Hubert de Givenchy
| Hubert de Givenchy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Hubert James Marcel Taffin de Givenchy 20. feb. 1927[1][2][3][4]  Beauvais (Frankrike)[2] | ||
| Død | 10. mars 2018[5][6][2][3] (91 år) Neuilly-sur-Seine (Frankrike)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstsamler, fransk motehusdesigner, designer, frimerkekunstner, forretningsdrivende, sydame, motedesigner, kostymedesigner | ||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts Wellington College | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[7] | ||
| Gravlagt | Cimetière de Passy | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Storkorset av Isabella den katolskes orden (2002)[8] CFDA Lifetime Achievement Award (1995)[9] CFDA Lifetime Achievement Award (1992)[9] | ||
Hubert James Marcel Taffin de Givenchy (født 21. februar 1927 i Beauvais i Frankrike, død 10. mars 2018 nær Paris) var en fransk greve som var grunnlegger av motehuset Givenchy. Han åpnet sin første butikk i Paris i 1952. Flere ledende designere driver huset videre. Blant annet har John Galliano og Alexander McQueen vært sjefsesignere for ham, og Unn Søiland Dale designet og produserte håndstrikkede kreasjoner for ham på 1980- og 1990-tallet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Givenchy kom fra en gammel adelsfamilie med venetianske røtter. Familien ble adlet i 1713. [10][11] Han var yngste sønn av Lucien Taffin, marki av Givenchy. Hans eldre bror Jean-Claude Taffin de Givenchy (1925–2009) arvet adelstittelen marki fra faren som gikk bort i 1930. Familien eide gobelinfabrikkene Manufactures des Gobelins i Paris og Beauvais, der familien også var bosatt.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Takket være familiens velstand kunne Givenchy åpne eget motehus etter å ha vært lærling hos Jacques Fath, Robert Piguet, Lucien Lelong og Elsa Schiaparelli.[trenger referanse] Allerede den første kolleksjonen ble en suksess, takket være hans unike stil og PR-arbeidet som hans venninne Bettina Grazini stod bak.[trenger referanse] Grazini skulle bli hans sekretær gjennom mange år og var selskapets ansikt utad. Han oppkalte også en bluse i hennes ære, Bettinablusen. Givenchys bror, Jean-Claude ble sjef for parfymeproduksjonen.
Givenchy er kjent for å ha utformet en stor del av den personlige og yrkesmessige garderoben for Audrey Hepburn som også ble hans muse og som spredte hans navn ved sine filmer og i moteblader som Vogue og Harper's Bazaar.[trenger referanse]
Givenchys mentor var den spanske moteskaperen Cristóbal Balenciaga. Da Balenciaga stengte sitt motehus i 1968 anbefalte han sine kunder å kle seg opp hos Givenchy som var på andre siden av gaten.[trenger referanse]
Kjent kundekrets
[rediger | rediger kilde]
På 1950- og 1960-tallet skulle han kle opp de mest glamorøse kvinner i verden, som Jacqueline Kennedy Onassis, Frederica von Stade, grevinne Mona von Bismarck (gift med interiørarkitekten Albrecht von Bismarck-Schönhausen, sønnesønn av Otto von Bismarck), hertuginne (Wallis Simpson) av Windsor, Gloria Guinness, Dolorés Guinness, Babe Paley, grevinne Jacqueline de Ribes, baronesse Gabrielle Van Zuylen, Jayne Wrigtsman, Marella Agnelli, Rachel (Bunny) Mellon, baronesse Pauline de Rothschild, Greta Garbo, Lauren Bacall, Grace Kelly, Ingrid Bergman, prinsesse Lee Radziwiłł, Audrey Hepburn og keiserinne Farah Pahlavi.[trenger referanse]
Interiør
[rediger | rediger kilde]Givenchy formgav også innredningen til Fords bilmerke Mercury i 1976 og innredningen til hotell Hilton i Brussel i 1977.[trenger referanse] I 1991 ble det holdt en utstilling på Musée de la Mode et du Costume Palais Galliera i Paris over hans 40-årige karriere.
Givenchy pensjonerte seg i 1995 fra sitt motehus etter 43 år i bransjen.
Kunstsamler
[rediger | rediger kilde]Hubert de Givenchy var også en stor kunstsamler med verker av Diego Giacometti (1902–1985), Georges Braque og Nicolas de Staël i sin samling.[trenger referanse] En stor del av hans private samling i Paris av møbler i Ludvig XIV (barokk), Ludvig XV (rokokko) og Ludvig XVIs stil ble solgt hos Christie's i Monaco den 20. desember 1993.
Givenchy eide tre hjem. Et hôtel particulier, Hôtel d'Orrouer fra 1700-tallets første halvdel i Paris, slottet Château du Jonchet fra 1600-tallets første halvdel i Eure-et-Loir og en liten villa Clos Fiorentina på Saint-Jean-Cap-Ferrat, som tidigere hadde tilhørt kunstsamlerne Pierre (1914–1986) og São Schlumberger (1929–2007).
Givenchy skrev mange forord til bibliografier om hans venner, blant dem Audrey Hepburn (1929–1993), Mona von Bismarck (1897-1983), Cristóbal Balenciaga (1895–1972), Henry Clarke (1918–1996) og Victor Skrebneski (f.1929), samt til en bok om kineserier i innredning.
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Tiberio d'Oro (1969)
- Utsett til en av verdens best kledde menn (1969)
- Permanent oppført på liste over best kledte menn (1970)[12]
- Dé d'Or (motens Oscar) (1978)
- Givenchy fikk sin andre Dé d'Or (1982)
- Mottok Chevalier de la Legion d'Honneur (1983)
- Mottok Élégance Oscar på L'Opéra Garnier (1985)
- Mottok l’ordre des Arts et des Lettres av Jacques Chirac (1992)
- Ble leder for World Monuments Fund i Frankrike (1992)
- Ble president for European School of Oncology (ESO) (1994)
- Ble president for auksjonshuset Christie's i Frankrike (1997)
Filmer med klær kreert av Givenchy
[rediger | rediger kilde](Titler på originalspråk.)
- Sabrina med Audrey Hepburn, Humphrey Bogart og William Holden (1954)
- Oasis med Michéle Morgan (1955)
- Les Mauvaises med Anouk Aimée (1955)
- Funny Face med Audrey Hepburn og Fred Astaire. Oscarnominert for beste klær (1957)
- Une Manche et la belle med Myléne Demongeot (1957)
- Love In The Afternoon med Audrey Hepburn og Gary Cooper (1957)
- Bonjour Tristess med Jean Seberg, Juliette Gréco og Deborah Kerr (1958)
- Once More, with Feeling med Kay Kendall (1959)
- Crack In The Mirror med Juliette Gréco (1960)
- La Vérite med Brigitte Bardot (1960)
- Breakfast at Tiffany's med Audrey Hepburn (1961)
- Charade med Audrey Hepburn og Cary Grant (1963)
- The V.I.P.s med Elizabeth Taylor (1963)
- La Baie de Anges med Jeanne Moreau (1963)
- Paris When it Sizzles med Audrey Hepburn og Marlene Dietrich (1964)
- How To Steal A Million med Audrey Hepburn og Peter O'Toole (1965)
- Les Ogresses med Claudia Cardinale (1967)
- Bloodline med Audrey Hepburn (1979)
- Love Among Thieves (TV-serie) med Audrey Hepburn (1987)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hubert-de-Givenchy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) VWV15vkSHKt6, besøkt 3. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006966, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who in France[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 14804[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 224005, rkd.nl, besøkt 7. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-2002-13054[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b geoffreybeenefoundation.com, besøkt 20. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Conseiller secrétaire du roi audiencier auprès du Parlement de Flandre.
- ^ Jougla VI, 256, n°|32324.
- ^ Vanity Fair Arkivert 1. juni 2012 hos Wayback Machine.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Clarke Keogh, Pamela, Hubert de Givenchy (introduktion): Audrey Style (1999), Aurum Press. ISBN 1-85410-645-7
- Join-Dieterle, Catherine, Givenchy: 40 ans de création, 1991, Paris-Musees. ISBN 2-87900-051-3
- Liaut, Jean-Noel, Hubert de Givenchy: Entre Vies et Legendes (2000), Editions Grasset & Fasquelle. ISBN 2-246-57991-0
- Mohrt, Francoise, The Givenchy Style, 1998, Vendome Press. ISBN 0-86565999-0
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Official Givenchy Site». Givenchy.
- «The World of Fashion in Vogue - Voguepedia - Brands - Givenchy». Vogue. Arkivert fra originalen 10. desember 2013.
- (en) Hubert de Givenchy på Internet Movie Database
- (en) Hubert de Givenchy hos The Movie Database
- «Hubert de Givenchy - 'Les Muguets' (Lily of the Valley)». Victoria and Albert Museum. Besøkt 28. mai 2012.
- «Interactive timeline of couture houses and couturier biographies». Victoria and Albert Museum.