Johann Gottfried Grund
Johann Gottfried Grund | |||
---|---|---|---|
Født | 28. apr. 1733 Meissen | ||
Død | 20. sep. 1796 (63 år) København | ||
Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Sankt Petri kirke[1] | ||
Johann Gottfried Grund (født 28. april 1733 i Meissen, død 20. september 1796 i København, begravet i Petri kirke) var en tysk billedhugger som virket i Danmark.
Han var lærling hos Fr. G. B. Adam i Berlin, hvoretter han i 1757 kom til hoffbilledhugger Johann Friedrich Hänel i København. Da denne døde i 1761 overtok han stillingen som hoffbilledhugger og giftet seg med Hänels enke Elisabeth, født Mandørpff.
Verker
[rediger | rediger kilde]Hans mest kjente verker er de færøyske og norske sandstensskupturene i Nordmandsdalen ved Fredensborg slott i Nordsjælland,[2] etter forlegg av Jørgen Christensen Garnaas. 55 av disse ble i 1773 avlevert til enkedronning Juliane Marie sammen med en seierssøyle i norsk marmor. Siden tilkom skulpturer av fem nordmenn og 10 færinger, således at det i dag står i alt 70 skulpturer i anlegget. Etter restaureringen i 2002 ble originalskulpturene flyttet først til Cisternerne i Søndermarken, og siden til stenmuseet Kongernes Lapidarium. Kopier ble reist i Nordmandsdalen.
Mange av Grunds arbeider er gått til grunne, men i Sankt Petri kirkes gravkapel i København er bevart fire store sarkofager utført av ham til de Stampeske og Wibeske kapeller.
Billedgalleri
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, «Johann Gottfried Grund»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Grund, Johann Gottfried, Dansk biografisk Lexikon. Besøkt 4. april 2015