Hjelp:Akademikere

Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis.

Denne siden inneholder veiledende kriterier for hvilke akademikere som bør anses som relevante og råd om hva biografier over akademikere bør inneholde. På denne Wikipedia-utgaven er hovedregelen at akademikere på professornivå alltid er relevante, mens andre akademikere med en rimelig grad av faglig merittering kan være relevante etter en nærmere vurdering av f.eks. omfang av publisering i anerkjente kanaler, faglig anerkjennelse (sitering, priser) og lignende. En akademisk stilling på lavere nivå enn professor er ikke nok i seg selv.^[1]

Kriteriene under gir veiledning om hvem som er relevante i egenskap av akademikere/forskere. Merk at personer kan være relevante på en rekke andre grunnlag der vi tildels har nedskrevne kriterier (se oversikt på Wikipedia:Relevanskriterier).

• Professorkompetanse innebærer utvilsom relevans og er hovedregelen.^[2] Med professorkompetanse forstås den kompetanse man må ha for å inneha stilling som professor eller forsker I.
• Akademikere uten professorkompetanse kan i noen tilfeller likevel være relevante, dersom de minst har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse og oppfyller noen tilleggskrav^[3] som f.eks. omfattende vitenskapelig publisering i gode kanaler (f.eks. minst 15 vitenskapelige artikler), høy sitering (500 eller mer i f.eks. Google Scholar), enkelte verv eller omfattende medieomtale.
• Visse forhold som priser, æresdoktorgrader eller omtale i anerkjente leksika er automatiske inklusjonsgrunnlag.

1. Professorkompetanse innebærer alltid utvilsom relevans, i kraft av omfattende forskning på høyt nivå.
   • Veiledning: Dette kriteriet kan oppfylles gjennom nåværende eller tidligere ansettelse som professor i hovedstilling eller bistilling (professor II), som forsker I (i Norge) eller forskningsprofessor (i bl.a. andre nordiske land), eller gjennom at personen har formell professorkompetanse(erklæring), eller dersom det er andre grunner til å tro at personen oppfyller krav til professorkompetanse.
   • Særlig om internasjonale og historiske forhold, herunder historisk bruk av tittelen dosent i Norge (til 1985), og titlene associate professor og assistant professor i engelskspråklige land. Se utfyllende fotnote: ^[a]
2. Omtale med egen biografi i andre anerkjente biografiske oppslagsverk (f.eks. Allkunne, SNL, NBL eller tilsvarende utenlandske leksika).
3. Har fått anerkjente vitenskapelige priser
   • Veiledning: Prisen må selv være leksikonrelevant, ha relevans utover en enkelt institusjon (dvs. ikke være en intern pris typisk for en institusjons ansatte) og som hovedregel ikke være begrenset til studenter eller yngre forskere, unntatt i tilfeller der prisen likevel regnes som en av de ledende prisene i faget internasjonalt (gjelder først og fremst Fieldsmedaljen)
4. Medlem i et selektivt vitenskapelig akademi (eks. Det Norske Videnskaps-Akademi)
5. Har fått æresdoktorgrad(er).
6. Verv eller lederstillinger som rektor ved akkreditert lærested (universitet/høyskole), prorektor eller viserektor ved universitet, dekan^[4] ved fakultet ved universitet, direktør ved frittstående forskningsinstitutt (eks. NUPI, PRIO), direktør ved vitenskapelig museum (eks. Kulturhistorisk museum)

1. Akademikere uten formell professorkompetanse kan være relevante dersom de minst har doktorgrad eller stilling på vitenskapelig høyere nivå (i Norge typisk betegnet førsteamanuensis, seniorforsker/forsker II, førstekonservator, førstelektor, dosent eller førstebibliotekar), og i tillegg oppfyller et eller flere tilleggskrav,^[5] slik som:
   1. Omfattende vitenskapelig publisering i publiseringskanaler av god kvalitet, som omfangsmessig minst tilsvarer krav til professornivå:
      1. Personen har publisert minst 15 vitenskapelige artikler/bokkapitler i meritterende publiseringskanaler, et krav som omtrent tilsvarer omfangskravet til professorkompetanse.
         • Veiledning: Ved vurderingen må det legges vekt på om publiseringskanalene er godkjent som vitenskapelige i Kanalregisteret. Tellende publikasjoner blir i Norge som regel registrert i databasen Cristin; ansattprofiler ved norske akademiske institusjoner viser vanligvis slike meritterende publikasjoner under overskriften «Vitenskapelige artikler og bokkapitler» e.l. For aktive norske akademikere er det derfor normalt lett å få en oversikt over meritterende publikasjoner.
      2. Personen har publisert forskning av tilsvarende omfang i vitenskapelige monografier.
         • Veiledning: Det er hovedsakelig i humanistiske fag, juridiske fag, teologi og i mindre grad i enkelte samfunnsvitenskaper det er vanlig å publisere monografier. I disse fagene regnes arbeid tilsvarende 2–3 monografier som minstekravet til professorkompetanse.
      3. En kombinasjon av de to forrige kriteriene
         • Veiledning: Typisk 1 monografi og 7–10 artikler.
   2. Sitert^[6] mer enn 500–1000 ganger i f.eks. Google Scholar.
      • Veiledning: Det er store forskjeller mellom fag på dette området. Siteringsstatistikk er mest relevant for matnatfag, medisin og visse samfunnsfag, særlig økonomi, og minst relevant for humaniora, jus. Ved omfattende medforfatterskap (ikke førsteforfatter) i fag med tradisjon for mange forfattere og der førsteforfatter har en større rolle (matmat, medisin) bør listen legges noe høyere (f.eks. 1000). I de fleste humsamfag, jus, teologi og lignende er flere forfattere normalt likeverdige som forfattere. Generelt vil 500 siteringer være nok i humsamfag, jus og teologi, mens 1000 vil være et passende krav innen matnatfag og medisin.
   3. Ansvarlig redaktør/sjefredaktør for vitenskapelig tidsskrift som er anerkjent som vitenskapelig publiseringskanal (søk her) og som anses som tilstrekkelig etablert.
      • Veiledning: Tidsskrifter som er eller har vært plassert på nivå 2 i Kanalregisteret vil alltid være tilstrekkelig etablert. Andre tidsskrifter vil måtte vurderes konkret. Et minimumskrav bør være at tidsskriftet er relevant nok til å ha artikkel på Wikipedia. Tidsskriftet kan ikke være et «røvertidsskrift». At dette er et tilleggskrav for personer med doktorgrad eller tilsvarende betyr at verv i studentredigerte tidsskrifter (eks. Jussens venner) ikke oppfyller kravet.
   4. Redaktør for viktige vitenskapelige antologier
      • Veiledning: Spesielt antologier utgitt på velrenommerte forlag (særlig nivå 2), antologier som har blitt anmeldt i viktige tidsskrifter eller inngår i særlig viktige serier (f.eks. Oxford Handbook of...).
   5. Omtale i uavhengige kilder, slik som omfattende medieomtale i en faglig sammenheng.
      • Veiledning: Omfattende medieomtale betyr normalt omtale i riksdekkende medier, flere ganger (mer enn en håndfull), i en viss dybde og over en viss tid. Dette kravet bør tolkes strengere for personer som er langt fra å oppfylle andre krav.
   6. For leger og annet helsepersonell som også er forskere: Høyere lederstillinger og faglige stillinger ved de største universitetssykehusene
      • Veiledning: Eksempelvis klinikksjef eller stillinger i den øverste sykehusledelsen ved Oslo universitetssykehus
   7. Medlem av regjeringsoppnevnte utvalg i en faglig (ekspert)rolle eller ekspertoppdrag for internasjonale organisasjoner
2. Faglig innflytelse: Personer som har utført forskning som har eller har hatt særlig stor og langvarig innflytelse i vedkommende fagfelt, dokumentert av kilder, er klart relevante uavhengig av de andre kriteriene.
   • Veiledning: Dette er først og fremst et historisk kriterium, beregnet på forskere i fortiden som ikke nødvendigvis vil fanges så godt opp av moderne formelle kriterier om stillingsnivå eller siteringsstatistikk.

Formålet med denne veiledningen er å konkretisere hvem som er relevante i egenskap av akademikere. Selv om en person ikke oppfyller noen av disse kriteriene, kan det tenkes at han eller hun oppfyller andre kriterier for relevans.

Forskerbiografier bør tydeliggjøre personens samfunnsmessige relevans. Dette betyr at i tillegg til en omtale av karriereforløpet, bør biografien omtale selve forskningen til personen, deltagelse i offentlig debatt, og gjerne ha referanser til medieomtale av forskning.

Spesielt for artikler som ligger på grensen av relevanskravet er det viktig at det fremgår hvorfor personen har en samfunnsmessig relevans.

Lenker til publikasjoner i CRISTIN og BIBSYS kan legges inn med disse malene:

{{cristin|000}}

(der 000 erstattes med personløpenummeret; se Mal:Cristin for bruksanvisning)

{{bibsys|etternavn, for- og mellomnavn}}

Lenke til Google Scholar kan legges inn med

{{Google Scholar id}}

eller {{Google Scholar}}

dersom profilen er lagt inn i Wikidata.

Under følger noen tips om språk som er særlig relevante i akademikerbiografier.

Unngå anglisismer

Unngå unødvendig artikkel foran omtale av akademiske grader, som doktor- og mastergrad. På norsk er det best å skrive: «Hun er ph.d.», «hun har doktorgrad», «hun har ph.d.-grad», «hun tok doktorgraden/ph.d.-graden ved ...», «hun ble ph.d. ved ...» og lignende. Artikkel foran graden – f.eks. «hun tok en doktorgrad» (i stedet for «hun tok doktorgrad(en)») – er en anglisisme som bør unngås på norsk. «Hun har en ph.d.» er i tillegg feil; ph.d. (philosophiae doctor) er noe man er; skal den bli noe man har må den omtales som f.eks. ph.d.-graden eller doktorgraden (man har graden, men er doktor, på samme måte som man er lærer men har lærereksamen).

• Wikipedia:Relevanskriterier for generelle relevanskriterier.
• Wikipedia:Dugnadskontor/Norske forskere
• http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Notability_(academics) (tilsvarende retningslinjer på engelsk Wikipedia, merk at disse er langt strengere og ikke er tilpasset norske forhold; disse kriteriene gjelder ikke direkte her, men kan være en inspirasjonskilde når vi diskuterer kriteriene mer overordnet, eller støter på problemstillinger våre egne kriterier ikke gir avklaring om)