[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Universitetet i Stavanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Høyskolen i Stavanger»)
Universitetet i Stavanger
Grunnlagt1. januar 2005
TypeUniversitet
RektorKlaus Mohn
DirektørKaroline Holmboe Høibo
BeliggenhetStavanger
Studenter12 383[1] (2023)
Ansatte1 926[2] (2023)
MedlemskapUniversitets- og høgskolerådet, European Consortium of Innovative Universities
Org.nummer971564679
Nettstedhttps://www.uis.no/ (norsk, engelsk)
ErstatterHøgskolesenteret i Rogaland, Norsk hotellhøgskole, Stavanger lærerhøgskole, Rogaland Musikkonservatorium, Sosialhøgskolen i Stavanger, Stavanger Sykepleierhøgskole, Den norske kirkes menighetshøgskole
Kart
1 = Arkeologisk museum i Stavanger
Universitetet i Stavanger
58°56′15″N 5°41′51″Ø

Vestinngangen til universitetet.

Universitetet i Stavanger (forkortet UiS) er Norges femte universitet, etablert 29. oktober 2004, da Høgskolen i Stavanger (HiS) fikk universitetsstatus etter vedtak i statsråd.

Universitetet har 12 383 studenter og 1 926 ansatte, og er organisert i seks fakulteter: Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS, fakultet for utøvende kunstfag og Det helsevitenskapelige fakultet. Arkeologisk museum er også en del av universitetet. Universitetet er også medeier i statsaksjeselskapet Norwegian Research Centre.

Universitetsområdet ligger på Ullandhaug og i Bjergsted[3] i Stavanger. De fleste institutt og avdelinger holder til på Ullandhaug, men Fakultet for utøvende kunstfag er i Bjergsted. Rektor er Klaus Mohn.

I 2023 var UiS tredje beste universitet i Norge, rangert etter forskningsproduksjon per vitenskapelig ansatt.[4]

To av de ti mest populære studiene i Norge i 2024, rangert etter førstevalgssøkere per studieplass, var UiS-studier. [5]

Rogaland distriktshøgskole ble opprettet i 1969. De første årene var undervisningen spredt i vanlige hus sentralt i Stavanger, men ca. 1975 ble de første moderne byggene åpnet på Ullandhaug.

Høgskolesenteret i Rogaland (HSR) ble opprettet i 1986 ved sammenslåing av RDH og Stavanger ingeniørhøgskole. Røde Kors sykepleierskole og Stavanger Sanitetsforenings sykepleierskole fusjonerte til Stavanger sykepleierhøgskole i 1988. Senere fusjonerte Stavanger sykepleierhøgskole med Sosialhøgskolen i Stavanger til en stor Avdeling for helse- og sosialfag i den nyopprettede Høgskolen i Stavanger (HiS).

Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble formelt etablert 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte til en institusjon. De syv institusjonene var Høgskolesenteret i Rogaland (tidligere Rogaland Distriktshøgskole og Stavanger Ingeniørhøgskole), Norsk Hotellhøgskole, Stavanger Lærerhøgskole, Rogaland Musikkonservatorium, Sosialhøgskolen i Stavanger, Stavanger Sykepleierhøgskole og Den norske kirkes menighetshøgskole.

I 2000 vedtok HiS en strategi med mål om å bli universitet i løpet av fire år. Ifølge retningslinjene til Mjøsutvalget (1997–2000) måtte et universitet kunne dele ut fire doktorgrader. HiS kunne alt gjøre dette innen petroleumsteknologi og offshoreteknologi og startet dermed arbeidet med å få godkjenning for ytterligere to. Juni 2003 fikk de retten til å dele ut doktorgrad innen spesialpedagogikk og risikostyring/samfunnsikkerhet. Samme måned sendte de inn søknad om å bli godkjent som universitet. I august 2004 godkjente NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) søknaden og oktober ble den formelt godkjent av Kongen i statsråd. 29. oktober 2004 holdt statsminister Kjell Magne Bondevik og utdanningsminister Kristin Clemet pressekonferanse på HiS, hvor de informerte om vedtaket, og at HiS fra 1. januar 2005 skulle bli Universitetet i Stavanger. 17. januar 2005 ble Universitetet i Stavanger offisielt åpnet av Kong Harald V.

Universitetet i Stavanger er det norske medlemmet i universitetsalliansen European Consortium of Innovative Universities (ECIU).

Marit Boyesen ble valgt som rektor i 2011 og gjenvalgt i 2016. Klaus Mohn ble i styremøte i desember 2018 ansatt som rektor for et åremål på fire år. Han tiltrådte1. august 2019 og startet på sin andre periode 1. august 2023.[6]

Rektorer ved HiS og UiS

[rediger | rediger kilde]
  • 1994-2000: Erik Leif Eriksen
  • 2000-2003: Per Dahl
  • 2003-2007: Ivar Langen (HiS til 2005)
  • 2007-2011: Aslaug Mikkelsen
  • 2011- 2015: Marit Boyesen
  • 2016-2019 Marit Boyesen (gjenvalgt)
    • Dag Husebø (prorektor)
  • 2019 - 2023 Klaus Mohn
    • Merete Vadla Madland (prorektor for forskning)
    • Astrid Birgitte Eggen (prorektor for utdanning)
    • Rune Dahl Fitjar (prorektor for innovasjon og samfunn)
  • 2023 - Klaus Mohn
    • Merete Vadla Madland (prorektor for forskning)
    • Bjørg Oftedal (prorektor for utdanning)
    • Marte Cecilie W. Solheim (prorektor for innovasjon og samfunn)

Direktører ved HiS og UiS

[rediger | rediger kilde]

Forskning

[rediger | rediger kilde]

Siden UiS fikk universitetsstatus i 2004 har universitetet år for år økt forskningsproduksjonen. I 2023 var UiS Norges tredje beste universitet rangert etter forskningsproduksjon, målt i publiseringspoeng per vitenskapelig ansatt, ifølge Database for statistikk om høyere utdanning. Forskningsproduksjonen økte med 4,5 prosent fra året før. [7]

Forskningen ved UiS foregår i tilknytning til doktorgradsprogrammer, forskningssentre, programområder for forskning og en rekke større og mindre forskningsprosjekter.

Forskningssentre

[rediger | rediger kilde]
  • Læringsmiljøsenteret (Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning)
  • Lesesenteret (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking)
  • Nasjonalt senter for økt oljeutvinning (IOR-senteret)[8]
  • SEROS – Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet
  • CIAM – Senter for industriell teknologi og driftsledelse
  • Campusområdet på Ullandhaug
    CORE – Centre for Organelle Research/Senter for organelleforskning
  • Norsk senter for offshore vind energi (NORCOWE)
  • Presenter (forsker på sykefravær, inkludering og arbeidsrettet rehabilitering)
  • SAFER – Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research
  • Senter for bærekraftig energi (Cense)
  • Senter for innovasjonsforskning
  • Senter for økt oljeutvinning (Corec)
  • Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten (SHARE)
  • Kunnskapssenter for utdanning
  • Greenhouse: Senter for miljøhumaniora

Fakulteter og institutter

[rediger | rediger kilde]

Universitetet består av seks fakulteter med underliggende institutt og sentre, og et museum.

  • Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
    • Institutt for grunnskolelæreutdanning, idrett og spesialpedagogikk
    • Institutt for barnehagelærerutdanning
    • Institutt for kultur- og språkvitenskap
    • Lesesenteret (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking)
    • Læringsmiljøsenteret (Nasjonalt senter for læringsmiljø og atfedsforskning)
    • FILIORUM - Senter for barnehageforskning
  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet
    • Institutt for sosialfag
    • NHS – Institutt for ledelse og tjenesteutvikling (tidligere Norsk hotellhøgskole)
    • Institutt for medie- og samfunnsfag
    • Nettverk for kjønnsforskning
  • Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
    • Institutt for data- og elektroteknikk
    • Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging
    • Institutt for konstruksjons-teknikk og materialteknologi
    • Institutt for matematikk og naturvitskap
    • Institutt for petroleumsteknologi
  • Fakultet for utøvende kunstfag
  • Handelshøgskolen ved UiS
  • Det helsevitenskapelige fakultet
    • Avdeling for folkehelse
    • Avdeling for kvalitet og helseteknologi
    • Avdeling for omsorg og etikk
  • Arkeologisk museum

Tidsskrift utgitt i perioden 2004 - 2014. Det var en videreføring av tidligere tidsskrift med historie tilbake til 1987. Tidsskriftet ble laget av strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS, med Anne Iren Selnes som redaktør. Tidsskriftet dekket forskning, formidling, undervisning og samfunnskontakt. I 2009 hadde tidsskriftet et opplag på 9000.

Priser
  • 2008: Kommunikasjonsprisen: Andrepremie i klassen «Beste foto»[9][10]
  • 2005: Kommunikasjonsprisen: Førstepremie i klassen «Beste forside»[11]
  • 2004: Kommunikasjonsprisen: Andrepremie i klassen «Beste forside» (bladet Monitor)[12]
Tidligere navn
  • 1996–2004: Monitor
  • 1993–1996: Nytt fra HIS : nytt fra høgskolene i Stavanger: Høgskolesenteret i Rogaland, Sosialhøgskolen, Stavanger lærarhøgskole, Stavanger sykepleierhøgskole, Norsk hotellhøgskole, Rogaland musikkonservatorium
  • 1987–1993: Nytt fra HSR
  • 1986–1987: Nytt fra Høgskolesenteret i Rogaland
  • 1978–1986: Nytt fra Rogaland distriktshøgskole

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Totalt antall registrerte studenter ifølge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier ifølge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ «Campus Bjergsted | Universitetet i Stavanger». www.uis.no. 16. september 2020. Besøkt 30. august 2024. 
  4. ^ Database for statistikk for høyere utdanning. «Utvalgte nøkkeltall per institusjon». Besøkt 30. august 2024. 
  5. ^ Samordnet opptak (26. april 2024). «Samordnet opptak» (PDF). Samordnet opptak. Besøkt 29. august 2024. 
  6. ^ Nyhetssjef, Kjell-Ivar Gilje Grøndal Journalist Ellen Kongsnes. «Klaus Mohn er ansatt som ny rektor ved UiS – lover mer fart». Aftenbladet. Besøkt 6. desember 2018. 
  7. ^ Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (u.d.). «Utvalgte nøkkeltall per institusjon». Kunnskapsdepartementet. Besøkt 30. august 2024. 
  8. ^ «The National IOR Centre of Norway - Research centres - Research and PhD studies - UiS». www.uis.no (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. juli 2014. Besøkt 15. mars 2017. 
  9. ^ kommunikasjon.no: Spesialklassene for bedriftsblader 2008 Arkivert 28. desember 2010 hos Wayback Machine.
  10. ^ uis.no: Pris til UniverS Arkivert 16. desember 2011 hos Wayback Machine.
  11. ^ kommunikasjon.no: Kommunikasjonsprisen 2005[død lenke]
  12. ^ kommunikasjon.no: Kommunikasjonsprisen 2004 Arkivert 9. mars 2016 hos Wayback Machine. (pdf)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]