Hyperventilasjonssyndrom

Hyperventilasjonssyndrom er en tilstand som skyldes overpusting og typisk har en psykisk årsak, som for eksempel panikkangst. Tilstanden opptrer oftest som anfall og er i nesten alle tilfeller uønskelig, og den karakteriseres av en prikkende følelse i lepper, hender og føtter, eventuelt også kramper og bevisstløshet. Årsaken er for store pustebevegelser (gjerne kalt hyperventilasjon eller hyperventilering) over tid,^[1] noe som fører til hyperoksi, en tilstand med overmetning eller opphopning av oksygen (O₂) i blodet, med et dertil tap av karbondioksid (CO₂).^[2]

CO₂ er viktig for syre- og basebalansen hos dyr og mennesker. Ved frykt og angst er det naturlig å trekke pusten dypere enn man trenger. Da pustes og ventileres det mer enn hva som er hensiktsmessig for kroppen, og CO₂ forsvinner fortere fra blodet enn det bør. Derfor blir det mindre CO₂ og dermed mindre syre i blod og kroppsvæsker.

For at nervefibrene skal fungere normalt er det viktig å opprettholde syrebalansen. Dette har sammenheng med mengden av ionisert calsium i og utenfor nervefibrene som påvirkes av syrenivået og temperaturen. For lavt syrenivå (for høy pH), og lav temperatur gir en prikkende følelse, som man gjerne merker først i lepper, hender og føtter, og det kan utvikle videre seg til kramper og bevisstløshet. Dersom personen besvimer vil denne puste mindre, slik at CO₂-nivået vil normalisere seg.

Hyperventilasjonssyndrom er ikke farlig, men det kan være en skremmende opplevelse. Tilstanden kan behandles ved å puste i en plastpose i noen minutter, slik at personen puster inn den samme lufta som ble pustet ut. Den er nemlig svært CO₂-rik. Et par ganger i minuttet bør man imidlertid trekke inn frisk luft utenfor plastposen, for å få nok O₂.

Hyperventilering betyr overpusting og er overdreven kraftig pusting i forhold til kroppens behov. I noen få tilfeller kan hyperventilering faktisk være ønskelig. Dette gjelder for eksempel når man behandler et anfall av klasehodepine med 100 % ren medisinsk O₂ over ikke-gjenpustermaske eller munnstykke. For å oppnå raskest mulig smertelindring hyperventilerer pasienten. Slik hyperventilasjon består imidlertid ikke av hurtige, korte (med for dype) ut- og innpustinger (som er typisk ved for eksempel panikkangst), men av hurtige, lange og tunge åndedrag. For å kunne puste mest mulig effektivt, er det viktig å tømme lungene for så mye CO₂ som mulig, for deretter å fylle dem med så mye O₂ man klarer. Lungekapasiteten spiller derfor en viss rolle, for dette er en voldsom fysisk belastning for kroppen.

Det man ønsker med slik hyperventilasjon er å bytte ut CO₂ og nitrogenet (N₂) i størst mulig grad med O₂. I denne sammenheng er nemlig N₂ inert (altså unyttig). Man ønsker å oppnå respiratorisk alkalose så raskt som mulig, noe som oppstår når pH>7,45 og PaCO₂<4,7 kPa (hypokapni) og skyldes at ventilasjonen er øket i forhold til CO₂-produksjonen. Hypokapni motvirker nemlig vasodilatasjon (utvidelse av blodårene), noe som initierer avslutningen på et anfall.

Gjort riktig og med rett utstyr (typisk over en demand-ventil) kan slik hyperventilasjon avslutte et anfall på 10–15 minutter.

• Hyperoksi
• Hypokapni
• Respirasjon

• Norsk Helseinformatikk
• Respirasjonsfysiologi, DIMEANE (Norsk) (Erasmus+ programmet)
• Cluster Headache Support Group (CHSG)