Hans Thomissøn

Hans Thomissøn
Født		1. mars 1532[1][2][3] Sønder Hygum
Død		22. sep. 1573[1][2][3] (41 år) København
Beskjeftigelse		Teolog, prest
Far		Thomas Knudsen Hygom
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark

Hans Thomissøn, også Hans Thomesen, (født 1. mars 1532, død 22. september 1573) var en dansk prest og salmedikter, født i Hygum i Tørning len, hvor faren hans, Thomas Knudsen^[4], var den første protestantiske sogneprest samt prost i Frøs og Kalslund herreder.

Etter å ha gått på skole i Ribe kom Thomissøn til universitetet, hvor han især knyttet seg til Niels Hemmingsen. I 1553 dro han som hovmester for tre unge adelsmenn av slekten Venstermand til Wittenberg, hvor han i 1555 tok magistergraden. Etter sin hjemkomst ble han i 1557 kalt til rektor ved Ribe skole av biskop Hans Tausen. Her begynte han med flid å sysle med dansk salmediktning og salmesang, særlig på grunn av at det lå i jobben hans å lede elevene i kirkesangen.

Etter Christian 3.s død forfattet og foredro han ved en sørgehøytid i Ribe en latinsk minnetale, der han utførlig og med ikke lite dyktighet gav en karakteristikk av den avdøde kongen og fremstilte hans fortjenester. Talen har historisk betydning ved trekkene den formidler fra kongens ellers lite kjente ungdomsår. Det er rimelig å anta at denne talen, som ble trykket i Basel i 1560 – opptrykt sist i Hans Grams utgave av Niels Krags Annales Christiani III – i ikke liten grad tjente til anbefaling for den unge fremadstormende forfatteren. Da han ved nyttårstid 1561 søkte adgang til Frederik 2., som da oppholdt seg på Emsborg (Øm Kloster), og ved den anledning visstnok overrakte talen til kongen, fikk han en anbefaling til universitetet, hvori kongen bad professorene å «fordre og fremme ham til det bedste og efter lejligheden gøre deres flid, at de kunde fly ham til et kald enten ved universitetet eller andensteds, eftersom de kunde formærke, at han var lærd og duelig til».

Da kongen ikke lenge etter kom til Ribe, fikk Thomissøn dessuten løfte om det første kannikedømme som ble ledig i bispedømmet, et løfte som først ble innfridd tre år senere. I sikker forventning om at kongens anbefaling til universitetet ville bære frukt, oppgav Thomissøn i mars 1561 sitt embete ved Ribe skole og begav seg til København, hvor han pinseaften samme år ble kalt til sogneprest ved Vor Frue Kirke. Kort tid deretter ble han valgt til prost i Sokkelund herred som dengang også omfattet København.

Som «Sjællands Stifts øverste Provst» kom han ved flere anledninger til å fungere som biskopens medhjelper eller vikar. I 1572 ble han kreert til bachelor i teologi av Niels Hemmingsen, og samme år bistod han biskop Poul Madsen ved dronning Sophies kroning. I sin embetsutøvelse var han nidkjær og dyktig, og nøt også derfor stor anseelse. Kongen skal ha ønsket ham til biskop i Ribe, da ovennevnte Poul Madsen i 1569 ble kalt dit til Sjællands bispestol, men da prestene i Ribe stift valgte en annen mann stadfestet kongen dog deres valg.

Det var Niels Hemmingsens plan at Thomissøn med tiden skulle avløse ham ved universitetet; men dette ble det ikke noe av, da Thomissøn døde lenge før sin gamle velgjører.

Størst fortjeneste av samtid og ettertid har Thomissøn fått på grunn av utgivelsen av Den danske Salmebog (1569), hvor han samlet en rik samling av reformasjonsårhundrets salmediktning, dels opptatt fra eldre samlinger, dels første gang trykt.

«Af de 150 ny Salmer, hvormed han forøgede sin Samling, leverede han selv omtrent en Tredjedel, som han dels selv digtede, dels omarbejdede af ældre danske, dels oversatte fra Latin og Tysk. Var han end ingen stor Salmedigter, saa var han dog den største i sin Tid, hvem det ikke kan nægtes, at Udtrykket falder lettere og Rimet livligere for. Og at han i alt Fald havde mere end almindelig Sans for Salmesang, ses ikke blot af den udholdende Kjærlighed, hvormed han i en Række af Aar syslede med det Værk, der blev et Æreminde for ham, og som med Hensyn til Flid og Omhu var langt fra at fordunkles af den Kingoske Salmebog, og mindre af dennes Efterfølgere, men navnlig deraf, at han havde aabent Øre for de kristelige Toner, der fra gammel Tid af levede i Folkemunde; og kunne vi end formode, at denne Kilde til en egentlig dansk Kirkesang var langt righoldigere og kunde været ganske anderledes benyttet, saa maa vi dog ikke glemme, at det er Thomissøn, der har gjemt den danske Dagvise, har benyttet flere Helgenviser og af Hr. Mikkels Rim uddraget Salmer, der i lang Tid hørte mellem vore Fædres de kjæreste» (C. J. Brandt^[5]).

Etter at salmeboken hadde kommet ut befalte kongen alle biskopene i landet å sørge for at et eksemplar av den ble anskaffet til enhver kirke, og at den skulle brukes i alle skoler, samt at ingen andre salmebøker ble solgt på markeder eller andre steder, så vidt deres stifter strakte seg. I lange tider ble Thomissøns salmebok da også, om ikke den eneste kilde, så hovedkilden til all kristelig salmesang i Danmark så vel som Norge. I Norsk Salmebok er fremdeles to av salmene han skrev tatt med.

I sammenligning med dette var hans øvrige forfattervirksomhet av mindre betydning; dog kan det bemerkes, at det fremdeles er bevart en håndskrevet samling danske ordspråk, som tillegges ham. En liktale, som han i 1573 holdt over den unge grev Günther af Barby, utkom senere under tittelen: «Trøst af Guds Ord for dem, som af deres venners dødelige Afgang bedrøves». Dengang dette skriftet kom for lyset (1577), var dets forfatter ikke lenger i live. Thomissøn døde nemlig 22. september 1573, kun 41 år gammel, og ble gravlagt i Vor Frue Kirke i «Professorernes Kapel», hvor det i sin tid fantes et gravskrift over ham, formodentlig forfattet av hans etterfølger, Rasmus Katholm^[6] som giftet seg med Thomissøns enke.

• Glahn, Henrik. (2000). Salmemelodien i dansk tradition 1569-1973. Frederiksberg:2000. Registrant over salmemelodier. Med en historisk indledning. ISBN 87-7457-254-7

• Mer omfattende biografi på Adl.dk Arkivert 10. august 2017 hos Wayback Machine., Arkiv for Dansk Litteratur
• Denne artikkel bygger på H.F. Rørdams Biografi i 1. utgave av Dansk biografisk leksikon, tillige omfattende Norge for tidsrummet 1537-1814, Utgitt av C. F. Bricka, 19 bd, Gyldendal, 1887-1905

Dansk biografisk leksikon: Denne artikkelen stammer hovedsakelig fra Dansk biografisk leksikon 1. utgave (1887–1905).