2]
Barn		Elizabeth av Comyn[2] John IV Comyn, Lord of Badenoch[2] unknown daughter Comyn[2] Joan Comyn[2]
Nasjonalitet		Skottland

John Comyn, lord av Badenoch, også kjent som Røde Comyn (døde 10. februar 1306) var en skotsk patriot og en av flere med legitimt krav til den skotske trone.

Hans far var også navngitt John Comyn, kjent som John Sorte Comyn, eller ganske enkelt Sorte Comyn. Gjennom sin slektning William Comyn, sønn av Hextilda, datter av Ughtred av Tynedale med sin kone Bethoc, datter av kong Donald Bane, var Røde Comyn en fjern slektning av det kongelige familie av Skottland, huset Dunkeld.

William Comyn, sheriff av Forfar og øverste juridiske offiser i Skottland, giftet seg 1210 med jarlen av Buchans eneste datter Marjory, grevinne av Buchan, og ble selv jarl av Buchan i retten av sin kone. Deres sønn, Alexander Comyn, som arvet tittelen og eiendommene, fikk en prominent posisjon under regimene til kongene Alexander II og Alexander III. Huset Comyn ble på denne tiden en av de mektigste familiene i Skottland, ledere av den nasjonale fraksjonen og i opposisjon til den engelske, som allerede på denne tiden ønsket en tilnærming til England.

Etter at kong Alexander III av Skottland døde i 1286 uten å ha etterlatt seg en mannlig etterfølger måtte Skottland henvende seg til Norge. Margaret, datter av Alexander III, var gift med den unge norske kongen Eirik Magnusson, hadde født et barn og døde selv i barselen. Dette barnet, også navngitt Margaret, kalt «Jomfruen fra Norge», døde dessverre på veg til Skottland i 1290 i en alder av syv år gammel. Da var de ingen direkte arving igjen til den skotske tronen, men 13 av de mest betydningsfulle menn fra adelen sto fram og krevde den skotske tronen. De mest framtredende var Balliol-familien, Comynene, og Bruce-familien.

John Balliol hadde støtte fra Comyn-familien og Røde Comyn hadde giftet seg med Balliols søster for underbygge alliansen med Balliol som ble valgt, men kun for å bli underlagt den engelske kongen, den mektige og fryktelig Edvard I. Det ble starten på Den skotske uavhengighetskrigen som skulle rase i flere tiår og endte blant annet med at Comyn-familiens endelikt.

Jarl Alexander var en av Vokterene av Skottland etter Alexander IIIs død. Han døde i 1289 og ble etterfulgt av sin sønn, John Comyn (Den Sorte), som fikk posisjonen som øverste militære leder etter monarken.

Sønnen John Comyn (Den Røde) var en alen av den sammen støpningen, men da Den skotske uavhengighetskrigen brøt ut gikk han sammen med den engelske fraksjonen. Røde Comyn synes å ha næret et intenst hat til Robert Bruce, både personlig og ved arv, og mottok i tillegg Bruces tittel Lord av Annandale fra Edvard I som en anerkjennelse av de tjeneste han hadde ytt England. John Comyn var faktisk også i familie med Edvard I ved at han hadde giftet seg med kongens halvkusine Jean de Valence.

Robert Bruce hadde gode grunner til å mistro John Røde Comyn: Comyn forrådte William Wallace ved slaget ved Falkirk i 1298. Comyn og hans lette kavaleri forlot slagstedet mens slaget fortsatt pågikk. Man mener at han hadde konspirert med Edvard I om å gjøre det på denne måten. Robert Bruces brødre Alexander og Tomas hadde dratt til Galloway for å søke støtte for Bruces sak, bare for å bli tatt til fange av Comyn og MacDowallene og overgitt til Edvard I. Han drepte dem ved hengning, trekking og kvartering (forøvrig den samme skjebne som kom William Wallace til del) og dratt gjennom gatene av Carlisle.

John Comyns far, John ‘Sorte’ Comyn, døde i 1313.

Comyn var mektig, med stor innflytelse og med farlige allierte og venner. Robert Bruce hadde tidligere dannet en hemmelig allianse med det formål å erobre den skotske trone og for så å bryte sin troskaphetsed til Edvard I. Mye tyder på Comyn hadde rapportert og avslørt hemmeligheten til den engelske kongen. Robert Bruce måtte likevel komme til en enighet med Comyn. For å bli konge var Bruce villig til å gi sine landområder til Comyn og krevde til gjengjeld Comyns fulle støtte. Da Bruce hastig flyktet fra London og nordover ble det bestemt å møtes den 10. februar 1306 på nøytral grunn, i kirken Greyfriars i byen Dumfries i sydlige Skottland.

Alt tyder på at møtet mellom de to mektigste menn i Skottland ikke gikk etter planen. Øyensynlig konfronterte Robert Bruce den andre med anklagen om at Comyn hadde fortalt Edvard I om konspirasjonsplanene hans. Comyn nektet for at han hadde begått et forræderi overfor den skotske saken. Vi vet ikke hvilke ord som ble sagt, men samtalen mellom de to ble hissig. Brått drar Bruce dolken og stikker den i Comyns side som synker blødende sammen foran alteret. Bruce haster opphisset ut av kirken mens Bruces ledsagere går inn og finner ut at Comyn fortsatt lever. De sørger for å at han ikke gjør det, og dreper samtidig Comyns onkel Sir Robert Comyn som kommer til.

Legenden vil ha det til at Comyn ble myrdet av en Sir Roger de Kirkpatrick, med ordene «I mak sikkar» (norsk: «jeg gjorde det sikkert»). Den uttalelsen ble siden Kirkpatrick-familiens motto på deres våpenskjold sammen med en avbildning av en blodig hånd som holder en dolk!

Med dette drapet hadde Robert Bruce plassert seg selv i utsatt posisjon. I et raserianfall hadde han drept en vel ansett skotsk adelsmann, og verre enn det, han hadde drept i en kirke. Han var også truet av Comyns slektninger og allierte. Pave Clement V bannlyste ham for drapet selv om han skotske kirke løste ham fra den, og paven selv ga etter da Bruce hadde gjenerobret Skottland. I en djerv handling maktet Bruce å bli kronet til konge i palasset i Scone den 25. mars 1306, kun seks uker etter drapet. Deretter aktet han å utrydde Comyn-familien og gjenerobre Skottland.

Jarlen av Buchan samlet en hær for å møte Robert Bruce i 1308 da han kom for å invadere jarldømmet Buchan, men ble beseiret med store slakterier ved Old Meldrum. Comyns eiendommer herjet ved sverd og ild og huset Comyn ble knust av dette slaget. Eiendommene ble konfiskert, og navnet Comyn, som en gang hadde vært så mektig i skotsk historie, forsvant.

• John Røde Comyns eneste gjenlevende sønn døde i slaget ved Bannockburn i 1314.
• Den skotske klan som mener å nedstamme fra Comynene er kjent som Klan Cumming.
• En pussig historisk fotnote er at John Sorte Comyns kone, datteren til jarlen av Fife, var en dame med høyt hevet hode. Det var hun som plasserte kronen på Robert Bruce hode ettersom det var et privilegium som hadde tilhørt hennes familie helt siden den gamle tid med Malcolm Canmore. Hun ble senere fengslet i Berwick, men ikke i en kurv hengende på veggen slik mytene vil ha det til.

• Descendants of Robert Comyn – Comyns slektstre
• Rebel King Herald – et kapitell fra en roman av Alan Young som omhandeler drapet på John Comyn