Ibsan

Ibsan (hebraisk: אִבְצָן‎; latin: Abesan) var ifølge Bibelen en av dommerne i Israel. Han kom fra Betlehem i Sebulon.

Svært lite informasjon er gitt om ham, unntatt følgende fra Dommernes bok 12:8-10^[1]

«Etter Jefta var Ibsan fra Betlehem dommer i Israel. Han hadde tretti sønner. Tretti døtre giftet han bort, og tretti sønnekoner hentet han hjem. Han styrte Israel i sju år. Da Ibsan døde, ble han gravlagt i Betlehem.»

Det er en viss skjematisk tallmessig likhet i beskrivelsen av Jair som hadde «tretti sønner», «tretti esler» og «tretti byer». Mange bibelforskere mener at Betlehem som blir referert til i fortellingen er Betlehem i området til Sebulons stamme framfor den langt mer kjente byen Betlehem i området til Juda.

Imidlertid hevder Talmud^[2] at Ibsan også kan identifiseres med Boas fra fortellingen om Rut i Ruts bok. Denne Boas levde i Betlehem i Juda, og konsumerte sitt ekteskap med Rut i løpet av den siste natten i sitt liv.