Inneleker

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Inneleker er leker og spill som primært foregår innendørs. Med lek menes her menneskelige aktiviteter som ikke har noen klar nytteverdi, men tjener til tidtrøyte og felles glede, et sosialt aspekt med samhandling mellom jevnaldrende barn, barn i forskjellig alder og mellom barn og voksne. Lekene kan også ha en pedagogisk funksjon og enkelte inkluderer bruk av leketøy. Grensene mellom inne- og uteleker kan være flytende, siden aktivitetene ofte lot seg tilpasse etter tid og sted. Videre er eventuell grense mellom leker og spill ikke tatt hensyn til i det følgende.

Også gamle dager, før teknologiens inntog, måtte barn ofte sysselsette seg selv med forskjellige leker. I den grad det var vær til det, ble uteaktiviteter gjerne prioritert – men dårlig vær, vinterkulde eller obligatorisk selskapelighet som familiesammenkomster gjorde at en måtte finne på noe innendørs. Ikke sjelden kunne også de voksne være med, noe som ga støtte for at lekens regler ble holdt i hevd.

Mange uteleker lot seg gjerne utføre også inne, dersom en hadde plass til det. Andre var det nok mulig å bedrive ute, men de ble likevel mest lekt inne. Mange juleleker var avhengige av gang rundt et tre. Regler var gjerne viktige, og en kunne avtale avvik fra de som normalt gjaldt, slik at også mindre barn kunne delta uten å bli for lett tapere, men også fordi plassforholdene gjorde det nødvendig.

Enkelte leker hadde tydelig med kjønn og kjønnsroller å gjøre. Der jentene lekte med dokkehus og hadde dokkeselskap og leggetider, hadde guttene gjerne slag med tinnsoldater, og drev senere med små biler. Disse ble etterhvert solide nok til å tåle et opphold i sandkasse, som klart var reservert til utendørsbruk. Kjønnsskillet var observerbart fra småbarnsalder av.

Det kunne være sangleker som Bro bro brille og Tyven-tyven, fysiske aktiviteter som Tampen brenner, Sisten og Gjemsel, eller klassiske brettspill som Ludo, Domino, Backgammon og Møllespill eller rett og slett et slag kort eller en kabal. Med en vanlig kortleik var det kun fantasien som satte grenser. Noen populære kortspill var f.eks. Vri åtter, Svarteper og Whist.

En stor farsott på 70-tallet var brettspillet Bingo hvor hver spiller fikk utdelt et eller flere brett, og en person ble utpekt som tall-oppleser. Til vinneren vanket det gjerne en liten premie, i form av en sjokolade eller konfekteske. Var man fire eller fler, så kunne man også ta frem strategi-brettspill som Monopol/Millionær eller Risk, men disse passet bedre for tenåringer eller eldre.

På 80-tallet kom også rene trivia/kunnskaps-spill som Geni og Trivial Pursuit. Men spørrekonkurranser var ikke noe nytt. På femtitallet kunne man få kjøpt spørrebøker med spørsmål og svar, slik at familien selv kunne holde konkurranser. Allerede de tidligste ukebladene hadde slike spørsmålslister, med svarene på nest siste side. Denne genren var kanskje mest populær på hytta i påske eller juleferien, da spørreboken tok liten plass i ryggsekken og det ikke var vanlig med bærbar PC, Parabol og TV på hytta.

Gjetteleker med gåter var vanlige når gruppen deltakere var noenlunde stor. Det samme var «Mitt skip er lastet med». Varianter av blindebukk var avhengig av at der var godt om golvplass, mens «sette hale på grisen» var noe mindre plasskrevende.

Til lekaktiviteter kan også regnes dans (ball) og ikke minst: å gå polonese. Denne formen krevde at noen kunne turene, men kunne engasjere «alle som kunne krype og gå».