Oslomet – storbyuniversitetet

Oslomet – storbyuniversitetet
Grunnlagt		1. august 2011; 13 år siden (2011-08-01) (som høgskole) 12. januar 2018; 6 år siden (2018-01-12) (som universitet)
Type		Universitet
Rektor		Christen Krogh
Beliggenhet		Oslo og Kjeller
Studenter		20 000
Ansatte		2 100
Medlemskap		European University Association[1] ORCID (2023)[2] Coalition for Advancing Research Assessment[3] EBLIDA[4] Universitets- og høgskolerådet[5]
Org.nummer		997058925
Nettsted		http://www.oslomet.no
Erstatter		Høgskolen i Oslo og Akershus, Sosialhøyskolen i Oslo
Oslomet – storbyuniversitetet 59°55′19″N 10°44′00″Ø

Oslomet – storbyuniversitetet,^[6] tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er et norsk statlig universitet med studiesteder i Oslo kommune (studiested Pilestredet) og Lillestrøm kommune (studiested Kjeller). Universitetet vedtok i april 2020 at det skal ha to fullverdige campuser i Oslo og på Romerike, noe som innebærer at en stor del av virksomheten skal flyttes ut av Oslo.^[7] Oslomet driver forskning og utdanning innen samfunnsvitenskap, helsefag, lærerutdanning, teknologi, kunst og design. Universitetet har (2019) rundt 1 400 akademisk ansatte, rundt 20 000 studenter og rundt 800 teknisk-administrativt ansatte.

HiOA ble etablert 1. august 2011 ved at de tidligere statlige høgskolene Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus ble slått sammen, og var den største høgskolen i Norge; begge høgskolene var resultat av Høgskolereformen i 1994 og var dannet ved fusjoner av til sammen 25 tidligere høyskoler i Osloregionen. I 2014 og 2016 ble de tidligere selvstendige statlige forskningsinstituttene Arbeidsforskningsinstituttet, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Norsk institutt for by- og regionforskning og Statens institutt for forbruksforskning slått sammen med HiOA,^[8] som dermed ble et av de største forskningsmiljøene innen samfunnsvitenskapelig forskning i Norge. HiOA ble omgjort til universitet ved beslutning i statsråd 12. januar 2018 og fikk navnet Oslomet – storbyuniversitetet.^[6]

Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk) ble begge etablert ved fusjoner av en rekke mindre høyskoler i Osloregionen i forbindelse med høgskolereformen i 1994; Høgskolen i Oslo ble dannet ved fusjon av 20 høyskoler og Høgskolen i Akershus bestod av fem tidligere høyskoler; fra 1994 var Høgskolen i Oslo Norges største høgskole. Disse høyskolene og deres forløpere representerte en rekke til dels svært ulike tradisjoner og yrker, men hadde i hovedtrekk tradisjonelt fokus på praktiske profesjonsutdannelser, herunder ingeniør-, lærer- og sykepleierutdannelse. Mange av forløperinstitusjonene var fagskoler som fikk høyskolestatus i 1970- og 1980-årene.^[9] De eldste av forløperne er Christiania tekniske skole (1873) og Den kvindelige industriskole i Christiania (1875).

Etter høgskolereformen gjennomgikk Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus en gradvis akademisering; virkeområdet ble utvidet til flere tradisjonelt akademiske disipliner, forskningsvirksomheten ble styrket, undervisningen i eksisterende fag ble over tid i større grad forskningsbasert, høgskolene la større vekt på akademiske kvalifikasjoner i sin rekruttering og studietilbudet ble utvidet til å omfatte utdannelse på hovedfags- og i en viss grad på doktorgradsnivå.

Fra 1995 var høgskolene også underlagt samme lov som universitetene, og fikk blant annet rett til å bruke professortittelen; de formelle forskjellene mellom universiteter og høyskoler, som tidligere hadde vært betydelige, ble frem mot årtusenskiftet sterkt redusert. Tidligere hadde de to høgskolene flest ansatte på høgskolelektornivå, den laveste akademiske stillingen, men gjennom kompetanseheving og særlig nyrekruttering av høyere kvalifiserte akademikere har andelen førsteamanuenser og professorer økt betydelig etter årtusenskiftet. Dette var særlig tilfelle ved den daværende Høgskolen i Oslo, men i mindre grad ved Høgskolen i Akershus. Utviklingen av høyskolene siden 1990-årene er i stor grad sammenlignbar med utviklingen av f.eks. britiske polytekniske skoler til såkalte «nye universiteter» i samme tidsrom.

I 2011 fusjonerte Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, og dannet Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som dermed ble Norges klart største høgskole. I 2014 fusjonerte denne institusjonen også med to samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), som ble organisert som autonome institutter innenfor HiOA, organisert innen paraplyen Senter for arbeids- og velferdsforskning.^[10] I 2016 gikk også Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) inn i HiOA.^[11] Gjennom innlemmelsen av disse fire store og veletablerte forskningsinstituttene med en forskningstradisjon tilbake til 1960-årene ble forskningsvirksomheten ved HiOA som helhet vesentlig utvidet.

HiOA leverte 22. februar 2017 søknad om universitetsakkreditering til NOKUT, med mål om å oppnå universitetsstatus innen kort tid.^[12] HiOA sendte den endelige søknaden til Kunnskapsdepartementet 15. desember 2017, etter at NOKUT hadde konkludert med at institusjonen oppfylte vilkårene for universitetsstatus. 12. januar 2018 vedtok regjeringen å tildele høgskolen universitetsstatus med virkning fra samme dag.^[13]

Den daværende høgskolen gjennomførte en lengre prosess om navnevalg ved vellykket universitetssøknad, der navnene Aker universitet, Nova universitet og Profesjonsuniversitetet var de opprinnelige finalistene. Senere ble navnet «OsloMet – Storbyuniversitetet» lansert av rektor Curt Rice, og høgskolestyret vedtok å foreslå dette navnet med denne skrivemåten overfor Kunnskapsdepartementet med knappest mulig flertall (6–5).^[14] Navnet ble kritisert av Språkrådet og andre;^[15] 18. januar 2018 uttalte Språkrådet at den korrekte skrivemåten for navnet etter offisiell rettskrivning er «Oslomet – storbyuniversitetet», og anbefalte alle å bruke denne skrivemåten; navnet er skrevet slik i den offisielle listen over navn på statsorganer.^[6][16][17] Språkdirektør Åse Wetås uttalte at «det er i strid med norske rettskrivingsregler med store bokstaver midt i ord eller navn. Oslomet er en statlig institusjon som skal følge rettskrivingsregler».^[17] Språkrådet presiserte at offentlig ansatte er lovpålagt å skrive navnet Oslomet – storbyuniversitetet i tråd med offisiell rettskriving som fastsatt av Språkrådet.^[18] I 2019 la kulturminister Trine Skei Grande frem forslag til ny språklov som gav Språkrådet myndighet til å forby uheldige navn på statlige organer, og nevnte Oslomet som eksempel i media. Kulturministeren uttalte at «statsorgan må følge norske rettskrivningsregler» og at hun «håper å sette en standard»; hun presiserte at loven ikke vil få tilbakevirkende kraft for institusjoner som Oslomet, men at det «går jo an å tenke seg om en gang til».^[19][20] Prop. 108 L uttalte at det i gjeldende rett «må regnes som en bindende forutsetning at navn på statlige institusjoner skal følge offisielle rettskrivnings- og skriveregler».^[21] I språkloven som trådte i kraft i 2022 fastslår § 19 at det er Språkrådet som forvalter den offisielle rettskrivningen for bokmål og nynorsk, mens § 10 fastslår at «offentlege organ skal følgje den offisielle rettskrivinga for bokmål og nynorsk» og videre at også institusjonenes navn «skal følgje offisiell rettskriving».^[22] Dette innebærer at Oslomet og andre offentlige virksomheter er lovpålagt å skrive navnet Oslomet med liten «m» fordi denne rettskrivningen er fastsatt av Språkrådet i medhold av loven.^[6] En lederartikkel i Aftenposten i 2021 påpekte at «fortsatt bruker institusjonen selv skrivemåten OsloMet, i strid med norske rettskrivningsregler. Dette ligner logospråk av typen 'iPhone' eller 'WhatsApp'».^[23] I 2022 uttalte språkdirektør Åse Wetås at navnet Oslomet ikke ville blitt godkjent etter at språkloven trådte i kraft fordi det ikke oppfyller lovens kvalitetskrav til gode norske navn.^[24]

Oslomet har to studiesteder: Studiested Pilestredet (Frydenlund, Pilestredet park og Holbergs plass) og studiested Kjeller.^[25]

De fleste av universitetets studietilbud er profesjonsutdanninger. Universitetet har halvårs- og årsstudier, over 50 bachelorstudier, 25 masterstudier og en rekke etter- og videreutdanningstilbud. I tillegg har Oslomet fem doktorgradsprogrammer og et førstelektorprogram.

Universitetet har fire fakulteter som er delt inn i følgende institutter:

• Fakultet for helsevitenskap
  • Institutt for atferdsvitenskap
  • Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag
  • Institutt for fysioterapi
  • Institutt for naturvitenskapelige helsefag
  • Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
• Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
  • Institutt for barnehagelærerutdanning
  • Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
  • Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
  • Institutt for yrkesfaglærerutdanning
• Fakultet for samfunnsvitenskap
  • Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag
  • Institutt for journalistikk og mediefag
  • Institutt for sosialfag
  • Handelshøyskolen
• Fakultet for teknologi, kunst og design
  • Institutt for bygg- og energiteknikk
  • Institutt for estetiske fag
  • Institutt for maskin, elektronikk og kjemi
  • Institutt for informasjonsteknologi
  • Institutt for produktdesign

I tillegg finnes tre sentre:

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)
• Senter for profesjonsstudier (SPS)
• Senter for velferds- og arbeidslivsforskning som ble utvidet med tidligere selvstendige forskningsinstitutter
  • Arbeidsforskningsinstituttet (fra 2014)
  • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (fra 2014)
  • Norsk institutt for by- og regionforskning (fra 2016)
  • Statens institutt for forbruksforskning (fra 2016)

Senter for tverrfaglig medieforsking er ikke en egen enhet, men et virtuelt forskningssenter der Oslomet – storbyuniversitetet er vertsinstitusjon.^[26]

Kari Toverud Jensen var første rektor ved den sammenslåtte Høgskolen i Oslo og Akershus 2011–2015. Curt Rice ble ansatt på åremål som rektor ved HiOA/Oslomet for perioden 2015–2019.^[27] I 2018 fikk Rice fornyet sitt åremål; den nye perioden løper fra 2019 frem til 2023.^[28] Universitetsledelsen omfatter i tillegg til rektor en prorektor og en viserektor.

Virksomheten er fordelt på flere bygninger, blant annet på universitetsområdet i Pilestredet i Oslo og på Kjeller. Alle bygninger er oppkalt etter kvinner som har vært viktige i institusjonens historie:^[29]

• Andrea Arntzens hus
• Eva Balkes hus
• Henriette Bie Lorentzens hus
• Gerd Hagens hus
• Elisabeth Lampes hus
• Katti Anker Møllers hus
• Anna Sethnes hus
• Karethe Johnsens hus

Viten og snakkis er en podkast som gis ut av Oslomet – storbyuniversitetet. Her intervjues ulike fagfolk og eksperter tilknyttet skolen, om en rekke aktuelle temaer. Hovedmålgruppen er alle samfunnsinteresserte borgere, som ønsker å høre fageksperter uttale seg om sine fagfelt - gjerne knyttet opp mot tidsaktuelle temaer.^[30][31]

• Offisielt nettsted
• Podkasten Viten og snakkis utgitt av Oslomet