Kvalifisert flertall

Kvalifisert flertall oppnås i en forsamling dersom en på forhånd tallfestet majoritet i en forsamling stemmer for noe. Det kvalifiserte flertallet er ofte ⅔ hvis ikke annet er spesifisert, men kan også være ¾ eller 9/10. Dersom det nødvendige flertallet bare er mer enn 50 % av de avgitte stemmene kalles dette alminnelig flertall.

I aksjeloven § 5-19 er kvalifisert flertall minst 90 % av aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.^[1] Grunnlovsendringer i Norge krever kvalifisert flertall på ⅔, og ved suverenitetsavståelse kreves ¾ flertall samt at ⅔ av stortingsrepresentantene er til stede.^[2]

Begrepet kvalifisert flertall kan brukes om alle krav til en majoritet som er mer vidtgående enn kravet til alminnelig flertall. Ved folkeavstemninger i Sveits er det eksempelvis krav om at det skal være et flertall for en sak i hele befolkningen samtidig med at det kreves at det også er flertall for saken i et flertall av landets kantoner. Slik kan det også være i organisasjoner. Det kan da være krav om flertall i blant de avgitte stemmer i en uravstemning, samtidig som det kreves flertall for saken i et flertall av organisasjonsleddene. I Hellas velges presidenten med kvalifisert flertall av nasjonalforsamlingen.^[3]

Kvalifisert flertall kreves gjerne i saker som er av stor betydning for en organisasjon, eksempelvis endringer i vedtekter og forretningsorden, eller utvidelse eller nedleggelse av en organisasjon. Avholdende eller blanke stemmer telles normalt ikke, hvis ikke annet er angitt i organisasjonens vedtekter.