Harald Gram

Harald Gram
Født	18. sep. 1887; Oslo
Død	7. juni 1961 (73 år); Oslo
Beskjeftigelse	Politiker, jurist, offentlig tjenestemann
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1928–1930, Akershus valgdistrikt, 1928–1930); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1931–1933, Akershus valgdistrikt, 1931–1933); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1934–1936, Akershus valgdistrikt, 1934–1936); byfogd; generalsekretær (Høyre, 1914–1936) ;
Far	Gregers Gram
Barn	Gregers Gram
Parti	Høyre
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Ridder av St. Olavs Orden (1947); Kommandør av Dannebrogordenen; Kong Christian Xs frihetsmedalje

Se også farfaren, sorenskriver Harald Gram (1818–1900)

Harald Gram (født 18. september 1887 i Kristiania, død 7. juni 1961 samme sted) var en norsk jurist og Høyre-politiker. Gram var stortingsrepresentant 1928–1930 og 1934–1936.

Liv og virke

Gram ble cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) 1911.

I 1914 ble han generalsekretær i Høyre, en posisjon han beholdt til 1936.^[4] Han satt på stortinget som representant for Høyre i Akershus i periodene 1928–1930, 1931–1933 og 1934–1936. Gram tok ikke gjenvalg i 1936, og ble i stedet byfogd i Oslo.

Under andre verdenskrig ble Gram involvert i organiseringen av det tidligste motstandsarbeidet. Han ledet i 1941 en aksjon som førte til at 22 foreninger protesterte overfor Reichskommissariatet mot at medlemskap i Nasjonal samling (NS) ble prioritert foran faglige kvalifikasjoner ved tilsettelser. Han ble etter hvert sentral i motstandsorganisasjonen 2A.

I 1942 ble han av eksilregjeringen i London bedt om å ta seg over til Stockholm for å lede arbeidet med koordinering og finansiering av motstandsarbeidet. Dette ble utført under dekke av det såkalte Idrettskontoret (senere Sambandskontoret) ved Den norske legasjonen i Stockholm. Gram ble kontorets øverste sjef fram til 1945. I denne posisjonen inntok han en aktivistisk stilling, som kom i konflikt med regjeringens politikk – blant annet ved at han også finansierte aksjoner utført av den kommunistiske motstandsbevegelsen.^[5]

Etter krigen fortsatte Gram som byfogd i Oslo fram til 1957. Han ble for sitt virke utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og kommandør av Dannebrogordenen.

Harald Gram var oldebarn av eidsvollsmannen Gregers Winther Wulfsberg (1780-1846) fra Moss, sønn av amtmann og statsråd Gregers Gram og far til motstandsmannen Gregers Gram (1917–1944).

Referanser

^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 261^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Harald_Gram^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Norsk biografisk leksikon ID Harald_Gram, besøkt 15. november 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Rougthvedt, Bernt (2012). Dødsspillet - Motstandsmannen Gregers Gram. Oslo: Cappelen Damm. s. 10. ISBN 9788202323271.
^ Side 140. Torgrim Titlestad: Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938 - 1941, Gyldendal (1977)

Eksterne lenker

(no) Harald Gram i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
(no) Norsk krigsleksikon: Harald Gram

[hash-6d74f4efe39975ff08ce9a1b9bc953e49d9f75d7-1] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 261^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e46b15b51c37165a42f8107ebb9060f9b3c69915-2] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Harald_Gram^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7ca1b782f262ff014e9a0ca8393db045af67a763-3] Norsk biografisk leksikon ID Harald_Gram, besøkt 15. november 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Rougthvedt, Bernt (2012). Dødsspillet - Motstandsmannen Gregers Gram. Oslo: Cappelen Damm. s. 10. ISBN 9788202323271.

[5] Side 140. Torgrim Titlestad: Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938 - 1941, Gyldendal (1977)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]