Kristian Biong
| Kristian Biong | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. nov. 1870[1][2][3] Ullensaker | ||
| Død | 31. aug. 1959[2][3] (88 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Barn | Henrik Nissen Biong | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Kristian Hjalmar Biong (født 23. november 1870, død 31. august 1959) var en norsk arkitekt. Han ble av sin samtid regnet som en av landets fremste arkitekter, og var blant annet formann i Norske arkitekters landsforbund. Han etterlot seg en lang rekke offentlige og private bygg, blant andre Blakstad Asyl, Veum Asyl, Kongevillaen på Voksenkollen og Villa Sole på Jessheim.
Liv og arbeid
[rediger | rediger kilde]Biong begynte sin utdannelse ved Kunst og Håndverksskolen, før han reiste til England i 1895 for å studere videre. I årene 1895 til 1900 foretok han flere studiereiser på stipend til Nederland, Belgia og Frankrike, før han i 1900 slo seg ned som praktiserende arkitekt i Oslo og startet eget kontor.
Han var en svært produktiv arkitekt. Blant hans mest kjente bygg er Grefsen og Ris høyere skoler, dr. Dedichens private asyl i Østre Aker (i dag Trosterud), Blakstad og Veum Asyl, Vardaasen og Landeskogen sanatorier, tuberkulosehjemmet Marie Plahtes Minde, Den norske Creditbank og AS Realbankgården i Oslo samt Psykiatrisk klinikk på Vinderen. Biong vant også konkurransen om kongevillaen på Voksenkollen.
I avisutklipp og artikler funnet i Nasjonalbibliotekets utklippsbøker skildres han som et høyt ansett medlem av arkitektstanden. Da han i 1930 avsluttet sin fire år lange periode som formann i Norske arkitekters landsforbund, ble det i Byggekunst trykket et takkeskriv, forfattet av Harald Aars, hvor han blir beskrevet som en beskjeden, sindig og klok mann – og «Han utviklet sig raskt til å bli en av de dyktigste formenn landsstyret har hatt». Aars vektlegger spesielt Biongs rolle i de beslutninger som ble tatt på landsmøtet på Lillehammer i 1927 – vedtagelse av etiske regler, omordning av Byggekunsts organisasjon og dets forhold til landsstyret, medlemskap i det internasjonale forbundet C.P.I.A, og hans initiativ til dannelsen av NALs driftsfond.
Biong var dessuten aktiv i flere tillitsverv og forstanderskap, blant annet i Akers Fasaderåd, Aker bygningskommisjon og styret for Oslo gårdeierforening. Blant andre verv nevnes han i representantskapet i Borregard og i Kristiania Hypotek- og Realcreditbank, samt hans rolle i forstanderskapet for Kunst- og Håndverksskolen.
Kristian Biong mottok for den Den norske Creditbanks gård, Kirkegata 21 i 1928 Houens fonds diplom for fremragende arkitektur.
Biong Arkitekter
[rediger | rediger kilde]Kristian Biong etablerte Biong Arkitekter mellom 1898 og 1900, et firma som lever den dag i dag og således er et av Norges eldste aktive arkitektkontorer. Kontoret drev han fra 1930 sammen med sin sønn, og da gikk under navnet Biong & Biong AS. Navnet ble beholdt frem til 1996, selv om eierstrukturen ble endret i 1986. Firmaet endret i 1996 navn til Biong Arkitekter. Et av kontorets mest kjente moderne bygg er Vikingskipet på Hamar.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 10126271[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Kristian Hjalmar Biong, Norsk kunstnerleksikon ID Kristian_Hjalmar_Biong, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, oppført som Kristian Hjalmar Biong, KulturNav-ID 4b8664e4-eef8-4ee5-9b0a-986360e2f96e, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Nasjonalbibliotekets utklippsbøker, U1178/49 – 30/33 – 393/25 – 781/98.99 – 786/104, U1179/113.115, U1406/87
- Oslo- Arkitektur- og dekorativ Kunst 1910, 73-79 – www.biong-arkitekter.no Biong arkitekter
- Kristian Hjalmar Biong i Norsk kunstnerleksikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Henrik Nissen d.y.: Kristian Biong 80 år (Byggekunst nr. 11/1950]