Kritt (geologi)
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning | ||
| Neogen | 0 Slam | |
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 Kalkstein | ||
| Jura | ||
| Trias | 200 Sandstein 251 | |
| Perm | ||
| Karbon | 300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød) | |
| Devon | ||
| 400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys) | ||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 Sandstein | ||
Kritt er den yngste perioden i jordens mellomalder. Den begynte for 145.5 ± 4 millioner år siden og sluttet ved overgangen mellom mesozoikum og kenozoikum for 65.5 ± 0.3 millioner år siden (Kritt-paleogen-utryddelsen).[1] Krittiden ble definert av d’Omalius ’Halloy i Frankrike i 1823 og oppkalt etter bergarten kritt.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Kritt deles i epokene tidlig kritt og sen kritt, som igjen deles i følgende aldre (årstall i millioner år før nåtid):
Tidlig kritt
[rediger | rediger kilde]- Berrias (Ber) 144–137
- Valangin (Vig) 137–132
- Hauteriv (Hau) 132–127
- Barrem (Brm) 127–121
- Apt (Apt) 121–112
- Alba (Alb) 112–99
Sen kritt
[rediger | rediger kilde]- Cenoman (Cen) 99–94
- Turon (Tur) 94–89
- Coniac (Con) 89–86
- Santon (San) 86–84
- Campan (Cmp) 84–71
- Maastricht (Maa) 71–65
Tektonikk
[rediger | rediger kilde]Afrika og India hadde blitt løsrevet fra resten av Gondwana, dvs. fra de fremtidige kontinentene Antarktis, Australia og Sør-Amerika, som fortsatt hang sammen.
Atlanterhavet økte i omfang, mens Tethyshavet skrumpet inn.
Bergarter
[rediger | rediger kilde]På grunn av det høye havnivået i kritt er marine avleiringer som krittslam den dominerende bergarten.
Klima
[rediger | rediger kilde]Kritt var kjennetegnet av veldig varmt klima.
Det fantes ingen sammenhengende isdekkede områder, ikke en gang ved polene, der havtemperaturen antas å ha vært rundt 17 °C.
Planteliv
[rediger | rediger kilde]Blomsterplanter dominerte for første gang floraen, og har gjort det siden.
Dyreliv
[rediger | rediger kilde]Dinosaurer dominerte på land, mens marine krypdyr som plesiosaurer, ichthyosaurer, thalattosuchier, mosasaurer og skalldyr som ammonitter og belemnitter dominerte i havet, men samtlige døde ut i slutten av kritt. Andre artsrike grupper var armfotinger, muslinger, pigghuder og egentlige beinfisker. Fugler og pattedyr fantes, men hadde lav diversitet. Faunaen av insekter hadde fått et nokså «moderne» preg, en del nålevende slekter kjennes tilbake til kritt, men noen grupper som er dominerende i dag (særlig sommerfugler, bier og maur) mangler eller er ganske fåtallige fra kritt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ F.M. Gradstein, F.M, J.G. Ogg, A.G. Smith, & al. (2004): A Geologic Time Scale 2004. Cambridge University Press PDF Arkivert 1. november 2013 hos Wayback Machine.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
- Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Cretaceous – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Palaeos.com – «The Cretaceous Period».
