Halsa kirke (Halsa)
- Det er flere kirker i Norge med navnet Halsa kirke.
Halsa kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Halsa (–2019) Heim (2020–) | ||
Plassering | Halsanaustan | ||
Bispedømme | Møre bispedømme (–2019) Nidaros bispedømme (2020–) | ||
Byggeår | 1725 | ||
Endringer | Restaurert i 1960 | ||
Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
Arkitektur | |||
Teknikk | Tømret | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Skip | Korskirke | ||
Beliggenhet | |||
Halsa kirke 63°04′33″N 8°14′48″Ø |
Halsa kirke er en korskirke fra 1725 i Heim kommune i Trøndelag, nær sentrum av Halsa. Den er en del av Den norske kirke og hører til Halsa sokn, Orkdal prosti i Nidaros bispedømme.
Byggverket er i tømmer og har 330 plasser. Adkomst til stedet er via Fv350 og E39.
Det er kirkegård ved kirken.
Ved en restaurering ble det funnet fem balsamerte lik under kirkegulvet.[1] Futen Børge Nielsen og hans kone Margrete Borchmann ble gravlagt under koret med egen inskripsjon i gulvet.[2] Klokkeren står i framme i koret og ringer med kirkeklokkene.
Ved det store kirkesalget etter den store nordiske krig ble Halsa kirke solgt til sognepresten for 500 riksdaler i 1725. Kirken med tilhørende jordeiendom var i handel flere ganger på 1700-1800-tallet.[3] I 1860 ble kirken overført til menigheten ved gavebrev. Rundt 1860 hadde den rød farge, i 1863 ble den malt hvit. I 1884 fikk den tak av skiferstein.
I 1917 var den i dårlig stand og riving ble vurdert. Dyre Halse var en av pådriverne for at Halsa kirke måtte bevares.[4]
Kirken ble i stedet satt i stand under oppsyn av Domenico Erdmann hos Riksantikvaren og Ola Seter. Både gjenstander og dekormaling fra 1751 ble avdekket under restaureringen. Prekestolen er fra 1724 og dekor fra 1751 ble avdekket under restaurering i 1921. I 1950 var den fullt utrustet med elektrisk installasjon.
Altertavlen er fra 1725 og utført av Peder Knutsen Kjørsvik. Kjørsviks stil er preget av profesjonelle håndverkere innenfor den såkalte trønderbarokken. Kjørsvik laget også altertavler til Ålvundeid, Røvik og Hustad kirker.[5]
Maleriene i kirken er trolig fra 1600-tallet, blant annet minnetavler over tidligere prester. Kirken har også en gjenstand med runeskrift som ikke er tydet. Orgelet er fra 1986.[1][6] Knefallet i kirken hadde lenge skinnet av en bjørn skutt i Halsa i 1775.[2] Altertavlen er særpreget med maling i lakkrødt og oksidgrønt med marmorering og lasur på sølv. Interiøret har preg av barokk og rokokko.[7]
Dyre Halse bekostet et nytt orgel til kirken, som ble tatt i bruk på begynnelsen av 1920-tallet.[4]
Tidligere kirker
[rediger | rediger kilde]Kanskje har det vært kirke på Halsa helt fra 1100-tallet. Halsynjar kirke er nevnt første gang i 1303. Ved reformasjonen ble kirkene overtatt av kongen. Under et voldsomt tordenvær i 1724 brant Halsa, Aure og Lille Fosen kirker ned. Ny kirke ble reist på ett år.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Vaagland, N.M. (1997). Halsaboka. [Vågland]: Halsa kommune. ISBN 8299526701.
- ^ a b Vaagland, N.M. (1964). Halsaboka: bygdebok. [S.l.]: Utgivernemnda.
- ^ Vaagland, N.M. (1999). Halsaboka. [Vågland]: Halsa kommune. ISBN 8299526701.
- ^ a b Vaagland, N.M. (1997). «Halsa kirke». Halsaboka. Halsa kommune. s. 182–183. ISBN 8299526701.
- ^ Peder Knudsen Kjørsvik; Norsk kunstnerleksikon
- ^ Vatten, Ingeborg Åsen (1976). Ola Kunst: om kjerkemålaren, konservator Ola Seter. Trondheim: Rune. ISBN 8252300979.
- ^ Erdmann, Domenico (1940). Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken. Oslo: Dybwad.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Halsa kirke (Halsa)». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Halsa kirke (Halsa)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.